Du sender ikke kyllinger på beite

Bondelaget er trygg på at regjeringen trekker forslaget tilbake. Senterpartiet er på offensiven, mens Landbruksministeren skyr hele debatten.

Avgiften var en del av regjeringens Klimastatus- og plan, lagt fram av Andreas Bjelland Eriksen. Da klimaministeren presenterte planen, kom han med en beskjed som hittil ikke har fått stor oppmerksomhet, ikke har blitt dekket av mediene.

Jordbruket står i dag for hele mengden klimagassutslipp vi har bestemt at vi skal slippe ut i 2050. Sånn kan det ikke være, mente ministeren, og sa han ville gå i dialog med jordbruket om hvordan næringen kan gjøre mer.

Her høres det ut som ministeren har helt andre tiltak enn en gjødselavgift i tankene.

Etter mange år med debatt om de nye kostrådene har arbeidet for at nordmenn skal spise i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger virket politisk død. Generelt har finansieringen av tiltak mot kosthold, levevaner og helse har blitt kuttet de siste årene. Ingen av disse er uansett rettet mot kostholdsrådene, men har handlet om ting som fysisk aktivitet, psykisk helse og D-vitaminer til barn.

Spørsmålet er likevel om saken tvinger seg fram, helt enkelt fordi kosthold i tråd med anbefalingene er blant de billigste og mest effektive klimatiltakene som finnes i Norge.

I mellomtiden spiser nordmenn mindre kjøtt. Animalias årlige rapport viser at kjøttforbruket er det laveste på 20 år. Forbruket av rødt kjøtt er på sitt laveste siden 1992.

Framtiden i våre hender synes det er bra at nordmenn spiser mindre kjøtt, og vi mener regjeringen må lage en plan for hvordan vi både skal spise mindre kjøtt og hvordan vi skal dyrke mer grønnsaker.

Samtidig er det noen nyanser her som er viktig å ha med seg, dersom vi snart skal gå løs på en ny debatt om kostråd i Norge. Det er nemlig ikke alt i Animalias kjøttrapport som lover godt for en miljøorganisasjon som Framtiden i våre hender.

Forbruket av svin og kylling øker. Når forbruket av småfe samtidig går ned tyder det på en ting: Vi spiser mindre mat som er basert på norske ressurser.

Nå er det ikke så mange kuer som gresser i utmarka, men poenget er likevel at flere burde det, og vi kan få til å gjøre det mer lønnsomt for bøndene å utnytte grasressurser. Det kan til og med føre til at vi får brukt gresset til matproduksjon der gressarealer ikke konkurrerer med grønnsaker, altså i utmarka.

Du sender ikke kyllinger på beite. Akkurat nå kan man fôre dem med soya fra andre land som har mistet matjord til eksportjordbruket. Det er ikke bærekraftig i et globalt perspektiv.

Her er poenget som må med i neste runde av kostrådsdebatten. Vi skal spise mindre kjøtt, men vi skal også spise bedre kjøtt. Bærekraft omfatter mer enn bare klimagassutslipp. De som vil spise dyr, bør spise dyr som har vokst i naturlig tempo og på lokale ressurser.

Sånt blir det glade dyr, glade bønder og glade forbrukere av. På veien kan vi spare noen helsemilliarder fra færre livsstilssykdommer forårsaket av kjøtt også, og ha en ordentlig diskusjon om hvordan vi kan doble grønnsaksproduksjonen i Norge.

Selv om landbruksministeren ikke vil uttale seg om gjødselsavgiften, har statsminister Jonas Gahr Støre vært frampå og gitt lignende signaler som det klimaministeren ga på statsbudsjett-dagen.

Om klimaarbeidet med jordbruket sier Støre at han har god dialog med jordbruket, "men vi har ikke gjort mange fremskritt", la han til.

Jonas Gahr Støre må ta en god del av skylden selv. Forsøket med å innføre metanhemmere i fôret til norske kuer har vært overdimensjonert i flere statsbudsjett på rad, og effekten ble nok en gang nedjustert i årets Klimastatus- og plan.

Riksrevisjonen har selv kalt regjeringens arbeid med klima og jordbruk for “ikke tilfredsstillende”. Styringen fra Landbruks- og matdepartementet bærer preg av mangelen på en tydelig strategi, uklare ansvarsforhold og lite sammenheng mellom mål og tiltak, var dommen deres før sommeren.

Regjeringen må finne fram til en jordbrukspolitikk som gjør det mer attraktivt å være bonde og produsere norsk mat. Undersøkelser viser at folk i Norge vil bruke mer penger til bonden, og folk vil spise mer norsk mat.

Når det kommer nye debatter om jordbruk, bærekraft og klima, må vi ha dette med oss. Det som er helt sikkert, er at vi ikke kan fortsette med matsystemet vi sliter med idag.