Sånn reduserer du miljøgifter til barna fra maten

Barna er mer utsatt fordi kroppene deres er i utvikling og mindre enn voksne kropper. Barn spiser og drikker langt mer i forhold til kroppsstørrelsen sin. Det gjør konsentrasjonen av mikroplast og miljøgifter større enn hos oss voksne. Studier har funnet mer mikroplast i avføringen til barn enn voksne, særlig PET-plast, som vi finner i brusflasker og resirkulerte tekstiler.

Vi kan ikke unngå mikroplast og miljøgifter helt, men ved å vite om kildene til dem kan vi gjøre noen smarte valg og redusere dem.

Bytt ut eller reduser ferdigmat og hermetikk. Mat i plast- og hermetikkemballasje kan inneholde både mikroplast og skadelige stoffer. Det gjelder også tuber, og lokk på glassbeholdere og glassflasker. Det er særlig bisfenol a (BPA), et forbudt stoff som det er gjort funn av i klemmeposer og barnematglass tidligere, men åtte år etter forbudet ble innført viste endelig tester BPA-frie barnematprodukter i 2026.

Et kosthold med hermetisk mat og ferdigmat som pizza og hamburger er assosiert med høyere PFAS-innhold i blodet hos norske tenåringer, antakelig fra emballasjen eller forurensning i løpet av produksjonen. Pappkartonger til juice og melk inneholder også et belegg på innsiden, men Mattilsynet opplyser i en e-post til Framtiden i våre hender at disse «gjerne er et plastbelegg som ikke inneholder bisfenol a».

Det finnes et EU-krav for hvor mye BPA som er tillatt å lekke fra emballasjen til maten. Men denne grenseverdien tillater mer enn hva EFSA (EUs mattrygghetsorgan) mener er et trygt nivå som vi kan få i oss av BPA fra maten. Selv om et produkt er merket med BPA-fritt, kan det inneholde andre bisfenoler som også er problematiske.

Oppbevar i glass. Matvarer som kommer i plastemballasje, kan du flytte over i glassbeholdere og andre plastfrie emballasjer for å forhindre at mikroplasten lekker over i maten. Rot frem den gamle osteklokken og bivoksarkene.

Bytt til tåteflasker, drikkeflasker og matbokser i glass og stål. Drikkeflasker, asjetter, bestikk og matbokser i plast kan flasse mikroplast. Ikke glem tåteflasken i polypropylenplast og smokken, her finnes det gode produkter i glass og naturgummi. Plast-tåteflasker er mest vanlig å bruke, og kokes gjerne for sterilisering og flasker fylles med kokende vann før det blandes med morsmelkerstatning. Det kokende vannet gjør at mikro- og nanoplast frigjøres og er en kilde til mikroplastforurensning for flaskedrikkende barn.

Ofte vil du se mat- og drikkeprodukter i silikon. Dette er et bedre alternativ enn plast, ettersom det etter all sannsynlighet ikke inneholder BPA og ftalater, men vær obs på at det finnes ulike kvaliteter innen silikon, med tanke på hva de tåler av varme og kan slippe ut av stoffer. Velg produkter i kvalitet, gjerne matvaregodkjent og platinaherdet, fra norske forhandlere.

Sterilisere tåteflasker, smokker og pumpeutstyr i plast? Forskere anbefaler å skylle flasker tre ganger etter sterilisering/koking med kokt og avkjølt vann. Morsmelkerstatningen bør blandes og avkjøles i steril beholder uten plast før den går i flasken. PS: Har du glassflasker? Ikke kok med plastdelene, men kok hver for seg.

Velg økologisk når det er mulig. Da unngår du eventuelle rester av kjemiske sprøytegifter. Frukt og grønt er matvarene som oftest inneholder giftrester fra dyrkingen. Rosiner, bær og sitrusfrukter er populært hos barn og på topp når det gjelder giftrester. De fleste butikker har vanlige varer som poteter, gulrøtter, agurk, epler, bananer og sitroner som økologisk, i tillegg til melk, smør, egg og mel. Store matbutikker har ofte et bredere utvalg. Finner du ikke økologisk eller det er for kostbart, se etter norsk eller EU-dyrkete produkter, disse har generelt mindre funn av rester enn frukt og grønt dyrket ellers i verden.

Vær bevisst på matvarer med miljøgifter og tungmetaller. Miljøgifter som dioksiner, furaner og PCBer får vi i oss hovedsakelig fra mat som er forurenset fra miljøet eller fra dyr og fisk som har spist forurenset fôr. Kjøtt, meieriprodukter og spesielt fet sjømat stikker seg ut med høyest innhold av disse stoffene, ifølge Vitenskapskomiteen.

Til små barn anbefaler Helsedirektoratet en maksgrense på 5-6 dl med meieriprodukter daglig.

Mengden fet fisk i barns kosthold er omdiskutert. Vitenskapskomiteen konkluderer med at helsefordelene fra disse matvarene veier opp for risikoen fra miljøgiftene. Men en rekke norske forskere uttaler at barn bør spise mindre fisk, på grunn av miljøgiftinnholdet. 

Helsemyndighetene anbefaler imidlertid ikke å utelate hele matvaregrupper, fordi kropper i utvikling er avhengig av næringsrik mat. Det finnes heller ingen offisielle råd om begrensninger av fet fisk for barn, utover at fiskelever frarådes barn, gravide og ammende, utover en generell anbefaling om at barn mellom to til fem år bør spise 2-3 fiskeretter i uka, hvor det varieres mellom mager og fet fisk.

Det er også verdt å merke seg at Mattilsynet anbefaler å unngå rismelk og riskaker til barn under seks år, på grunn av høye funn av tungmetallet uorganisk arsen.

I tillegg fraråder Mattilsynet barn under ti år å spise lever som middagsmat og gi barn under tre år tørket frukt, som rosiner og aprikoser, med tilsatt sulfitt. Se etter økologisk tørket frukt, som er fritt for sulfitt.

Tips/tommelfingerregler:

• Ikke varm opp mat og drikke i plast.
• Dropp hermetikk og ferdigmat i plast.
• Oppbevar mat i glassbeholdere, gjerne med lokk i glass eller tre.
• Matbokser, drikkeflasker og tåteflasker i metall, glass eller silikon (BPA-fritt er ikke nødvendigvis godt nok).
• Lag mat på og med redskaper uten plast.
• Velg råvarer fremfor ferdigmat.
• Velg økologisk når du kan, gjerne frukt og grønt.
• Følg kostrådene og anbefalinger fra myndighetene rundt meieri, kjøtt og fisk, og varier mellom fet og mager fisk.

Se mer i sakene slik får du i deg mindre mikroplast og slik unngår du miljøgifter på kjøkkenet.