Slik blir du lurt til å kjøpe lite miljøvennlige klær

Den eneste måten klesforbruket kan bli grønnere på er å drastisk redusere nyinnkjøp, reparere og ta vare på det vi har og kjøpe brukt når det er mulig. For ikke å snakke om å velge naturmaterialer og klær som er miljøsertifisert av uavhengige ordninger som Svanemerket, når en først må ha noe nytt. Dette er dårlig nytt for kleskjeder og merkevareprodusenter som lever godt på et miljø- og klimaødeleggende overforbruk, lave priser og som har en kronisk plastavhengighet. I stedet for å legge om produksjonen og praksis forsøker de fleste klesprodusentene å argumentere så godt de kan for å få oss til å tro at de likevel er miljøvennlige og gjør det som trengs for å ta vare på naturen og klimaet. Her er noen av triksene de bruker for å framstå som mer miljøvennlige enn de er.

Intet sett, intet hørt

Det er det ekstreme overforbruket som bidrar mest til det store miljø- og klimafotavtrykket til klærne våre. Det må kuttes drastisk i overproduksjonen av klær. Har du hørt om noen klesprodusent med en strategi for få kundene til å kjøpe færre klær? De aller fleste fortsetter langingen av klær som før. De har regelmessige salg, to for en-tilbud, nye sesongkolleksjoner år etter år, mater overentusiastiske motejournalister med hvilke farger som er inn og ut nå, og hvilken stil du bare må ha akkurat denne våren, sommeren, høsten eller vinteren. Kleskjedene og produsentene fortsetter å gjøre det de alltid har gjort for å øke salget, og skyver ansvaret for miljøet og klimaet over på oss forbrukere og regulerende myndigheter.

Resirkulert plast

Hva kan være bedre enn å gjenbruke plast mange ganger? Å oppgi hvor stor andel resirkulert plast klærne består av er et av klesprodusentenes mest populære grønne salgsargument, og aller «grønnest» er selvsagt klær og sko laget av plast som er plukket opp av hav og strender. Bedre kan det vel ikke bli, eller? Tenk at brusflaskene kan bli en genser! Nå er det bare det at både klær av ny fossil plast og resirkulert plast avgir små plastfibre i bruk og vask som truer livet i naturen. Mikroplasten kan for eksempel forstyrre næringsopptak til mindre organismer i havet og dermed påvirke næringskjedene i havet. Resirkulert plast bør heller brukes til å erstatte ny fossil plast i produkter som ikke blir utsatt for samme formen for slitasje som klær. I dag kan resirkulert plast være vanskelig å få tak i, fordi klesprodusentene tar mesteparten av produksjonen. Å lage klær av for eksempel brusflasker forskyver bare forbruket av ny fossil plast til flaskeproduksjon, i stedet for at plasten blir gjenbrukt til å lage flasker.

Svake miljømerker

Når klærne har fått et flott miljømerke med løfte om å både være bra for planeten og deg må det vel være et godt valg, eller? Bluesign og Oeko-Tex er blant de mest brukte sertifiseringsordningene for klær, og begge framstiller seg som miljømerker. Problemet er at begge disse "miljømerkene” skal hjelpe klesprodusentene å holde seg innenfor lovpålagte krav om hvilke kjemikalier som blir brukt og at klærne er trygge å bruke, og veldig mye mindre på hva som faktisk er miljøskadelig og hvilke miljøvalg det er mulig å ta uavhengig av hva som er lovlig. Både Bluesign og Oeko-Tex tillater for eksempel bruk av ulike miljøgiftige fluorkarboner (PFAS) i produktene som får godkjentstempel, dette er stoffer som blant annet norske myndigheter i samarbeid med flere andre land arbeider for å få et forbud mot. I tillegg til unødvendig overforbruk av plastmaterialer da.

Klimavennlig?

Klær som ikke bidrar til mer farlig oppvarming av planeten må vel være et godt valg? En rekke klesselskaper betaler for å kompensere for utslippene fra klesproduksjonen og virksomheten sin ellers. Det kan for eksempel bli gjort ved at en sparer inn tilsvarende utslipp et eller annet sted, ved for eksempel å plante trær som binder karbon eller at en helt annen virksomhet selger utslippstillatelsene de har fått, men ikke trenger selv. Hvis vi skal klare å unngå mer farlig oppvarming av planeten så kan vi ikke bare veie opp for utslippene, vi må kutte drastisk i dem. Det er det vi trenger prosjekter som kutter utslipp til, ikke for å kompensere for ødeleggende overforbruk og klimagassutslippene det fører med seg.

Litt naturlig

Klær laget av naturlige materialer appellerer til oss. Det finnes ikke plastmaterialer som kan konkurrere med egenskapene til bomull, lin, ull og andre naturfiber. Det har klesbransjen fått med seg, men siden materialer av naturfiber generelt er dyrere i innkjøp enn plast og gir mindre overskudd, så hva gjør de? De blander plast og naturfiber selvsagt. Hvis du tror du kjøper det kleskjedene kaller en «ullgenser», og den bare inneholder noen få prosent ull og resten akryl, så har du selvsagt blitt lurt. Sjekk for all del vaskelappen og beskrivelsen i nettbutikken. Mange nettbutikker oppgir mangelfull eller ingen informasjon om hva klærne er laget av, så spør butikken om informasjon ved behov.

Grønne tomme løfter

Den beste måten å holde sitt ord på, er å ikke gi det, ifølge Napoleon. Det kan jo være noe å tenke på for mange av oss. Mange kleskjeder og -produsenter har derimot overutviklet en fantastisk evne til å gi grønne tomme løfter og hårete mål de aldri vil holde eller innfri. "Vi skal være best på bærekraft", "levelønn for alle ledd i produksjonen", "ledende på kvalitet", "utfasing av alle miljøfarlige kjemikalier", "klimapositive innen", "prosent sirkularitet" høres jo fint ut, så lenge en ikke finner på å dykke for dypt ned i årsrapporter og sammenligner løftene som gis over en for lang tidsperiode. Avslørende nok kjøles engasjementet for naturen, klimaet og framtiden veldig raskt ned så snart myndigheter og andre foreslår konkrete tiltak som faktisk koster noe, som medfører at de lovpålegges ansvar, alt som ikke er frivillig, som kan påvirke bunnlinjen og som innebærer noe mer enn å endre formuleringer i gjeldende bærekraftstrategi.