Framtidens stemme
Erik Dammann hadde mot nok til å gå mot strømmen og kraft nok til å få folk med seg. Nå har framtidens stemme stilnet, men idéene og engasjementet han skapte lever videre.
Natt til 21. juni sovnet Erik Dammann stille inn, 94 år gammel. Han var en mann som snakket opp stillhet og enkelhet, men som absolutt ikke levde et stille liv. Dammann var en mann som skapte bølger av engasjement som Norge knapt har sett.
25. april 1974 stilte Dammann seg bak mikrofonen i Nadderudhallen. Foran ham satt 3000 mennesker på stoler, gulv og trappetrinn. Stemningen var spent. To år tidligere hadde han gitt ut en bok som sendte sjokkbølger over landet. Han hadde tatt til motmæle mot det evinnelige fokuset på forbruksvekst og beskrevet den dype urettferdigheten i måten vår materielle overflod gikk på bekostning av andre.
Nå var tiden inne for et stiftelsesmøte. Boka skulle bli til en bevegelse med samme navn: Framtiden i våre hender.
Kimen til tankene som nå skapte bølger i hjemlandet, hadde Dammann fått på den andre siden av jordkloden. Den daværende reklamemannen hadde sammen med kona Ragnhild og fire barn flyttet til stillehavsøya Savaii. Delingskulturen de fikk oppleve, gjorde inntrykk. Urbefolkningen der viste dem at et annet samfunn var mulig og han bestemte seg for å skrive om det.
→ Ønsker du å skrive minneord eller gi en minnegave? Se minnesiden her.
Dammann hadde en egen evne til å treffe en nerve med ordene sine. Uredd gikk han motstrøms og beskrev de ubehagelige sannhetene ingen andre snakket om. Han satte fingeren på skjevfordelingen i verden og miljøødeleggelsen fra forbruket vårt. Han kritiserte jaget etter materielle goder, når vi allerede hadde mer enn nok.
Likevel var han langt fra noen dommedagsprofet. Bak hver problembeskrivelse lå det en urokkelig tro på at det kunne løses, og i hver kritikk av samfunnet fikk han samtidig opp håpet til dem som leste det. Dammann var en som inspirerte.
51 år etter Dammann stilte seg bak mikrofonen i Nadderudhallen, har organisasjonen han startet nesten 50 000 medlemmer og lokallag over hele Norge. Det som begynte med en overfylt gymsal, har blitt Norges største miljø- og solidaritetsorganisasjon.
Erik var en bauta for miljøbevegelsen, en visjonær for alle som jobber med solidaritet og et omsorgsfullt medmenneske for alle som møtte ham. Hans drivkraft bidro til å endre Norge og idéene hans fortsetter å inspirere nye generasjoner.
Erik Dammann har blitt fortid, men bevegelsen han skapte peker mot framtiden.
Vår dypeste medfølelse går til hans kone Ragnhild og til hele familien. Hvil i fred.