Oljefondet sier selv at klimakrisen er en grunnleggende finansiell risiko fondet må håndtere. Norges Bank Investment Management (NBIM), som forvalter fondet, har egne retningslinjer som sier at de skal stemme mot styremedlemmer som svikter på klimarisiko, og at de skal fremme egne forslag der selskapene ikke leverer.

Men når verdens største olje- og gasselskaper holder eiermøter, gjør NBIM nesten ingenting av dette.

Det er hovedfunnet i rapporten Oil Fund Vote Watch: Climate 2025, som Framtiden i våre hender lanserer i dag. Rapporten har gått gjennom 23 sentrale avstemninger hos tolv av de største olje- og gasselskapene i porteføljen, blant dem Exxon, Chevron, Shell og BP.

– Oljefondet snakker høyt om klima, men stemmer stille med selskapene som forurenser mest. Det er et alvorlig troverdighetsproblem, sier Tale Hungnes, leder i Framtiden i våre hender.

Ja til topplederlønn, nei til klima

Funnene er nedslående lesning for alle som tror Oljefondet bruker eiermakten sin på klima:

NBIM markerte misnøye med selskapenes ledelse i kun tre av 23 tilfeller. Bare ett av disse kan knyttes til klimahensyn. Fondet støttet 100 prosent av topplederlønningene og 100 prosent av styreberetningene. Det ble fremmet to klimarelaterte aksjonærforslag i perioden, NBIM stemte mot begge.

Fondet fremmet heller ingen egne klimaforslag, til tross for at dette er et verktøy de selv sier de kan bruke. Ingen nye selskaper ble utelukket under fondets eget klimakriterium, som har stått nærmest ubrukt siden 2020.

– Fondet har egne retningslinjer som sier at de skal stemme mot styremedlemmer som svikter på klimarisiko, og at de skal fremme egne forslag der selskapene ikke leverer. Men når det gjelder verdens største utslippsselskaper, gjør de ingenting av dette, sier Hungnes.

Tøffe mot de små, tause overfor de store

Rapporten avdekker det den kaller en dobbeltstandard. NBIM rapporterte i 2025 at de stemte mot 21 andre selskaper i porteføljen på grunn av klimarisiko. Men ingen av de tolv største utslippsselskapene i analysen var på den listen.

Det betyr at fondet stiller strengere krav til mindre selskaper enn til selskapene som faktisk er ansvarlige for brorparten av verdens utslipp.

– Det er vanskelig å ta oljefondets klimaarbeid på alvor når de er tøffe mot de små og tause overfor de store. Det er ikke slik ansvarlig forvaltning fungerer, sier Hungnes.

BP-saken: stemte mot et historisk investoropprør

Mønsteret ble igjen tydeliggjort på BPs generalforsamling i april 2026. Der stemte NBIM med BP-styret i samtlige klimasaker, til tross for at flertallet av aksjonærene og de største rådgivningsselskapene for investorer, ISS og Glass Lewis, anbefalte det motsatte.

Over 50 prosent av aksjonærene stemte mot BP-styrets forslag om å fjerne eksisterende klimarapportering. 18 prosent stemte mot gjenvalg av styrelederen, noe som er uvanlig høyt. NBIM var blant mindretallet som støttet styret i begge sakene.

– Når oljefondet stemmer for å svekke klimarapporteringen hos et av verdens største oljeselskaper, i en avstemning der flertallet av de andre investorene sier nei, sender det svært tydelige, men dystre signaler om oljefondets verdier, sier Hungnes.

Dette krever Framtiden i våre hender

Vi krever at NBIM:

Samstiller stemmegivningen med sine egne klimaforventninger og retningslinjer.
Slutter å forskjellsbehandle, og stiller de største forurenserne til ansvar på lik linje med resten av porteføljen.
Begynner å fremme egne klimaforslag på generalforsamlinger.
Tar i bruk utelukkelseskriteriet for klima, som har stått nærmest ubrukt siden 2020.

Oljefondet er verdens største enkelteier. Pengene tilhører fellesskapet. Når de største utslippsselskapene møter aksjonærene sine, kan ikke fondet fortsette å sitte stille.

→ Les rapporten Oil Fund Vote Watch: Climate 2025 (PDF, 3,85 mb)