Farligst for de som jobber og lever i åkeren

Sprøytemidler er et stort problem for planter, insekter og dyr som bor i og rundt åkeren og for helsa til bøndene som jobber i den.

I både Sverige og Danmark har det derfor vært store politiske satsninger på økologisk mat de siste tiårene – og Danmark diskuterer nå sprøyteforbud på store arealer for å beskytte grunnvann og økosystemer. EU har mål om at 25 prosent av matproduksjonen skal bli økologisk. I Norge når denne debatten sjeldent medieflatene.

Der nabolandene våre ofte diskuterer sprøytemidler i maten, har det vært nærmest tabu i Norge. De siste ukene har vi omsider fått en debatt om utfordringene med sprøytemidler her i Norge også, etter at flere medier skrev om at Folkehelseinstituttet hadde gjort funn av høye verdier sprøytemidler og miljøgifter i barn. Siden har flere påvirkere kastet seg på debatten på sosiale medier, med nye innlegg omtrent hver dag.

Gift i mat engasjerer. Men debatten handler nesten utelukkende om vår egen helse. Skremsel og tabloide overskrifter er ikke spesielt konstruktivt. Samtidig er det viktig å snakke om de kjipe sidene ved måten vår.

Det er verken etisk uproblematisk eller enkelt å forske på sprøytemidlenes effekt i kroppene våre. Derfor er det ingen bred enighet om effekten disse stoffene har på oss.

Men det er andre steder forskningen har tydeligere funn: Sprøytemiddelbruk gir tydelige miljø- og helseskader for folka som jobber i åkeren, og insekts- og mikrolivet som bor der.

Ikke bare i maten, men i jorda og vannet 

Sprøytemidler er laget for å drepe skadedyr, i form av uønskede planter, insekter og sopper. I en tid hvor vi står overfor de største artstapene i moderne tid, er dette et problem: Sprøytemidlene dreper ikke bare konkrete skadedyr, men går også utover alt liv i og under jorda. I tillegg renner sprøytemidlene ut i vannkilder og jordsmonn og forgifter de omliggende økosystemene, og forskere slår alarm om persistente giftstoffer som finnes overalt i miljøet vårt.

For dem som arbeider med sprøytemidler er risikoen langt mer konkret enn for oss som spiser frukt og grønt. Forskning viser en økt risiko for alvorlig sykdom, blant annet høyere risiko for kreft, nevrologiske sykdommer, spontanabort og død.

Småskala-bønder i lav- og mellominntektsland er mest utsatt, blant annet fordi de ikke har tilstrekkelig verneutstyr eller opplæring i trygg bruk.

Den amerikanske organisasjonen Farmworkers Justice peker på at det ikke bare er bonden, men hele familien og barna som blir utsatt for sprøytemidlene og helserisikoen de utgjør. Forskning viser en høyere forekomst av medfødte misdannelser, utviklingsforstyrrelser, leukemi og hjernekreft blant barn av bønder.

I 1990 estimerte Verdens helseorganisasjon at det kunne være så mange som 25 millioner tilfeller med yrkesrelatert forgiftning av sprøytemidler. Siden da har bruken av sprøytemidler økt kraftig, men det finnes ingen konkrete tall på dødsfall relatert til arbeid med sprøytemidler.

Organisasjonen Pesticide Action Network overvåker forgiftningsulykker og peker på at rapporteringssystemer enten ikke finnes eller ikke fungerer i lav- og mellominntektsland.

Derfor er det et stort antall forgiftningstilfeller som går under radaren andre steder i verden.

Feltstudiene deres fra Afrika, Latin-Amerika og Asia estimerer at rundt 47–59 prosent blir forgiftet gjennom jobben, fra sprøytemidler. Symptomene som rapporteres, er hodepine, svimmelhet, kvalme, anfall, bevisstløshet og i ekstreme tilfeller, død. Overvåkningen deres viser i tillegg at sårbare grupper som gravide kvinner og barn også jobber med sprøytemidler.

EUs dobbeltmoral 

Midt i dette produserer og eksporterer EU sprøytemidler som er forbudt på hjemmebane. I 2020 ba 35 FN eksperter innen menneskerettigheter EU om å stoppe praksisen med å eksportere de forbudte stoffene til fattigere land med svakere regelverk og manglende kapasitet til å kontrollere stoffenes risiko. Konsekvensen de peker på er utbredte menneskerettighetsbrudd og ødeleggende konsekvenser for menneskehelse, biologisk mangfold, økosystemer og miljø.

Bismaken er at disse forbudte stoffene finner veien tilbake til europeiske butikkhyller via frukt og grønt som importeres.

Selv om det oppleves langt unna, er dette mat vi finner i norske butikkhyller. Omtrent halvparten av grønnsakene vi spiser, er importert, mens for frukt og bær er det over 90 prosent.

Løsningen er ikke å slutte å spise frukt og grønt, men et internasjonalt forbud mot produksjon og bruk av de farligste sprøytemidlene.

Vi må klare å ha to tanker i hodet samtidig. Vi skal spise mer frukt og grønt – og vi skal kreve at frukt- og grøntproduksjon blir mer miljøvennlig og tryggere for dem som arbeider i jordbruket.

Først publisert i Klassekampen 19. juni 2026