Ting av tang

Føling i fjæra? Nei, her snakker vi om fakta.

Tang er definitivt i ferd med å bli en ting i tiden, så å si boblende under overflaten. Tang og andre alger er havets grønnsaker, og om ikke mange år kommer vi gladelig til å spise «fem om dagen».

Vit at i Japan utgjør ulike tangarter allerede nå nærmere ti prosent av kostholdet. Er du blant de mange her hjemme som også elsker sushi, vit da at det grønne papiret rundt makirullene egentlig er tang, og at wakame-salaten også er det.

Akkurat nå på våren er tiden for å prøve seg, mens de mange sortene av tang skyter nye lysegrønne og deilige skudd. Bare gå uti til du står med vann til knærne. Riv opp det du finner.

Det finnes ikke giftig tang i Norge. Så uansett har du råvarer til en herlig tangsuppe. Du kan lage den som vi gjør med spinatsuppe, men det blir veldig kraftig - så jeg pleier heller å koke det som en vri på asiatisk suppe, med blant annet kokosmelk og sitrongress.

De to tang-tingene jeg viser her er en god start, snacks som alle matinteresserte vil klappe for. (Jeg tar utgangspunkt i tørket tang som nå er å få i butikker, men det er jo aller best å være selvforsynt, da!)

Og vil du ikke, så er det nok ikke lenge til du må. Vi er mange som på faktabasert grunnlag spår at når vi skal mette en sterkt økende befolkning på denne planeten, så må vi under vann for å finne maten. Det er kanskje en menneskeskjebnens ironi. Alt liv kommer jo fra havet, og det er havet som kommer til å redde oss.

Store ord om slimete grønske? Her er noen gode argumenter for at vi i nær framtid skal spise dyrket mat med Neptuns gaffel:

• Tang binder CO₂ og er som regnskog under vann. Dyrking av tang vil bidra til karbonfangst.

• Tang legger ikke beslag på matjord og kan også dyrkes i tanker på land der ikke noe annet gror.

• Tang krever ingen tilførsel av gjødsel eller noe som helst, med bidrar med masse protein og mineraler.

Og vi snakker ikke bare om en trend blant oss bevisste forbrukere som ser mat og miljø i sammenheng. Her forleden ble jeg invitert til å bli med i oppstarten av Norges første andelslandbruk under vann, men det er også store kommersielle krefter i spill.

Dyrking av tang og tare, det som heter makroalger, er på vei til å bli en viktig faktor i den kommende bioøkonomien. Derfor pågår det nå et internasjonalt kappløp for å posisjonere seg i industrialisert akvakultur. Norske Bellona er blant dem som har investert.

Tangproduksjon er ennå ikke finsiktet mot menneskemat, men i første omgang tenkt til dyrefôr og biodrivstoff. Men allerede nå er det en rekke tilbydere av tørket tang, og norsk havsalt tilsatt tang er faktisk en suksess.

Sommerens nye hobby for oss som har tilgang til sjøen burde være opplagt. For det er så sunt som det er sagt: Med tang er vi aldri i knipe!