Matsystemutvalget er på linje med Framtiden i våre hender

Leder av Matsystemutvalet, Bent Høie la forrige uke frem Matsystemutvalget sin NOU: Matsystem mot 2050 – og det var nesten full pott på våre løsninger. 

Høie startet med å anerkjenne tre sentrale utfordringer i dagens matsystem; at klima og miljøbelastningene er for store, kostholdsrelaterte helseproblemer er et betydelig samfunnsproblem og matsystemet ikke er godt nok rustet for kriser.

Vi kunne ikke vært mer enig. På et overordnet nivå anbefaler rapporten å få på plass en helhetlig og felles matsystempolitikk. Det er helt nødvendig for å unngå målkonflikter og for å sørge for en langsiktig omstilling til et bærekraftig matsystem.

Framtiden i våre hender er også helt på linje i utvalgets anbefalinger om økt klima- og miljøomstilling i matproduksjonen, at mat- og måltidstilbudet i offentlig sektor må være i tråd med kostrådene.

Matsystemutvalget anbefaler blant annet gradert sukkeravgift, gratis frukt og grønt i barnehage og skole, sunnere mat i offentlige institusjoner og et sterkere Mat og helse-fag. Utvalget vil også stille krav til beredskap i hele matkjeden og utvikle en helhetlig matpolitikk som binder jordbruks-, klima- og helsepolitikken sammen.

Som utvalget er vi enige i at å fremme kunnskap om mat, matkultur og matglede samt etablere gode matvaner hos barn og unge er superviktig for å kunne gjøre sunne og bærekraftige matvalg.

Nå ser vi for eksempel at færre unge tror på helseeffekten av å spise grønnsaker – en direkte konsekvens av fraværet på sunn matkultur og grep som gjør det lettere å spise sunt.

Der vi er uenige med utvalget er hvordan vi skal komme dit.

De anbefaler prisinsentiver, som å redusere avgifter for å øke forbruket av matvarer helsemyndighetene anbefaler å spise mer av, som bær, frukt, grønnsaker, sjømat og grove kornprodukter.

Utvalget anbefaler å øke avgift på sukkerholdige varer, men dette er ikke tilstrekkelig for å dreie kostholdet vårt bort fra den totale mengden usunne matvarer.

Men studier viser at for å få til faktiske kostholdsendringer, må prisen opp på de usunne varene – kalt sunn skatteveksling. Dette er ikke bare mat med høyt innhold av sukker, men også matvarer med et høyt innhold av mettet fett og salt.

Et avgiftskutt på frukt og grønt alene, vil først og fremst bety en stor, ny utgiftspost for staten.

En fersk befolkningsundersøkelse gjort av Sentio for Framtiden i våre hender viser at hele tre av fire nordmenn vil at politikerne skal endre på matavgiftene slik at den sunne maten blir rimeligere og den usunne maten dyrere – altså sunn skatteveksling.

Grepet har flertall blant velgere i alle partier, også hos partier som generelt er skeptisk til å øke avgiftene. Undersøkelser viser at både effekt og popularitet øker, når du både gjør den sunne maten billigere, og den usunne maten dyrere. Da blir ikke maten dyrere samlet sett, men det blir lettere å velge den sunne maten.

Bautaer som Verdens helseorganisasjon har eksplisitt anbefalt å bruke avgifter og subsidier for å få befolkningen til å spise sunnere.

Utvalget er tydelig på at forbruket av kjøtt må skje før produksjonen reduseres. Vi stusser derfor over at utvalget ikke kommer med anbefalinger for nettopp hvordan forbruket kan gå ned.

Det fins mange siloer i norsk matproduksjon og kanskje enda flere i matpolitikken. Ekspertene i utvalget viser at beredskap, folkehelse og klima må sees i sammenheng. Vi forventer at politikerne følger opp med en stortingsmelding og lager en matpolitikk som henger sammen.