Dette kan få oss til å handle mindre billigklær

Norge er blant landene i verden med høyest forbruk av klær. Samtidig er gjenbruksnivået altfor lavt. Norges økonomi er bare to prosent sirkulær og hele 97 prosent av bruktklær sendes ut av landet. Bruktbutikkene sliter i konkurransen mot billig ultra-fast fashion og den enorme overproduksjonen av klær.

Kostnaden for billigmoten er det tekstilarbeidere og miljøet som tar.

Altfor mange tekstilarbeidere jobber i utrygge tekstilfabrikker og uten en lønn å leve av. De vanligste produksjonslandene mangler dessuten miljøreguleringer av for eksempel industriens forurensning av jordsmonn og drikkevann.

Produksjonen av klær og tekstiler står for hele åtte prosent av globale klimagassutslipp, og opptil 35 prosent av mikroplasten i havet.

Klesindustrien tar ikke nok ansvar for folk og miljø. Samtidig blir ultra-fast fashion billigere og billigere, mens vi oversvømmes av klær.

Nå trenger vi en ansvarlig klespolitikk og en prislapp som reflekterer miljøkostnaden:

Billig nytt må bli litt dyrere og de bærekraftige alternativene må bli lettere tilgjengelig.

For å få til dette vil vi i Framtiden i våre hender ha en tekstilavgift, som først og fremst retter seg mot fast fashion og plastklær.

Målet er at de billigste produktene innen nye klær og tekstiler skal rammes hardest og at miljøkostnaden fra verdikjeden skal reflekteres i salgsprisen.

Det betyr at en singlet til tretti kroner vil prosentvis få en høyere avgift enn en ullgenser til tusen kroner.

Regjeringens ekspertgruppe for sirkulærøkonomi er enig med oss.

Gruppa har utredet tekstilavgiften i rapporten «Ikke rett fram», som ble lagt frem tidligere i år. De konkluderer med at et høyt tekstilkonsum er skadelig for natur og miljø, og bør begrenses gjennom avgift.

Ekspertgruppa anbefaler at inntektene fra avgiften overføres tilbake til forbruker gjennom støtte til brukt og reparasjon. Her er det mange mulige løsninger, som momsreduksjon på reparasjonstjenester og på brukte tekstilvarer.

Våre utregninger viser at tekstilavgiften kan bety mellom fire og åtte milliarder inn til staten, som igjen kan brukes til å fremme reparasjon og gjenbruk.

Framtiden i våre hender mener regjeringen må innføre en tekstilavgift ekspertgruppens modell, og øremerke avgiftsinntektene til støtte for reparasjon og gjenbruk.