Det vi bruker på huden er en viktig kilde til unødvendige kjemikalier og parfymestoffer – i verste fall hormonforstyrrende stoffer, miljøgifter og mikroplast. Tester viser at slike stoffer også forekommer i barneprodukter.

Skrevet av:

Lotte Shephard Nettredaktør

Her er våre beste tips til å redusere uønskede stoffer på barnehuden:

Reduser bruk av produkter. Barnehud er tynn, sensitiv og mer utsatt for å få allergier en voksne. Barn trenger lite av kremer og såpe, med unntak av solkrem og eventuelle medisinske kremer. Vurder hvor ofte og mye som trengs i hverdagen av kremer, såper, sjampo, skum og andre produkter. Kanskje kan dere lage badeskum og badebomber hjemme? Er du usikker på et produkt? Bruk appen Plastic Free Future for å sjekke ingrediensene i et produkt for mikroplast.

Velg produkter med Svanemerket eller Asthma Allergy Nordic-merket, anbefalt av Astma og allergiforbundet, og bruk bare produkter som er ment for barn. Disse er gjerne mildere produkter. Bruk Svanemerket solkrem, og dekk til huden med tynne klær i sterk sol og bruk solvett.

Bruk frottékluter eller våtservietter i naturmaterialer. Engangs-stellekluter og våtservietter inneholder ofte plaststoffer som polyester som vi bruker i barnets mest intime soner. Se etter plastfrie produkter uten parfyme med Svanemerking eller bruk frottékluter til bleieskiftet som kan gjenbrukes. Flere forhandlere selger våtposer til å oppbevare dem imellom vask.

Bruk tøybleier. Det er en myte at tøybleier er stress. Med rett oppsett er det både enkelt og du sparer bleierumpa og miljøet for 5000 plastbleier (!). Se våre beste tips her.

Kjøp fra norske eller EU-forhandlere. Disse er underlagt et strengt lovverk og er langt mer kontrollert. Det er en økende trend å handle både hudpleie og sminke fra kinesiske handelsplattformer som Temu, men tester viser at du kan ikke være trygg på at ingrediensene oppgitt er riktige, og at det er et produkt uten uønskede kjemikaler. For eksempel har labundersøkelser vist at solkremer fra Temu som lover solfaktor 50 har i realiteten så vidt faktor 1. Derfor bør vi styre unna produkter herfra til de minste, og til deg selv. Se også solkremene uten miljøgifter.

Dropp myggmidler eller bruk dem på klærne. Miljødirektoratet anbefaler å unngå myggmidler til barn og heller dekke til hud med klær. Om det ikke er til å unngå, bruk på klærne og ikke direkte på huden. Ikke fall for fristelsen å kjøpe produkter, som myggklistremerker, fra utenlandske nettbutikker hvor reguleringen av tillatte stoffer er svakere.

Unngå sminkeprodukter laget for barn. Tester har vist at barnesminke kan inneholde allgergifremkallende parfymestoffer og hormonforstyrrende stoffer. Barn er ekstra sårbare for disse stoffene, så styr unna og velg heller produkter uten parfymestoffer og som er godkjent av miljømerket Svanen eller Asthma Allergy Nordic.

Kosmetikkbransjen skyr ingen midler og markedsfører hardt mot unge og barn helt ned til barnehagealder, om det er ansiktsmasker, sminke og kremer. Markedsføring på sosiale medier for slike ting er omtrent ikke regulert. Følg med på produktene som eventuelt havner i sminkepungen og snakk med barnet ditt om hva som er et sunt forhold til kroppen sin. Les om miljøvennlig kosmetikk.

Tips:

Vurder hvor mye såpe, kremer, skum o.l. som er nødvendig å bruke i hverdagen
Velg produkter med få ingredienser
Se etter merkinger som Svanemerket og Asthma Allergy Nordic
Kjøp alltid fra seriøse aktører og norske eller EU-butikker
Bytt ut våtservietter i plast med flerbrukskluter, eller plast- og parfymefrie
Bytt gjerne ut plastbleier med tøybleier, her finner du våre beste tips
Unngå myggmidler, dekk heller til med klær. Til nøds bruk myggmidler på klærne
Snakk med tenåringen din om sminke, miljøgifter og reklame på sosiale medier

Hvorfor snakker vi om miljøgifter og mikroplast samtidig?

Miljøgiftene er både miljø- og helseskadelige. De lekker inn i kroppene våre og ut i naturen. Miljøgifter er et sekkebegrep og andre relevante begreper er kjemikalier, kjemiske stoffer, tungmetaller, hormonforstyrrende stoffer, kjemisk-syntetiske sprøytemidler. Det finnes rundt 350 000 kjemikalier og vi vet lite om effekten av de fleste. Blant annet fordi de er beskyttet av lovverk knyttet til konkurransefortrinn eller fordi kjemiindustrien ikke nødvendigvis har vært forpliktet til å undersøke negative helse- og miljøeffekter fra en kjemikalie før det slippes ut på markedet.

Slike stoffer som er godkjent til bruk er ikke umiddelbart giftige hver for seg. Men de kan samle seg opp i kropp og innemiljø, og påvirke oss samtidig, som resulterer i en uviss cocktaileffekt. Til sammen fant Folkehelseinstituttet 81 forskjellige miljøgifter i barna som ble målt. De fleste barna hadde nivåer av miljøgiftene som er godt under det som anses trygt, med unntak av bisfenol A (BPA) i urin og PFAS i blod. Hva slags konsekvenser dette kan ha vet vi foreløpig ikke nok om, men funnene er bekymringsfulle og gjør at vi bør være varsomme med hva slags stoffer vi eksponerer barna våre for.