Regjeringen svarer på Temu-flommen med flere billige klær

I dagens statsbudsjett kan vi lese om de enorme miljøproblemene som den voksende importen fra turboselskaper som Temu og Shein skaper. Regjeringen peker på at varene inneholder forbudte kjemikalier, og at det skaper problemer for forbrukere og miljø.

Men gjør de noen grep for å stoppe dem? Absolutt ikke.

Ingen grep mot Temu

Over 150 000 varer fra Temu, Shein og andre turboselskaper kommer hver dag til Norge. Altfor mange av dem med forbudte kjemikalier, brannfarlig elektronikk eller farlige leker.

Alt regjeringen vil gjøre med det å «vurdere» og se an hva EU gjør.

Da Forbrukerrådet var med på å teste 162 produkter fra Temu og Shein, feilet 110 av dem på europeiske sikkerhetskrav. Et barnesmykke hadde 8500 ganger mer kadmium enn hva som er lovlig.

Samtidig har nabolandene våre innført en «Temu-toll» og tar snart flere grep. Effekten er allerede merkbar. Svenske Tullverket meldte om 70 prosent nedgang i antall varer den første måneden etter at Temu-tollen kom.

Nå står vi igjen som den åpne Temu-havnen hvor det er fritt frem for å sende billig ræl med miljøgifter og farlige stoffer.

Med overforbruk skal overforbruk fordrives

Regjeringens forslag til såkalte grep mot turboselskapene er et enormt tollkutt på tekstiler med 675 millioner kroner. Forstå det den som kan.

Det er helt riktig at næringslivet også rammes av de kunstige lave prisene til de nye overforbruksgigantene. Konkurransen er hard, og det er en del av grunnen til at det trengs grep. Men i stedet for å bremse turbovarene, velger politikerne å gi gass til de vanlige fast fashion-kjedene.

Det Jens burde gjøre

Svaret på mer bruk-og-kast kan ikke være et budsjett som gir oss enda mer av det. Regjeringen må snu, og heller ta disse tre grepene:

1. Bruke de 675 millionene på å gjøre brukt og reparasjon billigere, ikke nye klær.
2. Innføre en importavgift og et kontrollgebyr på småpakker, minst like høyt som i EU, som endelig kan bremse vareflommen.
3. Få på plass en tekstilavgift som rammer de billigste og dårligste klærne hardest.

Folk må kunne stole på at det de kjøper til barna sine, ikke er fullt av miljøgifter. Det er regjeringens jobb å sørge for det. Ikke å gjøre klær enda billigere.