Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Det er mange år siden Framtiden i våre hender fikk ideen til en etikklov. Nå er det et konkret lovforslag – en åpenhetslov, som kan bli norsk lov i 2021.

Lovforslaget til en ny åpenhetslov vil stille nye krav til næringslivet. Men hva inneholder forslaget egentlig? Her er en guide.

Tekstilarbeider på fabrikk i Etiopia

Etiopia vil skape 300.000 arbeidsplasser i ny tekstilindustri ved å tilby store industriparker, skattefritak og lave lønninger. Hvem betaler prisen?

Tekstilarbeidere i sør er spesielt utsatt for seksuell trakassering på jobb. Illustrasjonsfoto: Nora Brønseth

 Nylig vedtok ILO ny konvensjon mot vold og trakassering på arbeidsplassen. Konvensjonen vil være viktig for tekstilarbeidere i sør som har lite beskyttelse mot overgrep på jobb.

Tekstilarbeider på en fabrikk i Bangladesh. Foto: Kristof Vadino, Clean Clothes Campaign

En fersk rapport viser at av 20 undersøkte store klesaktører – blant dem H&M, Zara, Adidas, Levi’s, NIKE og Puma – er det ingen som sikrer en levelønn for de asiatiske tekstilarbeiderne som syr klær for dem.

Foto: Janne Hulkkonen

En undersøkelse Framtiden i våre hender har gjennomført i samarbeid med partnerne i Kambodsja og Myanmar avdekket at kvinnelige tekstilarbeidere jobbet på svært korte kontrakter. Noen av dem ble også utsatt for verbal og seksuell trakassering.

Stadig flere mener at åpenhet rundt produksjonen av varer er viktig. Framtiden i våre hender har over flere år lagt press på kleskjedene for at de skal fortelle omverden hvilke fabrikker de bestiller klærne fra.

Fire tekstilfabrikker holdt til i Rana plaza da bygningen kollapset. (Foto: rijans / Flickr / CC BY-SA 2.0)
I dag er det seks år siden den verste dødsulykken i tekstilindustriens historie: Bygningen Rana Plaza, som huset fire tekstilfabrikker i Dhaka, kollapset som et korthus. 1138 arbeidere døde og mer enn 2500 ble skadet. Hendelsen rystet en hel verden og mange krevde bedre og sikrere arbeidsforhold for dem som syr våre klær. Uttrykket «Aldri mer Rana Plaza!» ble mottoet som trengte seg langt inn i maktens korridorer.

Styremaktene i Bangladesh bruker landets Høyesterett for å forhindre at sikkerhetsavtalen for tekstilfabrikker, eller Akkorden, skal fortsette sitt arbeid. Dermed settes tekstilarbeidernes sikkerhet på spill.

Foto: Jonas Gratzer

Norske banker må i større grad bruke eiermakten sin i store kleskjeder til å presse på for at tekstilarbeiderne skal få en lønn å leve av. 

Det er fem år siden kleskjeden H&M annonserte at 850 000 arbeidere skulle få «en rettferdig levelønn» innen utgangen av 2018. Kleskjeden klarer imidlertid ikke hoste opp ett eneste tall som viser at lønningene til arbeiderne faktisk har økt som et resultat av selskapets innsats.

Sikkerhetsavtalen har i løpet av fem år gjort at over 2 millioner tekstilarbeidere ved mer enn 1600 tekstilfabrikker i Bangladesh går til langt sikrere arbeidsplasser. Den 21. januar beslutter landets høyesterett om hvorvidt sikkerhetsavtalens kontor i Bangladesh skal lukkes eller ikke. Hvis de som driver kontrollene blir kastet ut av landet, er det stor fare for at for at fabrikkene igjen blir utrygge.  

Tekstilarbeidaren i India sit igjen med småtteri etter å ha sydd ei t-skjorte som blir seld på den norske marknaden.

Regjeringen i Bangladesh har økt minstelønnen, men tekstilarbeiderne sliter fortsatt med å dekke grunnleggende behov. Landets fagforeninger raser og vurderer store protester.

Det hadde bare gått noen timer fra jeg tok mine første skritt i Bangladesh, før tanken slo meg: Prisen for et tekstilarbeiderliv er altfor lav.