Hopp til hovedinnhold
Bli medlem

  • Mat

Slik reduserer du matsvinnet hjemme

Publisert 22. mai 2023

Det å kaste spiselig mat er verken bra for både miljøet eller lommeboken, og er dessuten en dårlig utnyttelse av alt arbeidet, ressursene og yrkesstoltheten som har gått inn i å produsere maten og frakte den hele veien til der du kjøpte den.

Her har du våre beste råd til hvordan du kjøper inn riktig mengde mat, hvordan du kan oppbevare maten best mulig, og hvordan du kan bli flinkere på å bruke opp det du har kjøpt.

Kjøp inn riktig mengde mat

  • Bruk en handleliste når du går i butikken, og aller helst ha en ukeplan. Dette hjelper deg å handle til spesifikke måltider, og gjør det mindre sannsynlig at du ender med å kjøpe for mye eller ting som ikke passer sammen.
  • Ha oversikt over hva du allerede har hjemme. Du kan enten dra hjemmefra til butikken slik at du kan sjekke status rett før du går ut, eller om du på morgenen vet du skal innom butikken på vei hjem kan du ta en sjekk da og kanskje ta et bilde i kjøleskapet og i matskap sånn at du husker det til senere.
  • Tenk gjennom om det virkelig er best å kjøpe store pakninger og å kjøpe ting på 3-for-2 tilbud eller andre kvantumsrabatter. Disse varene har som oftest billigere kilopris, men om du ikke tror du rekker å spise alt før det blir dårlig er de pengene bortkastet. Det er verdt å tenke seg om en ekstra gang.
  • Ikke handle på tom mage. Det er fristende å tro at man ikke lar seg påvirke av om man er sulten når man står i matbutikken, men forskning viser at man ikke bare kjøper mer mat når man er sulten, men også mer av andre varer også.

Oppbevar maten på best mulig måte

  • Legg måltidsrester i tette bokser, og så inn i kjøleskapet. Her er det to filosofier: Enten legg alle måltidsrestene blandet i en boks, så blir det lett å ta med til lunsj dagen etter. Eller legg for eksempel ris, dampede grønnsaker og fisk i separate bokser etter middagen, så blir det lettere og mer fristende å lage nye retter som bruker deler av restene uten at alt er blandet sammen. Velg det som passer din livsstil og appetitt best.
  • Bruk fryseren aktivt. Husk at du kan også fryse ned ting som har vært i kjøleskapet, men som du ikke tror du rekker å spise opp i tide. Fryseren er ikke bare for frysevarer.
  • Om det er matvarer du synes ofte blir gamle før du rekker å spise dem kan det være verdt å sjekke på nett hvordan de kan oppbevares best mulig. Mange matvarer foretrekker det tørt, kjølig og mørkt. Sjekk flere ingredienser her.
  • Sett kjøleskapet til 4 grader eller lavere, og fryseren til minst -18 grader. Da holder ting seg lengst.

Bruke opp det du har kjøpt inn

  • Bli flink på å ha en plan B for matvarer. Det er fort gjort å tenke at du må kaste en matvare om den ikke kan brukes til det du opprinnelig tenkte; om tomaten har blitt for skrukkete til salaten, gulroten er blitt slapp, brødet tørt eller bananen brun. Men da finnes det gode triks: Gamle tomater er gode i saus, gulrøtter blir sprø igjen av et isbad, tørt brød kan bli mykt igjen innpakket i et vått kjøkkenhåndkle i ovnen eller mikrobølgeovnen, og brune bananer er gode i bananbrød eller som nicecream.
  • Bli flink på resteoppskrifter og å sette sammen det du har til god mat. Her finnes det både bøker og nettsider som har samlet gode råd Eller så kan du gi ChatGPT, Bing eller lignende tjenester en liste over ingrediensene du vil bruke opp og be den om å foreslå en oppskrift som bruker opp alt.
  • Bruk sansene for å vurdere om matvarer er trygge å spise. Når det står «best før» og ikke «siste forbruksdag» kan du bruke sansene til å selv vurdere om maten virker trygg å spise. For noen matvarer finne det triks, som at egg synker i vann når de kan spises. Men for andre varer som melk kan det være lurt å øve på å lukte på den mens du vet den er spiselig, slik at du har ett grunnlag for å vurdere om den har forandret seg og ikke lenger er god.
  • Ha en boks i kjøleskapet markert med «Spis meg først» der du legger alt av pålegg eller andre matvarer som nærmer seg slutten på holdbarheten sin. Dette fungerer særlig godt i kollektiver, store familier eller andre situasjoner der flere deler kjøleskap og ikke alltid spiser sammen.

Vi trenger politiske løsninger for å halvere matsvinnet i Norge. Selv om matsvinnet hjemme er viktig, så kastes det minst like mye spiselig mat før du engang har kjøpt den i butikken. Dette er svinn som skjer i landbruket, hos grossister, i matvarefabrikker, i dagligvarebutikkene, på hoteller og på restauranter. For å sørge for at alle aktører gjennom hele verdikjeden bidrar til å redusere matsvinnet jobber Framtiden i våre hender for en matkastelov i Norge. Les mer om den her.