Hopp til hovedinnhold

Klær

Framtiden i våre hender jobber for at klesindustrien skal bremse overproduksjonen og gi trygge arbeidsforhold for tekstilarbeiderne.

Foto: Martin Bernetti AFP/NTP
Foto: Creative commons UN Woman

Vi krever at tekstilarbeiderne skal få:

  • En lønn de kan leve av.
  • Trygge arbeidsforhold.

Vi krever at klesindustrien:

  • Bremser overproduksjonen
  • Får lavere miljøbelastning og ta ansvar for tekstilavfall.
  • Viser full åpenhet om leverandørkjeder og hvordan klærne blir laget. 

Globale leverandørkjeder

Mye av klærne vi kjøper produseres i Asia, ofte under uverdige forhold. Selskapene flytter produksjonen til land hvor lønningene er lavest, på bekostning av arbeidere og miljø. Manglende åpenhet om fabrikker og arbeidsforhold undergraver positiv endring.

Dårlige arbeidsforhold

Mange tekstilarbeidere tjener en luselønn, straffes hvis de organiserer seg, får sparken hvis de blir gravide eller blir seksuelt trakassert. Fagforeninger undertrykkes og næringslivet forsømmer sitt ansvar.

Klima- og miljøbelastning

Produksjon av tekstiler og sko står for 8 % av globale klimagassutslipp. Industrien har et høyt forbruk av vann og kjemikalier, forurenser jordsmonn og vannkilder og påvirker biologisk mangfold. 20-35 % av mikroplasten i havet kommer fra plastbaserte plagg.

Overforbruk av klær

Vi kjøper dobbelt så mye klær som på 1990-tallet. Moteindustrien fører til bruk og kast og mye tekstilavfall. 97 % av bruktklærne våre eksporteres. Bransjen lager altfor mye klær, i altfor dårlig kvalitet. Tyske forskere fra Hot or cool institute har kommet fram til at inntil 5 nye plagg i året er et bærekraftig forbruksnivå. I 2024 importerte den norske bransjen en mengde tilsvarende 50 plagg per nordmann.

Oppdateringer om klær

17. juni 2025

Regjeringen må komme med tekstilforslag

I avtalen mellom AP, SP og SV om revidert nasjonalbudsjett forpliktes regjeringen til å foreslå en kombinasjon av virkemidler for å redusere klimaeffekt fra tekstilforbruk, og merking av plast i klær nevnes spesifikt som ett av flere tiltak.

26. mai 2025

Tekstilavgiften anbefales

Ekspertgruppen for utredning av sirkulære virkemidler anbefaler en tekstilavgift på nye tekstiler i kombinasjon med økonomisk støtte til brukt og reparasjoner.

31. desember 2024

7000 er med på 5 plagg-kampanjen!

Godt over 7000 personer forpliktet seg til vår oppfordring om å begrense kjøp av nye klær til fem plagg. Sammen har vi faktisk spart 1500 tonn CO2-utslipp i 2024.

01. desember 2024

Tekstilavgift skal utredes

Budsjettavtalen mellom SV og regjeringen fastslår utredning av en egen tekstilavgift.

17. oktober 2024

Åpenhetsloven virker

Fast fashion-kjeden Lager 157 ble idømt kr 450 000 i bot for brudd på åpenhetsloven. Før åpenhetsloven kom på plass kunne Lager 157 og andre bedrifter som selger varer og tjenester til oss forbrukere la være å svare på spørsmål knyttet til menneskerettigheter. Men nå skal alle som spør et selskap om arbeidsforhold i deres leverandørkjeder få svar og selskaper vil forhåpentligvis ta skritt i retning mot at arbeiderne skal få en lønn å leve av og trygge arbeidsforhold.

