Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Egenproduserte grønnsaker og bær er både velsmakende og fri for sprøytemidler (Foto:Ruth Hartnup/Flickr)

Slik dyrker du egne grønnsaker

Å dyrke grønnsaker og bær gir trivsel og et viktig bidrag for bedre klima og miljø. Du unngår giftige sprøytemidler og gir barna viktig kunnskap.

Å dyrke grønnsaker og bær gir trivsel og et viktig bidrag for bedre klima og miljø. Du unngår giftige sprøytemidler og gir barna viktig kunnskap.

En kjøkkenhage kan etableres i hagen, på balkongen, i vinduskarmen og bakgården og på et flatt hustak, men også i barnehager, på skoler og i parker. Vi har allerede en del parsellhager, skolehager og geriljahager her i landet, men potensialet for å utvide det eksisterende er enormt. 

Ved at barn og voksne får et nærere forhold til maten, vil vi også kaste mindre mat. Etter hvert får man mer kunnskap og en morsom hobby.

De fleste grønnsaker og urter kan dyrkes i potter, bøtter og verandakasser. Hvis du kan tilby plantene en lun plass med mye sol og jevnt med vann og næring, vil du mest sannsynlig lykkes.

Økologiske frø

Her har Oikos laget en fin oversikt over nettsteder, hvor du kan bestille økologiske frø.

Har du plass i vinduskarmen, fyller du melkekartonger og plastemballasje fra druer og annen frukt med jord tidlig på våren. Klipp små hull i bunnen, så vannet renner ut. Det holder med 3-4 frø i hver kartong. Du kan også brette små "kurver" av avispapir. Disse kan settes hele i jorda senere. Dekk frøene med litt jord, og vann lett gjerne med dusjflaske. Det er best å dekke til med en brukt, gjennomsiktig plastpose, slik at plantene får det lunt og godt.

Fuktig jord er viktig

Jorda må holdes fuktig til frøene har spiret, da kan du begynne å lufte litt. Men jorda må ikke tørke ut! Når plantene har fått gro litt mer enn bare de første to småbladene, begynner det å bli trangt for dem. Da prikles plantene over i større potter - en i hver.

Sjekk anvisningen på frøposene

Her angis det hvor stor avstand du trenger mellom plantene. Pass på som en smed med vanningen - uansett hva du dyrker. Bladsalat i god vekst er kronisk tørst og må ha nok næring.

Økologisk gjødsel

Dette får du kjøpt på de fleste hagesentre, på Felleskjøpet og i blomsterbutikker. Du kan også bruke fortynnede kaffe- og te-rester, potet- og grønnsaksvann eller kaffegrut. Brennesle- eller valurtvann er også gode som gjødsel. La friske, oppkuttede urter ligge i vann i 2-3 uker. Blandingen lukter ikke godt, men den gjør godt. Husk at den må tynnes ut med 10 deler vann før bruk. Et annet godt tips er å bruke uttynnet urin - også det i forholdet 1:10. Urinblandingen må nyttes med en gang. Har du pottebarn, er det jo veldig enkelt. Se Mojo magasin for flere tips.

Gradvis tilvenning til utelivet

Sett pottene ut noen timer hver dag, i skyggen en ukes tid før de plantes ut. Ellers blir overgangen for brutal.

Tomater og squash kan dyrkes i store bøtter med småsteiner eller leca i bunnen, så røttene ikke drukner i vann. (Husk hull i bunnen). Poteter, rødbeter, chilipepper, grønnkål og sukkererter kan også dyrkes i bøtter og kar i en dybde på minst 25cm.

Sjekk jordtemperaturen i hagen

Har du en hage, må jorda være minst 5 grader, for erter og spinat, mens bønner må ha høyere jordtemperatur (minst 12 grader). Stikk et termometer i jorda og sjekk, stort sett er det riktige angivelser på frøposene om såtidspunkt som stemmer bra med jordtemperaturen, men bor du langt nord må du legge til tid.

Det beste er opphøyde bed med snekrede rammer eller kantebånd (fåes kjøpt på plantesentre). Slike bed blir raskt varme i sola. Men husk å rense vekk alt ugress først. En fiberduk kan være nyttig for å begrense ugresset. Klipp hull til de små stiklingene, og dekk over duken med bark eller jord.

