Endelig er matsvinnloven her!

Hvert år kaster vi nordmenn over 400.000 tonn spiselig mat. Sløsingen av mat skjer i alle ledd fra de som produserer maten til oss som forbrukere. Derfor er det så viktig at vi får på plass en matsvinnlov som tar tak i dette problemet. Vi har ikke råd til å kaste bort en så dyrebar ressurs som maten vår er.

Hva sier forslaget?

Regjeringen foreslår at matsvinnloven gjelder for alle som produserer, distribuerer, omsetter eller serverer mat. Det foreslås også sanksjonsmuligheter for bedrifter som bryter loven.

Dette inneholder matsvinnloven:

1. Et donasjonskrav for overskuddsmat. Det betyr at mat som ikke blir solgt må doneres til aktører som Matsentralen. De som selger til forbrukere er dessverre unntatt fra denne biten, så det gjelder ikke for butikker, kiosker og restauranter. Likevel er det veldig bra at overskuddsmaten fra for eksempel sjømatindustrien, matindustrien og grossistene nå kan bli spist av noen som trenger det.
2. Et nedprisingskrav for varer som holder på å gå ut på dato. Det betyr at det blir lettere og billigere å være matredder. Butikker og kiosker har plikt til å prise ned maten før den blir dårlig.
3. Et krav for matbransjen om å undersøke hvor matsvinn oppstår, i egen bedrift og i resten av verdikjeden, og sette inn forebyggende tiltak. For eksempel må dagligvarekjedene vurdere om de bidrar til at vi forbrukere kaster mer mat hjemme, gjennom sitt høye varetrykk eller for store forpakninger. De må også vurdere om strenge skjønnhetskrav til grønnsaker og frukt, fører til økt matsvinn hos bonden, og eventuelt vise hvilke grep de gjør for å unngå dette. Dette blir viktig for å få bukt med matsvinn i hele verdikjeden.

Hva burde vært bedre?

Halvparten av matsvinnet oppstår i husholdningene – det vil si hjemme hos meg og deg. Men for å kaste mindre mat hjemme, trenger vi matbutikker som ikke belønner oss for å kjøpe for mye mat, gjennom store forpakninger og 3-for-2-tilbud. Dagligvarekjedene tjener årlig 12 milliarder kroner på at vi kjøper for mye mat, som vi kaster hjemme. Dette er et stort hinder for at bransjen selv skal gjøre tiltak for å redusere matsvinnet og et sterkt argument for at vi trenger politisk regulering.

Vi mener det er avgjørende at loven legger vekt på at det er matbransjen som har hovedansvaret for å stoppe matsløsingen. Her finnes både de økonomiske musklene og evnen til å forme matvanene våre i en positiv retning. Problemet kan ikke lempes over på vanlige folk. Matbransjen må ta ansvar og da trengs en streng og rettferdig matsvinnlov.

Vi har derfor tidligere foreslått både en produsentansvarsordning for mat og en næringsavgift på matavfall som gjør det mindre økonomisk gunstig for matbransjen å kaste mat. Disse fikk ikke flertall i utvalget.

Blant forslagene som nå vurderes i ny matsvinnlov er det viktigste punktet kravet om å undersøke hvor matsvinnet oppstår og forebyggende tiltak. Dette legger vekt på at det er matbransjens ansvar for å kutte svinn i hele verdikjeden. For å sikre at loven faktisk brukes slik den er tenkt er det nødvendig med et godt tilsyn og muligheter til bøtelegging. I tillegg mener vi kravet bør gjelde på kjøpmannsnivå. Da sørger man for at de enkelte butikksjefene landet over får ansvaret og kompetansen til å kutte matsvinn, ikke en bærekraftssjef på konsernnivå som er frakoblet den daglige driften.

Det gjenstår fortsatt en del arbeid som kommer i forskriftene i løpet av 2025-2026. Framtiden i våre hender kommer til å fortsette å jobbe for en effektiv lov som kan bidra til å få bukt med matkastingen.

Matsvinnloven ble vedtatt 28. mai på Stortinget og trer i kraft når forskriftene er klare, antakelig i 2026.