05. april 2024

Brukthandelloven skrotes

Endelig blir det lettere å drive brukthandel i Norge! Med deres underskrifter har vi forsøkt å endre den utdaterte brukthandelloven. Loven krevde blant annet tungvint politigodkjenning og 14 dagers karantenetid for alle varer – etter at de ble skrevet inn for hånd. Heldigvis er nå loven fjernet for de aller fleste varer.

21. november 2023

Zara pålagt å svare oss om plastbruk

Kleskjeden Zara har nektet å gi oss informasjon om hvor mye plastklær de lager, og hvor mye mikroplast de slipper ut. Vi klaget dem inn til Miljøklagenemda og vi vant. 🎉Nå må Zara gi oss denne informasjonen! Innholdet kommer i vår nye plastrapport i løpet av vinteren. Les mer

10. oktober 2023

Strengere miljøkrav til klesselskapene

Regjeringsnedsatt arbeidsgruppe på mer miljøvennlige klær støtter våre krav om at plastklær må bli dyrere og at klesselskapene må betale for søppelet de skaper.

16. august 2023

Utredning av momsfritak for reparasjon og brukthandel på vei!

Etter at vi har mast i flere år vil regjeringen endelig utrede momsfritak for reparasjon og brukthandel. Les mer

27. juli 2023

✺ Gjennomslag

Vil endre brukthandelloven

I sommer sendte regjeringen ut et forslag på høring der de vil skrote den utdaterte brukthandelloven som gjør det vanskelig å selge brukte klær. TV2

14. juni 2023

KID signerer livreddende avtale for Pakistan

KID interiør sikrer fabrikkene for rundt 35 000 arbeidere som jobber ved deres 14 leverandører i Pakistan.

24. mai 2023

EU forbyr å ødelegge ubrukte klær

Dette er gode nyheter! Kleskjedene i Norge har tonnevis av usolgte klær som enten blir brent, eller sent ut av landet med mangelfull kontroll. Hvor stor denne overproduksjonen er vil de ikke fortelle oss. Nå kommer det endelig strengere regler, men Norge må gå foran og sørge for at kleskjedene bremser overproduksjonen og tar ansvar for avfallet de skaper. NRK.no

22. desember 2022

H&M blir pålagt å gi oss informasjon

I høst nektet H&M å oppgi hvor mye overproduserte klær de har da vi og Forbrukerrådet spurte. Nå blir de pålagt av miljøklagenemda å utlevere informasjonen.

15. desember 2022

✺ Gjennomslag

Tryggere klesindustri i Pakistan!

Tekstilarbeidere i Pakistan har nå fått en livreddende sikkerhetsavtale!

29. september 2022

Strengere miljøkrav for klesindustrien på vei!

Framtiden i våre hender fikk plass i utvalget nedsatt av regjeringen som skal lage nye miljøkrav. Vi kjemper for at kravene skal sørge for at en tidligere uregulert klesbransje tar ansvar for å redusere overproduksjon og klessøppel.

20. november 2022

Det blir enklere å drive brukthandel!

Regjeringa endrer brukthandelloven og gjør det enklere for frivillige organisasjoner å selge brukt.

01. juli 2022

✺ Gjennomslag

Åpenhetsloven er innført!

Vi foreslo og arbeidet for åpenhetsloven. Nå er loven innført!

21. april 2014

Sweatshop – tekstilindustriens skyggesider når ut til millioner

Sammen med Hacienda og Aftenposten lager vi en nett-serie der tre norske ungdommer reiser til Kambodsja for å møte dem som syr klærne våre. Mer enn 20 millioner ser nettserien og den blir solgt til TV-kanaler, og vist på festivaler og arrangementer over hele verden. I 2015 får serien Gullruten. Serien ble kalt en øyeåpner for en hel generasjon.