Kompostjord

Kompost er et fint jordforbedringsmiddel som tilfører organisk materiale og næringsstoffer. Mange gjenvinningsstasjoner selger kompostjord i løs vekt. Sjekk www.kompostportalen.no for en oversikt. 

Du kan også lage din egen jord ved å kompostere matavfallet eller hageavfallet ditt. 

Unngå torvjord

Torvuttaket bidrar hvert år med enorme mengder klimagassutslipp, fordi torvmyrene binder store mengder CO2 og metangass, og dette frigjøres når torva graves opp. Torv regnes som en fossil råvare og er forstadiet til kull og olje. Myr lagrer tre ganger så mye karbon per arealenhet som skog. Norge har 5% av verdens myrforekomster og den norske myra reduseres med 5 km2 årlig - hovedsakelig på grunn av torvuttak. Torvmyrene våre har et svært stort biologisk mangfold, og lagrer enorme mengder vann. Myra er vår beste venn i tider med ekstremnedbør.

Hjelperne

Blomster som ringblomst og tagetes er vakre, fargerike hjelpere, som beskytter kjøkkenhagen mot småkryp som vil spise av godsakene. Er du plaget med bladlus fra før, kan blomkarse lokke dem til seg, så kjøkkenhagen får være i fred. Agurkurt er også en fin plante som trekker til seg nytteinsekter. Felles for alle disse hjelperne er at de kan såes ute mellom grønnsakene.

Strø også kaffegrut rundt i bedet. Lukten av kaffe holder en del smådyr og maur, katter og snegler borte fra plantene. Er du veldig plaget med snegler, kan det hjelpe å strø kalk rundt bedet.

Lærebøker

Her finner du et godt utvalg lærebøker som kan bestilles direkte på nett: Eksempler er: «Enkel kjøkkenhage på 1-2-3» av Håkon Mella og «Grønnsaksdyrking innendørs» av Elizabeth Millard.

«Dyrk dine egne grønnsaker» av Lena Israelsson (Cappelen Damm) handler om hvordan du dyrker mat uten sprøytemidler. Hun skriver også om plantebeskyttelse, og gir tips om hva du kan gjøre for å bli kvitt snegler og andre smådyr.

«Ren mat fra hagen» av Bjørg Raybo og Odd Løvmo (Cappelen Damm) Inneholder gode tips, og den omtaler også dyrking i veksthus. Majobo har også utgitt lærebøker.

Kurs

Majobo - om mat og jord der du bor og Nabolagshager arrangerer nybegynnerkurs i dyrking av egne grønnsaker. Følg med på deres på facebooksider for nye kurs og informasjon.

Organisasjonen WWOOF formidler kontakt mellom økologiske bønder og privatpersoner. Til gjengjeld for frivillig hjelp, tilbyr vertene mat, overnatting og kunnskap om økologiske dyrkingsmetoder.

Hjelp en bie

Biene er helt vesentlige i vår matproduksjon, men de dør i hopetall. For å gjøre livet litt lettere for våre små bestøvere, kan du gjerne plante noen av bienes favorittblomster.

  • Vårplanter: Krokus, Prydløk (allium), Løytnantshjerte, Vårlyng, Lungeurt og Bondepeon.
  • Sommerplanter: Akeleie, Revebjelle, Storkenebb, Iris, Fjellflokk, Tyrihjelm, Pyramidelyng, Lammeøre og Revebjelle.
  • Høstplanter: Agurkurt, Ridderspore, Lyng, Lavendel, Blomkarse, Kattemynte, Vanlig honningurt, Bringebær, erteblomster
  • Busker og trær: Selje, frukttrær, Sommerfuglbusk, Spirea, Klokkebusk, Rhododendron
  • Urter: Rosmarin, Salvie, Timian, Merian, Mynte

Byhager 

Byhager er en fin arena der innbyggere kan knytte kontakter, skape seg et nettverk og jobbe sammen for å forbedre sitt bo- og nærmiljø. Her er litt lesestoff til inspirasjon fra senter for byøkologi. Den høye hagen. Om urban dyrking på tak og Urban dyrking: Tanker og ideer om dyrking i byen.

blog comments powered by Disqus