Matmyter du ikke må bli lurt av

Senterpartiet og Fremskrittspartiet har gått hardt ut mot kostrådene og mot Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge 2026. Rapporten viser at det mest effektive klimatiltaket er at nordmenn spiser i tråd med kostrådene – dette har direktoratet allerede pekt på i flere år.

Gjennom sosiale medier og på NRKs Politisk kvarter 20. februar forsøker Senterpartiet å skape et inntrykk av at et forslag om kjøttavgift er like rundt hjørnet. Sannheten er at økt pris på rødt kjøtt relativt til andre matvarer er et av mange tiltak Miljødirektoratet peker på i sin årlige oppdatering av faktagrunnlaget for klimakutt. Blant de andre virkemidlene er et opplysningskontor i tråd med kostrådene, nye tilskudd for matvekster, omstillingsmidler til jordbruket og sunn skatteveksling, der økt moms på usunne varer brukes til å sette ned momsen på sunne varer.

Politikere fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet tegner et bilde av at «noen» står klare til å ta kjøttet fra folk, at kjøtt blir en luksusvare og at fjellbygder vil gro igjen, og både vrir på sannheter og flytter fokuset fra det som er viktig – hvordan flere nordmenn kan få råd til å spise sunt og klimavennlig samtidig som vi får mer matproduksjon på norske ressurser.

La oss rydde opp i noen av utspillene til Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum fra Politisk kvarter:

Påstand: Kjøtt kommer til å bli så dyrt at det kun er de rikeste som har råd til det:

Svar: Nei! Senterpartiet mener det er usosialt dersom kjøtt blir dyrere enn i dag – det vil ramme «de med lavest inntekt». Det som virkelig er usosialt er at lavinntektsfamilier i dag må bruke 39 % (!) av inntekten sin for å spise sunt. Mange rammes allerede slik matpolitikken er i dag, og det er ikke rettferdig at det er de med høy inntekt som har råd til å spise i tråd med kostrådene. 40 % av oss spiser allerede på linje med kostrådenes kjøttanbefaling på 350 gram kjøtt i uken. Det er ikke ekstremt, slik Senterpartiet vil ha oss til å tro. Vi trenger sunn skatteveksling, der økt moms på usunne varer brukes til å sette ned momsen på sunne varer.

Påstand: Matproduksjon i Nord-Norge skal legges ned:

Svar: Nei! Vi trenger landbruk i hele landet og bedre utnyttelse av beite enn i dag.

MIljødirektoratet viser til at ved en gjennomføring av tiltaket slik de foreslår vil opp mot halvparten av jordbruksarealene som i dag brukes til gras og beite gå ut av drift og gro igjen.

Vi mener det fortsatt er spesielt viktig å ta vare på beitearealer i hele landet. Det må løses med politikk som gjør det mer lønnsomt å bruke norske beite ressurser i stede for kraftfôr.

Påstand: Setre og fjell-landbruket vil gå ut av drift:

Svar: Nei! Sp framstiller det som at virkemidlene Miljødirektoratet foreslår vil legge ned det norske landbruket. De hopper bukk over at både direktorat og landbruksforskning er tydelige på at Norge kan øke selvforsyningsgraden samtidig som vi spiser i tråd med kostrådene.

Senterpartiet gir inntrykk av at dagens husdyrpolitikk består av dyr som beiter på Vestlandet og i Nord-Norge. Fakta er at vi importerer 860 000 tonn med matressurser som vi gir til husdyrene våre. Det er mat som kunne gitt energi og proteiner til mer enn tre millioner mennesker. Selv om kjøttforbruket totalt synker, øker etterspørselen etter kylling og svin – dyreslag som ikke beiter og som er helt avhengig av importert fôr.

Selv med flere landbruksministere fra Senterpartiet går tallene fortsatt nedover for både beitedyr og setring. Senterpartiet gjør klimatiltak og en eventuell kjøttavgift til syndebukk, mens sannheten er langt mer komplisert enn det, blant annet at landbrukspolitikken sliter med at målene for landbruket er vanskelig å forene: øke effektiviteten, landbruk over hele landet og holde produksjonen stabil – omtalt som landbrukets trilemma.

Påstand: Senterpartiet stiller seg bak «masse klimatiltak»:

Svar: Ok? Vi er helt enige i at vi må ha klimapolitikk som faktisk virker. Når Vedum på Politisk kvarter på NRK 20.2.26 skal ramse om hvilke klimatiltak han er for i landbruket, nevner han kun gjødselstiltak. Det er vel og bra, og mange viktige klimatiltak i jordbruket er også agronomiske gode tiltak. Men de har mikroskopisk effekt sammenliknet med kostholdstiltaket. Se graf fra Klimatiltak – 2026:

Hvis Senterpartiet og Fremskrittspartiet virkelig er opptatt av «vanlige folk», kan de heller fokusere på at:

• Sunnere mat må bli billigere.
• Frukt, grønt og korn må bli lettere å velge både i butikken og i hverdagen.
• Bønder som vil produsere mer av maten vi skal spise mer av, må få støtte av politikk som drar i samme retning.