Hopp til hovedinnhold
  • Klær

Zara bruker 21 Eiffeltårn med plast i klærne

Publisert 22. desember 2025
Foto: Han Tran / Istockphoto.com

H&M, Varner, Bestseller, Voice, Kappahl, Gina Tricot, Lindex og Zara produserte 420 000 tonn med plastklær i 2024. Kleskjeden Zara står for halvparten.

Framtiden i våre hender har spurt hvor mye plastklær utvalgte kleskjeder selger. Svaret er veldig mye. Kleskjedene selger 441 tonn med plastklær i Norge. Det tilsvarer et fullastet godstog.

Billig plast gir økt produksjon

Bruken av billige plastfibre har drevet opp produksjonen av nye klær de siste tiårene, og står sentralt i opprettholdelsen av kleskjedenes fast og ultrafast fashion-modell. Forskning viser at over 60 prosent av tekstilene som produseres globalt er laget av plastfiber fra olje og gass.1

Det høye kleskonsumet har store virkninger for klima, natur og arbeidere i begge ender av klærnes verdikjede. Produksjon av klær og tekstiler kan stå for så mye som 8 prosent av de globale klimagassutslippene2, og fører til store utslipp av kjemikalier og mikroplast i produksjonslandene. 

Et lastebillass hvert sekund

Klærne våre avgir også mikroplast i bruk, vask og når de blir avfall. Nå sirkulerer det så store mengder brukte klær i verden, at det globale gjenbruksmarkedet er mettet. Hvert sekund kastes en mengde tilsvarende et lastebillass med brukte klær.Også i avfallsfasen blir klærne våre et problem for både natur og arbeidere.

Tekstilarbeiderne jobber under et enormt tidspress for å levere klær til nye trender i et forrykende tempo. En reell reduksjon i produksjonsvolum er det eneste som virkelig monner for å få ned tekstilindustriens belastning på klima og natur.

Framtiden i våre hender etterlyser en ansvarlig klespolitikk, og anbefaler at myndighetene:

  • Innfører en avgift på nye tekstiler som priser inn miljøkostnadene fra hele verdikjeden til klærne.
  • Legger til rette for en sirkulær omstilling i klesindustrien, ved å overføre inntektene fra en tekstilavgift til momskutt og støtteordninger for reparasjon og bruktsalg.
  • Innfører et ambisiøst produsentansvar for tekstiler. Formål må være å redusere mengden tekstilvarer som settes på markedet, gi fast og ultrafast-fashion høyest vederlag og holde produsentene finansielt ansvarlige for avfallshåndtering av sine produkter.
  • Innfører en merkeordning for plast i tekstiler.
  • Innfører krav om sporbarhet på plastflasker (PET) som gjenvinnes til fibre i klær. Bruken av materialgjenvunnet materiale fra plastflasker bør videre fases ut til fordel for fiber til fiber-materialgjenvinning av tekstilavfall.

Noter:
1. Changing Markeds, 2021. Fossil Fashion: The hidden reliance of fast fashion on fossil fuels.
2. Quantis, 2018; Measuring Fashion.
3. Ellen MacArthur Foundation, 2017; A new textiles economy: Redesigning fashion’s future.