Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Tekstilfabrikk i Vietnam. (Foto: Aaron Santos / ILO Asia-Pacific / CC 3.0 IGO / Flickr)

Åpenhetsloven på 1-2-3

Den 1. juli trer åpenhetsloven i kraft. Loven vil gjøre at bedrifter må ta ansvar for arbeidsforhold og menneskerettigheter i sin leverandørkjede.
Tekstilfabrikk i Vietnam. (Foto: Aaron Santos / ILO Asia-Pacific / CC 3.0 IGO / Flickr)
Tekstilfabrikk i Vietnam. (Foto: Aaron Santos / ILO Asia-Pacific / CC 3.0 IGO / Flickr)
Den 1. juli trer åpenhetsloven i kraft. Loven vil gjøre at bedrifter må ta ansvar for arbeidsforhold og menneskerettigheter i sin leverandørkjede.

Åpenhetsloven gjelder for selskaper som selger varer og tjenester i Norge, og pålegger selskapene å sikre menneskerettighetene når de produserer varer, og å være åpne om hva de konkret gjør for å sikre arbeidernes rettigheter.

Fram til nå har arbeidet for anstendige arbeidsvilkår og åpenhet om forhold i vareproduksjonen vært del av selskapenes frivillige innsats, også omtalt som «bedriftenes samfunnsansvar» (også kalt corporate social responsibility, CSR). Selvpålagte etiske retningslinjer og selskapenes nokså begrensede tiltak for bedre arbeidsforhold har fram til i dag bare resultert i mindre, og ofte overfladiske, endringer. Med den nye loven omgjøres selskapenes ansvar fra frivillighet til lovpålagt.

Slik vil åpenhetsloven virke i praksis:

Hva er målet med loven?
Loven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester i egen produksjon, og i deres leverandørkjede. Loven sikrer allmennheten tilgang til informasjon om hvordan selskapene forebygger og håndterer brudd på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

Hvem gjelder den for?
Loven gjelder for «større virksomheter» som hører hjemme i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge. Loven omfatter også større utenlandske virksomheter som tilbyr varer og tjenester i Norge, og som er skattepliktige til Norge.

Med «større virksomheter» menes virksomheter som omfattes av regnskapsloven § 1-5, eller som overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:

  • salgsinntekt på 70 millioner kroner eller mer
  • en balansesum på mer enn 35 millioner kroner
  • gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk.

Eksempel på selskaper som omfattes av åpenhetsloven er store selskaper (som Norsk Hydro, Telenor), dagligvarehandel (Bama, Norgesgruppen), banker (Storebrand, KLP, DNB), varehandel (IKEA, Kid Interiør, Clas Ohlson, Jernia) klesbransjen (H&M, Cubus, Boys of Europe, Vero Moda, Lindex) og selskaper innenfor sport og elektronikk. I underkant av 9000 andre selskaper vil også omfattes av loven.

Hvilke plikter har selskapene som omfattes av loven?
Bedriftene har ansvar for å sikre menneskerettigheter i produksjonen av varer og tjenester. Det betyr at de:

  • har formulert klart sine forpliktelser
  • at de skaffer seg en oversikt over mulig risiko for menneskerettighetsbrudd i sin leverandørkjede
  • gjør en innsats for å fjerne risikoen for slike brudd
  • gjør sitt beste for å gjenopprette brudd som avdekkes. Det kan for eksempel være urettmessig oppsagte fagforeningsaktivister som får tilbake jobbene sine eller det å sikre ofrene for en ulykke erstatning.

Hvilke rettigheter har du til å få informasjon om arbeidsforhold og menneskerettigheter?
Alle har rett til informasjon fra selskaper om hvordan de håndterer faktiske og potensielle negative konsekvenser for menneskerettigheter i sin leverandørkjede. Det gjelder både generell informasjon og informasjon knyttet til en særskilt vare eller tjeneste som virksomheten tilbyr.

Hvor raskt må et selskap svare?
Henvender du deg til et selskap må det besvare dine spørsmål innen tre uker. Dersom selskapet får veldig mange spørsmål fra samme etterspørrer, eller det er “uforholdsmessig byrdefullt” for selskapet å svare, kan det få utsatt fristen inntil to måneder.

Hva skjer hvis selskapet unnlater å svare eller ikke gir informasjonen du har bedt om?
Spør igjen – og vis til retten du har gjennom åpenhetsloven. Hvis selskapet fortsatt ikke svarer “dekkende og forståelig” kan du klage saken inn til Forbrukertilsynet som vil vurdere saken og eventuelt pålegge selskapet å svare deg.

Hvem passer på at loven følges?
Forbrukertilsynet har ansvar for å gi råd og veiledning til både forbrukere og selskaper om hvordan loven kan brukes og hvordan kravene skal møtes.