-
Mat
Slik unngår du bunntrålet sjømat

Bunntråling i norske farvann kan gi enorme klimagassutslipp, kan ødelegge for bunndyr og harve med seg truede arter som utilsiktet bifangst.

Har du lurt på hvorfor du finner rødlistet uer og andre truede arter i fiskedisken? Det er bifangst fra industrielt fiske med trål, der båtene rasker med seg veldig mye mer enn fiskekvoten sin. Det er ikke alt. Trålen tar også med seg og dreper sjøfugl på vei opp. Mange av sjøfuglene våre sliter med å klare seg og kan forsvinne for alltid.
Havbunnen er også et viktig karbonlager av dødt liv som har bygget seg opp lagvis over tusenvis av år. Bunntråling kan frigjøre karbonet og i verste fall bidra med flere millioner tonn CO2 i året, ifølge en rapport utarbeidet av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) på oppdrag av Verdens naturfond (WWF).
Veldig mye av sjømaten vi spiser kommer fra bunntråling. Fisk tatt med line av kystfiskeflåten er veldig mye bedre, gitt at bestandene er store nok til å tåle fisket. Linefanget fisk er ofte svært dårlig merket, men det er mulig å spørre i fiskedisken om hva de har. Se etter sertifiseringen Debio bærekraftig villfanget, som betyr at sjømaten ikke er bunntrålet. Stimfisk fanget med not og mest trolig sjømat tatt i teiner er bærekraftig om bestandene er gode.
Ferdigretter laget av tunikatarten ciona er blant det aller mest bærekraftige en kan spise av sjømat, rik på proteiner og omega-3. Oppdrett av sjøpølsen ciona i Norge bidrar til å rense sjøen og den lever av plankton. Oda selger to ferdigprodukter med ciona her.
Unngå trålet sjømat | Spis ikke-trålet sjømat* |
---|---|
Torsk | Sild |
Hyse | Makrell |
Sei | Blåskjell |
Sjøkreps | Kongekrabbe |
Reker | Kamskjell |
Flyndre | Stillehavsøsters |
Tobis | Taskekrabbe |
Uer | Brisling |
Kolmule | Ciona (Oppdrett) |
* Bestandene kan variere, så husk å sjekk hva som er bærekraftig i Sjømatguiden til WWF.