Slik får vi sunn og bærekraftig mat

I jordbruksdebatten blir det ofte hevdet at mindre kjøttproduksjon vil bety kroken på døra for norske bønder, og at norske jordbruksarealer ikke egner seg til stort annet enn å ha husdyr.

Men tvert om finnes det mer enn nok arealer i Norge som egner seg til å produsere den sunneste og mest bærekraftige maten: Matkorn, grønnsaker, frukt og bær.

Derfor har vi laget notatet Politikk for grønn matomstilling, som viser at politikken er like avgjørende som naturressurser for hva slags mat vi produserer.

Hva vi spiser kan være løsningen på en rekke av dagens kriser: Vi kan produsere mat med lavt utslipp, på en måte som styrker naturmangfoldet. Vi kan gjøre jordbruket rustet mot klimaendringene som kommer, og styrke bøndenes posisjon i møte med en svært mektig matbransje. Vi kan øke vår egen matberedskap, for ikke å beslaglegge andre lands viktige matjord.

Et mer plantebasert kosthold i tråd med kostrådene er nødvendig for å nå klimamålene, styrke folkehelsa og heve selvforsyningsgraden. Argumentene har vi samlet i notatet.

Vi viser hva forskningen sier om muligheten for norsk grøntproduksjon, klima- og natureffekten av en slik grønn matomstilling i jordbruket og hva som hindrer oss fra å spise mer sunn og bærekraftig mat i dag. Vi har spurt folk som kjenner norsk matproduksjon godt om hva de anser som dagens barrierer, og hvordan de kan løses politisk.

Veien til en grønn matomstilling viser vi gjennom 23 politiske virkemidler som skal gjøre omstillingen mulig både i åkeren, på butikken og rundt middagsbordet.

4 høydepunkter fra Politikk for grønn matomstilling:

1. Vi kan doble grøntproduksjonen og øke selvforsyningen

Vi importerer rundt halvparten av dyrefôret og over halvparten av grønnsakene og frukten vi spiser. Dersom vi skal øke selvforsyningen, må vi derfor dyrke mer planter i Norge. Potensialet for en slik økning er heldigvis stort: I Norge kan vi mer enn doble produksjonen av frukt og grønt og øke matkornproduksjonen vesentlig.

2. Et mer plantebasert kosthold er avgjørende for å stanse natur- og klimakrisen

Miljødirektoratets klimautredninger viser at det å følge norske kostråd ved å spise mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker, frukt, bær og korn, er klimatiltaket med aller størst klimaeffekt, på tvers av sektorer. Det gir også store positive effekter for norsk natur, fordi plantemat gir langt mer avling per dekar og krever derfor mindre nedbygging av natur.

3. Høyt kjøttforbruk gir store helsekostnader

Ifølge kostrådene bør vi ikke spise mer enn 350 gram rødt og bearbeidet kjøtt i uka, og spise minst 5–8 porsjoner frukt og grønt daglig. 60 prosent av befolkningen spiste i 2025 mer rødt kjøtt enn kostrådene anbefaler. Samtidig var det kun 14 prosent av befolkningen som spiste nok frukt og grønnsaker. Dette har en stor samfunnskostnad: I 2016 konkluderte Helsedirektoratet med at staten kan spare minst 154 milliarder i året på at folk flest følger kostrådene.

4. Bondeinntekten må styrkes

Den norske bonden har en nøkkelrolle i arbeidet med å nå klima- og naturmålene våre. Ikke bare er det nødvendig å kutte utslippene i jordbruket, men jordbruket er også den næringen som vil oppleve klimaendringene hardest og vil ha størst behov for tilpasning. Dersom matproduksjonen vår skal klare omstillingen til lavutslippssamfunnet, trengs en ny retning i jordbrukspolitikken, som sikrer et bondeinntektsløft og gjør den grønne omstillingen mindre risikofylt for bonden.