-
Penger
Oljefondets systemsvikt

Politikere kaller oljefondet en verdensledende ansvarlig investor, samtidig som Norge tjener på krig, okkupasjon og klimakrise. Israel-skandalen vil gjenta seg i nye former om ikke fondets grunnleggende systemsvikt løses.

Avsløringene om oljefondets investeringer knyttet til Israels krigføring gjorde det tydelig at fondets systemer ikke fungerer.
Framtiden i våre hender og andre har lenge påpekt at hull og blindveier i forvaltningssystemet muliggjør investeringer i uansvarlige selskaper.
I mai 2025 krevde Framtiden i våre hender, sammen med 50 organisasjoner fra hele sivilsamfunnet, at finansministeren tar grep for å sikre at oljefondet trekker investeringene sine fra selskaper som er involvert i ulovlig okkupasjon i Palestina.
Norge kan ikke stå som forkjemper for folkeretten samtidig som oljefondet er en av verdens største investorer i selskaper som bidrar til okkupasjonen.
Storting og regjering må ta ansvar
I august begynte oljefondet å utelukke enkelte selskaper – et skritt i riktig retning. Men det er ikke nok å bare rydde opp i investeringer knyttet til Israels krigføring, eller å utvide fokuset til selskaper som bidrar til folkerettsbrudd andre steder i verden. Slike grep er viktige, men de løser ikke de grunnleggende problemene.
Skandaler som den vi så tidligere i år vil gjenta seg i nye former dersom det ikke gjøres en reell strukturell endring.
Skal fondet ha troverdighet, må Stortinget og regjeringen ta ansvar for at hullene i dagens regelverk endelig tettes og at reglene faktisk følges.
Risiko må vurderes før investeringene skjer
I dag havner bevisbyrden altfor ofte på fondet eller Etikkrådet i etterkant av investeringene.
Vi mener det må snus på hodet: Når anerkjente kilder peker på risiko for alvorlige brudd på menneskerettigheter eller klimahandtering, bør selskapene selv måtte bevise at de har systemer som kan håndtere risikoen.
Uansvarlige selskaper utgjør en økonomisk risiko. Forhåndsfiltrering er derfor et effektivt verktøy for å unngå de mest uansvarlige investeringene. Dette gjelder like mye for klimaskadelige investeringer som for investeringer som kan føre til brudd på menneskerettigheter. Flere ansvarlige investorer, som Storebrand og KLP, har denne praksisen allerede, med langt færre ressurser enn oljefondet.
Klimakriteriet må tas i bruk
Stortinget vedtok i 2016 at selskaper som i uakseptabel grad bidrar til klimagassutslipp kan utelukkes fra Oljefondet. Likevel er kriteriet nesten ubrukt. Den eneste gangen det har vært tatt i bruk, var i 2020, da fire selskaper ble utelukket. Dette viser at klimakriteriet er ikke egnet til sitt formål. Nå må finansministeren og stortinget sikre en reell oppstramming.
Arbeiderpartiet må vise ambisjoner for oljefondet
Det er oppsiktsvekkende at Arbeiderpartiet i april 2025 fjernet hele kapitlet om skjerpede regler for oljefondet fra sitt partiprogram. Tilbake står én linje om at fondet skal være en «aktiv eier». Det holder ikke.
Vi i Framtiden i våre hender mener at landets største parti må vise større ambisjoner for ansvarlig forvaltning av vår felles sparegris.
Avsløringene i år om fondets uetiske investeringer viser med all tydelighet at Norge ikke har god nok kontroll på investeringene våre.
Konsekvensen er at vi tjener penger på selskaper som bryter menneskerettighetene og ødelegger planeten.
Stortinget har en gyllen mulighet
Vi ber regjeringen ta grep for å styrke styrker Etikkrådet, innfører forhåndsfiltrering av selskaper basert på etikk og miljø, og sikrer at klimakriteriene faktisk fungerer.