Klimakrisen presser norske bønder

Denne våren viste Yr sol, sol og mer sol. Mens befolkningen tok på seg solbriller og nøt årets første is, vokste frykten for et tørkeår hos bøndene. Heldigvis kom regnet i tide og reddet både matproduksjonen, og det sårbare inntektsgrunnlaget deres.

Alle er ikke like heldige. I store deler av Europa, hvor mesteparten av maten vi importerer kommer fra, måles det fortsatt rekordtemperaturer. Heten som nå rammer Europa, er fortsettelsen av en rekordtørr vår. Varmen har allerede påvirket avlinger i kritiske vekstfaser for korn og grønnsaker, og leder til lavere avlingsutbytte og økt usikkerhet for bønder og forsyning.

Vi bør følge godt med. For norske bønder var det nære på igjen, og risikoen for at været ødelegger årslønna og avlingene banker fortsatt på døra. For bønder nær oss er det nettopp det som nå skjer. I dag og i framtida vil bønder i Norge og i resten av verden stå i en vanskelig spagat. For på den ene siden må jordbruket produsere stadig mer klimavennlig mat med mer bærekraftige metoder. På den andre siden vil klimaendringer redusere handlingsrommet bøndene har, og øke risikoen de står i.

Landbruksbarometeret til AgriAnalyse tidligere i år viste tydelig at bønder selv er klar over problemstillingen. Her fikk bøndene spørsmålet «Hva ser du som de største utfordringene for gårdsbruket ditt i tiden framover?» 40 prosent svarer at vær og klimaendringer vil være et problem. Dette er en økning fra 25 prosent i 2023. Ikke siden barometeret startet opp i 2014 har så mange svart vær- og klimaendringer.

Derfor er det ikke rart at landbruket ønsker å minimere risikoen til bøndene. Bøndene selv krevde i jordbruksoppgjøret at det skulle gjennomføres en utredning for å se på risikonivå og nødvendige risikoavlastningsordninger for grøntnæringa. Uforståelig nok ble ikke utredningen med i avtalen som ble godkjent av Stortinget.

På tross av dette kan det virke som staten selv virker klar over risikoen bøndene fremover vil utsettes for. I klimameldingen kan vi lese om regjeringens arbeid på klima. Deres hovedstrategi for jordbruket er å forbedre og øke produksjonen av planteprodukter, og de vil innrette virkemidlene i jordbrukspolitikken slik at de støtter opp under rettferdig og bærekraftig omstilling av jordbruket til et lavutslippssamfunn. Kort fortalt: De ønsker at vi både skal spise og dyrke flere grønnsaker slik at vi slipper ut mindre klimagassutslipp. Det vil være positivt for klima, og dermed for muligheten til å fortsatt dyrke mat.

Men skjer dette i praksis? Riksrevisjonen har sett regjeringen i kortene, og la i juni frem sin evaluering av regjeringens klimaarbeid i jordbrukssektoren. «Ikke tilfredsstillende», er deres dom over regjeringens klimaarbeid i jordbruket. Styringen fra Landbruks- og matdepartementet bærer preg av mangelen på en tydelig strategi, uklare ansvarsforhold og lite sammenheng mellom mål og tiltak, mener Riksrevisjonen.

Det er blant annet på bakgrunn av at tre fjerdedeler av potensialet i klimakutt ligger i endringer hos oss som forbrukere. Disse endringene hos forbruker er statens ansvar. Riksrevisjonen viser til arbeidet med å redusere matsvinn og få befolkningen til å spise i tråd med kostrådene for å få dette til. På matsvinn er har vi nå en ny lov som vil bidra. Men noen handlingsplan for å få den norske befolkning til å spise mer i tråd med kostrådene har vi ikke. Mat- og landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen må ta ansvar for forutsigbarhet og satsing på grøntproduksjonen - det er nøkkelen til klimakutt, bedre folkehelse og økt selvforsyning.

For maten må dyrkes. Klimapolitikken i jordbruket må gagne bøndene mer enn det gjør i dag, for en grønn matomstilling i jordbruket må gjøre det mer lønnsomt å være bonde i framtiden. Den må ikke minst bidra til at det fortsatt er mulig å være bonde, ved at klimaendringene senker farten.

Nå legger staten opp til at bøndene både skal ta ansvaret for å redusere utslippene, samtidig som de står midt i konsekvensene av årevis med lave ambisjoner og manglende tiltak. Disse konsekvensene inkluderer et klima som det stadig blir vanskeligere å dyrke mat i, stadig sentralisering og færre bønder som ikke tjener godt nok for sitt viktige arbeid.

Det ser ut som vi slapp med skrekken i år. Så langt. Sist i 2023/24 hadde vi mange eksempler på flom og kraftig snøfall. Rekordvåte vår, sommer eller høstmåneder kommer oftere og oftere, og er på lik linje med tørre vår- og sommermåneder en risiko for matproduksjonen. Tørkeåret 2018 huskes godt i jordbruket.

Skal norske grøntprodusenter både være vår livslinje til mer bærekraftig kosthold og inngangen til et landbruk med lavere klimagassutslipp, trenger de bedre støtte. Vi må både sørge for at bøndene har en lønn å leve av, og redusere risikoen de står i.

Denne kronikken ble først publisert på Klassekampen.no 14. juli 2025.