Sunn mat har blitt luksus

Vi er mange som ikke klarer å spise den sunne maten som kostrådene anbefaler. Mer enn halvparten av nordmenn oppgir at det er for dyrt.

De som har dårligst råd, spiser minst sunn mat. Usosial matpolitikk gjør at kostholdet vårt, og dermed også helsa vår, følger sosiale skillelinjer.

Men momskutt alene er ikke løsningen. Erfaringer fra land som blant annet Sverige viser at det er først og fremst dem med størst lommebok og mektige dagligvarekjeder som tjener på et matmomskutt.

Staten sitter igjen med regningen, og helse- og klimagevinsten vi kan få ved å spise sunnere uteblir.

Det finnes en langt bedre løsning.

Forslaget er faktisk så bra at staten antakelig ikke behøver å bruke én krone på at folk skal ha råd til å spise sunt. I det byråkratiske begrepet, sunn skatteveksling, gjemmer det seg nemlig en byttehandel mellom den sunne og den usunne maten.

Nøkkelen er vekslingen: Den usunne maten får høyere moms, som betaler for lavere moms på den sunne maten. Altså, sunn mat blir billigere, ved å gjøre usunn mat litt dyrere. Samtidig som handlekurven ikke trenger å bli dyrere.

Vil politikerne at vi skal spise mindre av den usunne maten, må prisene opp på disse matvarene, ifølge en analyse fra det danske skattedepartementet.

Det hjelper ikke bare med priskutt på sunn mat.

Maten som skal ha høyere avgift kan for eksempel være mat med et høyt innhold av salt, sukker og mettet fett. De sunne matvarene er det kostrådene sier vi skal spise mer av som frukt, grønt og fullkornsprodukter.

Folk får en sunnere og billigere handlekurv, mens staten ikke må ut med titalls milliarder i generelt momskutt.

I Sverige er det forsket på akkurat dette grepet i noen år. Et svært positivt funn er at sunn skatteveksling gir helsegevinster som er minst like store for lavinntektsgrupper som høyinntektsgrupper.

I tillegg viser beregninger fra forskningsprosjektet at 700 for tidlige dødsfall kan unngås og en reduksjon av klimautslipp tilsvarende åtte prosent av personbilutslippene i Sverige.

I Norge vet vi at det mest effektive klimatiltaket vi kan gjøre er å spise i tråd med kostrådene.

Den svenske forskningen fant også at folk kan være positive til sunn skatteveksling, fordi det ikke trenger å bety dyrere mat. Folk oppga at de var mer positive når prisøkningen gikk til et konkret formål, altså å betale for den sunne maten.

I tillegg peker forskerne på at både høyre- og venstrepolitikere kan støtte dette grepet, dersom momsøkningen brukes til priskutt på frukt og grønt.

Her har politikerne et forslag det er mulig å levere på, noe som kan få like stor effekt som røykeloven. Derfor utfordrer vi politikerne til å tørre å ta noen modige valg som kan få enorm effekt på helse og klima.