21. mars 2013

✺ Gjennomslag

Starten på åpne leverandørlister

Framtiden i våre hender har i årevis hatt et søkelys mot kleskjedenes hemmelighold. I mars 2013 offentliggjorde Varner Gruppen og H&M sine leverandørlister, en milepæl innen arbeidet med tekstilarbeideres rettigheter og sikkerhet. Omtrent en måned senere kollapset bygningen Rana Plaza, som huset flere tekstilfabrikker og debatten om åpne leverandørlister og sikkerhet i fabrikker eksploderte. Senere har også Lindex og KappAhl m.fl åpnet opp sine leverandørlister.

Nyeste rapporter

Moteindustriens plastproblem II 2026

I dag omgir vi oss med så mye plast at det er funnet mikroplast i alle organer i menneskekroppen. Derfor er det interessant å se på hvor store mengder syntetiske tekstiler som settes på markedet av kleskjedene som er størst i Norge. Framtiden i våre hender kartla åtte kleskjeders plastvolum i 2023. Nå har vi kartlagt kjedene på nytt. Gjennomgangen er gjennomført i 2025.

Kleskjedenes verstingland 2025

Landene Norge importerer mest klær fra, er de verste å være arbeider i. H&M og Bestseller kjøper fortsatt varer fra militærdiktaturet Myanmar, hvor fagforeningsledere fengsles og tortureres.

Slutten på fast fashion

I dag finnes det ikke effektive miljøreguleringer for tekstiler i Norge. En produsentansvarsordning for tekstiler vil være et stort steg i retning av en mer sirkulær tekstilbransje.

Overskudd av klær i Norge

Denne rapporten viser at omfanget av usolgte varer er større enn tidligere anslått, og bekrefter at klesbransjen driver med klima- og naturfiendtlig overproduksjon.

Kleskjeder i Norge kvittet seg i fjor med minst 825 tonn med usolgte klær, anslår Samfunnsøkonomisk Analyse, som har gjennomført kartleggingen på vegne av Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet.

Kleskjedenes verstingland

Landene Norge kjøper mest klær fra i Asia – Kina, Bangladesh og Malaysia – er i bunnen av International Trade Union Confederation (ITUC) sin Global Rights Index, som rangerer hvilke land i verden det er verst å være arbeider i. Samlet produserte disse tre landene 43 937 tonn klær for det norske markedet i 2020, eller 56 prosent av alt tøy importert det året.


Denne rapporten setter søkelys på de største klesaktørene i Norge, og tar utgangspunkt i selskapenes omsetning i 2020.

Jeg vil ha nyhetsbrev!

Personvern 

Kilder og mer om temaet: Licence to greenwash, Changing markets 2022Synthetics Anonymous: fashion brands’ addiction to fossil fuels, Changing markets 2021; Trashion, Changing markets 2023; Klesforbruk i Norge, SIFO 2016; Fashion checker; EU exports of used textiles, EEA 2023; Stop waste colonialism, The OR foundation 2023

Hvordan har vi kommet frem til 50 plagg per person?

Dette tallet er et estimat basert på vår egen utregning. Det er ikke mulig vite faktisk antall plagg som blir satt på det norske markedet fordi klær som hovedregel blir rapportert i tonn til SSB og ikke antall.

Utregningen vår ser slik ut: totalt antall tonn klær importert per pers / gjennomsnittsnittsvekt per plagg.

I følge SSB importerte kleskjedene 65 562 tonn med klær i 2025 og befolkningstallet var 5 627 400. For gjennomsnittsvekt per plagg har vi brukt 224 gram, som er et estimat gjort av instituttet NORSUS fra 2024.

Da blir beregningen:

65 562 tonn klær (2025) / 5 627 400 pers (2025) = 11,6 kilo per person / 0,224 kilo per plagg = 52 plagg per pers på det norske markedet i 2025. 

I denne beregningen er netthandel med privatimport (Temu/Shein) utelatt ettersom de tallene ikke inngår i de normale importtallene. NORSUS publiserte i mai 2026 at vi kan regne med at nesten 14 000 tonn klær kom inn til Norge som privatimport. Dermed kan tallet være så høyt som 63 plagg per pers når vi tar med netthandel.