Kjøpstriggerne er overalt – sånn unngår du dem

Se for deg at du sitter og skroller en kveld i sofaen. Du stopper ved en genser som kunne vært fin til våren. Neste i skrollestrømmen er den sporty influenseren du følger som snakker om de nye treningsshortsene sine. Du trykker deg videre til nettbutikken for å se litt nærmere på shortsen, før du går tilbake til skrollingen.

Men algoritmene har ikke glemt genseren, nettbutikken og shortsen:

Åsa, har du glemt varene i handlekurven din?

Vi savner deg!

Snart utsolgt!

Kun 1 igjen, skynd deg for den forsvinner.

Dette er kjøpstriggere som kleskjedene bruker for å lokke deg inn i handlekurven mens de spiller på samvittighet, følelse av hastverk, lojalitet og identitet.

Kjøpstriggerne utnytter hjernens egenskap og evne til å ta raske beslutninger på autopilot, på magefølelse og på instinkt. Denne tenkemodusen er helt avhengig av i en hverdag hvor vi utsettes for hundretusenvis av valg. Dessverre er denne måten å ta valg på, også lett å manipulere.

I en undersøkelse gjort av svenske Naturskyddsforeningen kommer det fram at alle de ni største moteselskapene i Sverige bruker kjøpstriggere i sin markedsføring. Når flere typer kjøpstriggere som brukes parallelt, har det størst effekt.

På e-post, sms, varslinger og med målrettede annonser i alle sosiale kanaler og alle nettlesere du bruker.

Vi bombarderes i alle flater av smart markedsføring, og grensen mellom reklame, underholdning og sosial interaksjon hviskes ut. Gjennom plattformer på sosiale medier bygger merkevarene opp et behov for et produkt gjennom gjentatt eksponering og skapt interesse. Siden kommer tilbudene og rabattkodene som senker terskelen for kjøp.

Ifølge Naturskyddforeningen oppleves ikke lenger kjøpstriggere som reklame, men er blitt en del av den skjermbaserte hverdagen.

I tillegg kommer alle kundekubbene som vi lokkes inn til gjennom rabatter, medlemspoeng og eksklusive tilbud i bytte mot informasjon om våre kjøpsvaner og det som kan kjennes som fri tilgang til innboksen din. Hele 9 av 10 er medlem av kundeklubber eller abonnerer på nyhetsbrev fra salgsaktører.

Og det virker.

Forbrukerrådet har kartlagt salgsteknikkene som brukes i kundeklubber og nyhetsbrev i mote- og sportsbransjen. De fant at halvparten av oss kjøper mer enn de planla på grunn av denne typen markedsføring.

De konkluderer med at selskapene låner elementer fra spillbransjen som er designet til å gi en følelse av belønning og fremgang. Et eksempel er ulike medlemskapsnivå og poengsamling for hvert kjøp du gjør.

Særlig aktive er nyhetsbrevene på søndags kveld, når butikkene er stengt og vi slapper av i sofaen.

Det er ikke rart det er vanskelig å stå imot kjøpepresset. Men vi er lei. Hele 8 av 10 nordmenn vil ha strengere regler for salgsreklame.

Bli med på vår lille protest og kjøp maks 5 plagg i året!

Kilder:

Monstret i mobilen, Naturskyddsföreningen, 2025
En gjennomgang av markedsføring i nyhetsbrev fra kles- og sportsbransjen, Forbrukerrådet, 2024