Spørsmål Innsendt av Siri

Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjeve sauene våre 30 prosent høgare metanutslepp enn resten av verda. Kva inneber eigentleg det for deira klimatal for sau i lista «Sjekk hvilken mat som er best for miljøet»? Her har sau og lam fått ein lite flatterande fyrsteplass på lista – dei høgaste utsleppa per kilo produkt, med andre ord: 33,9 kilo CO2-ekvivalentar per kilo kjøt. Er klimaeffekten av vegetarmat no mindre enn for ein månad siden?

Vårt svar

Hei, Siri.

Vi tenker jo umiddelbart at det er hyggelig at vi endelig får en klimaregnefeil der utslippene av klimagasser ikke har blitt underrapportert siden 1990-tallet. Det store spørsmålet er hvilke konsekvenser feilen har hatt og har nå for de samlede klimagassutslippene til sau.

Framtiden i våre hender har i mange år formidlet klimapåvirkningen maten vår har, og gitt tallfestede anslag på hvilke kostholdsvalg som har minst og størst klimaeffekt basert på beste tilgjengelig kunnskap. Kjøtt fra drøvtyggende husdyr har alltid toppet listene våre på mat med høyest klimapåvirkning.

Har så klimaverstingstemplet til fårekjøtt i årevis vært ufortjent og feil? Nei, regnefeilen til myndighetene er ikke nok til å endre på det. Estimatene for den globale oppvarmingseffekten (GWP) til metan har vært alt for lave mesteparten av de siste 30 årene. Denne underrapporteringen vil grovt sett ha veid opp for overrapportering av de norske metanutslippene fra sau i denne perioden hvis tallene fra SSB skulle ha blitt brukt.

Klimaforskerne har fått mer kunnskap om klimaeffekten til metan i atmosfæren over tid, og oppjustert den oppvarmende effekten utslipp av metan har. Fra 1995 ble det anslått at metan i snitt har 21 ganger høyere oppvarmende effekt enn karbondioksid fordelt over hundre år. I dag er klimaeffekten til metan oppjustert til å være rundt 28 ganger høyere i snitt enn for CO₂.

Tilbake til nåtiden, så kan metanregnefeilen påvirke ulike klimatall som myndighetene regner ut. Blant annet kan det gjelde klimapåvirkningen til kasting av spiselig mat. Tallene til myndighetene regner vi med blir oppdatert noe over tid.

Hvis vi antar at metanutslippene også er overestimert i kildene som vi bruker i vår liste med klimapåvirkning fra ulike matvarer, så vil et kg fårekjøtt gi et samlet klimagassutslipp som tilsvarer 29,04 kg CO₂. Det blir kutt i totale utslipp på 14,29 prosent eller tilsvarer 4,84 kg CO₂ per kg fårekjøtt. Da får igjen storfe førsteplassen som maten med helt størst klimapåvirkning, og sau får andreplassen av matvarene vi har vurdert.

Vi har fått hjelp av klimaforsker Bob van Oort fra Cicero til å dykke ned i utslippstallene for sau. I november 2025 ble det altså kjent at norske myndigheter har rapportert inn for høye utslipp av metan fra sau, og justert utslippene ned fra 13,00 kg metan per sau, til 9,57 kg. I kilden vi har brukt er klimagassutslippet fra sau per kg vare basert på flere ulike livsløpsanalyser, der utslipp fra alle ledd i produksjonen blir tatt med. Fordelingen av klimagassutslipp omregnet til CO₂ for sau er 17,28 kg CO₂ fra metan, 12,10 kg CO₂ fra N₂O og 4,50 kg CO₂.

Plantemat har akkurat den samme lave klimapåvirkningen som før, uavhengig av om klimaavtrykket til fårekjøtt går litt ned. Rådene til forskerne har heller ikke endret seg: Spis mindre rødt kjøtt for å både begrense den farlige oppvarmingen av planeten og for helsa. En halvvering vil ta oss et godt stykke på riktig vei.

(Innsendt spørsmål er redigert med utgangspunkt i innlegget «Sau som raper» skrevet av agronom Siri Helle i spalten «Frå matfatet» i Dag og tid 21. november 2025.)