Ny forskning viser at vi kan mangedoble grøntproduksjon

Nesten tre av fire nordmenn er bekymret for om Norge klarer å produsere nok mat i fremtiden.

En ny undersøkelse fra SIFO viser at flertallet av befolkningen mener det må gjøres noe med matproduksjonen i Norge. 85 prosent mener bonden er avgjørende for matberedskapen.

Samtidig har velgere forlatt Senterpartiet, og de såkalte miljøpartiene MDG, SV og Rødt er nesten tre ganger så store som det ubestridte landbrukspartiet. Hva skjer med jordbrukspolitikken da?

Stort potensial

I Norge er jordbruk og kjøttproduksjon to sider av samme sak. Samtidig har Miljødirektoratet gang på gang løftet frem kjøttkutt som det mest effektive klimatiltaket. Det har gjort debatt om kjøtt betent og populistisk. Skal MDG og Senterpartiet barke sammen nå? Eller finnes det andre måter å møte folks bekymringer for norsk matproduksjon på?

Like før valget annonserte forskere et nytt norgeskart. Det høres dramatisk ut, men kartet viser oss bare hvor forskerne fra Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) mener vi kan dyrke grønnsaker i Norge. I dag dyrkes det grønnsaker på bare 70.000 dekar. Det er under én prosent av det fulldyrkede arealet i Norge. Det nye kartet fra Nibio viser at vi kan dyrke over 600.000 dekar med bønner alene.

Forskerne trekker frem Voss som et eksempel. I dag dyrkes det 14 dekar grønnsaker i kommunen. Potensialet for grøntproduksjonen er på hele 39.000 dekar. Det er gode nyheter for bekymrede nordmenn.

Mulig å doble grøntproduksjon

På toppen av dette går næringen ut og slår fast at det er fullt mulig å doble frukt- og grøntproduksjonen. I et felles utspill sier Bama, Gartnerhallen og forskerne i Nibio at produsentene står klare. En ting er at det vil være populært både hos Senterpartiet og hos miljøpartienes velgere. En annen ting er at det er nødvendig for å holde på bøndene i Norge.

For bøndene er det nemlig en stor risiko å satse på grøntproduksjon. Det krever investeringer, kompetanse og en visshet om at varene blir solgt. Regjeringen må legge penger på bordet til risikoavlastning.

Grønnsaker er annerledes enn husdyr. Hvis det kommer hetebølger, varmere eller kaldere vær enn ventet, eller ekstreme mengder nedbør, kan hele avlinger gå i dukken. Da er det ikke bare å starte på nytt. Dette er grunnen til at halvparten av bøndene i Norge er bekymret for klimaendringer. Landbruksbarometeret til næringen måler slikt. Tre av fire bønder sier klimaendringer betyr «mer stress for å rekke det som skal gjøres når været er bra». Klimaendringene rammer ikke bare bønder i Norge. Knappheten på mat vil tilspisse seg i tiden fremover. Hardfør matproduksjon i andre land vil selvsagt gå ut over beredskapen i Norge også.

Mer penger til bøndene

Det er ikke rart at folk er bekymret for beredskapen. Dobling av grøntproduksjonen vil altså koste penger. Har Arbeiderpartiet støtte blant folk til å bruke mer penger på norsk jordbruk? Ser vi til den nye SIFO-undersøkelsen, er svaret ja: Halvparten av respondentene mener vi må bruke mer penger på jordbruk. Fire av ti mener vi bør øke produksjonen av kjøtt, melk og meieriprodukter for å øke matberedskapen. Syv av ti mener større produksjon av grønnsaker og korn er svaret på beredskapsbekymringen.

Da Arbeiderpartiet behandlet den siste jordbruksavtalen, slo de fast at regjeringens hovedstrategi for å øke selvforsyningen er å øke planteproduksjonen. Siste tall fra SSB viser at grønnsakproduksjonen i Norge har sunket under Støres regjering! Fallet var på ti prosent mellom 2020 og 2024.

Når bønder, næring og befolkningen står på samme side, mangler det bare at politikerne møter opp. Hvis dette er en regjering som tar folks bekymringer på alvor, er mer penger til norske bønder et selvsagt sted å starte.

Denne kronikken ble først publisert på bt.no 19.10.2025