Den grønneste laptopen

Vi nordmenn er helt i verdenstoppen på kjøp og kast av elektronikk. I snitt blir det rundt 28 kg med elektronisk avfall og et klimafotavtrykk som tilsvarer rundt 300 kg CO₂ i året fordelt på hver av oss. Laptoper og tilbehør står for en god andel av dette. Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å ta et grønt oppgjør med sløsingen.

1. Reparer og oppgrader. Den aller grønneste laptopen er den du allerede har. Kanskje et nytt batteri, mer minne (RAM) eller en ny harddisk (SSD) er det som skal til for å forlenge levetiden? Hvis maskinen din er for gammel til å motta nye sikkerhetsoppdateringer, så kan du bytte til et operativsystem som fremdeles får oppdateringer, men ikke har så strenge krav til alder på utstyret. Ubuntu (Linux) med andre, kan lett installeres og du kan velge i en hel del fri programvare til alt fra tekstbehandling og regneark, til grafisk design og videoredigering. Hvis du trenger hjelp finnes det et utall dataverksteder som tilbyr tjenester til private.

2. Kjøp brukt. Å kjøpe brukt kan spare planeten for miljø- og klimabelastningen av å produsere en ny laptop. Du kan få veldig mye mer for pengene, enn om du kjøper en ny. Brukte bærbare datamaskiner finner du på finn.no og hos forhandlere av brukt datautstyr, for eksempel Gamera, Furbie, Elkjøp, Power og Netonnet. Fordelen med å kjøpe brukt fra en forhandler er at du får garanti og gjerne har mulighet til å returnere produktet hvis du ikke er fornøyd. Her er tipsene du trenger for å bli en miljøsmart og trygg bruktkjøper.

3. Velg miljømerket. Å se etter miljømerker og sertifiseringer kan være smart både om en kjøper nytt og brukt. En laptop som både er spesielt energieffektiv og som er laget med en stor andel resirkulerte materialer er jo bra. Sjekk miljøinformasjonen for modellen du er interessert i på produsenten sine nettsider. Miljømerkene EPEAT og TCO er mye brukt, og stiller grunnleggende krav til miljøvennlighet og gjenvinnbarhet. Enkelte produsenter har gjort en ekstra innsats, for eksempel ved å gjøre laptopen enkel å oppgradere og reparere. Framework er i en klasse for seg, men foreløpig må du ty til klistremerker for å få norsk tastatur. Ellers ligger mange maskiner fra Asus og Lenovo (Thinkpad T og X-seriene) høyt på Ifixit sin rangering av laptoper det er enkelt å reparere. Andre produsenter kan også ha modeller som utmerker seg.

4. Ikke bli lurt av teknospinn. Nye laptop-modeller kan bli markedsført med mye overdrevet spinn for å friste oss til å bytte maskin. Nye eksempler er maskiner med prosessor som er spesielt egnet til bruk av kunstig intelligens (KI, Copilot+, AI), OLED-skjerm som viser perfekt svart, 4k-skjermoppløsning med mer. Testing viser at det generelt er grafikkortet i maskinen som er mest avgjørende for KI-oppgaver for oss vanlige forbrukere, selv om en tilpasset prosessor hjelper noe. Både OLED-skjerm og høy skjermoppløsning er generelt svært energikrevende, noe som kan bety produkter med kortere batteritid. Testing viser at vi forbrukere heller ikke klarer å skille ut skjermene med så høy oppløsning som 4k. Du ender opp med å betale dyrt for spesifikasjoner som gir lite igjen i daglig bruk. I tillegg kan disse spesifikasjonene være mer ressurskrevende å produsere, og dermed mindre miljøvennlige på mange ulike måter.

5. Kjøp kvalitet. Gode laptoper har gjerne bedre kjøleløsninger og oppgraderingsmuligheter enn de billigste modellene. God kjøleløsning er viktig for levetiden. Generelt blir byggekvaliteten bedre om du legger noen ekstra kroner i din nye bærbare. Tastaturet er gjerne beskyttet mot kaffekoppvelt med mer. Enkelte bærbare med sertifiseringen MIL-STD-810 er satt sammen for å tåle støt, vibrasjoner, høy luftfuktighet, ekstreme temperaturer og støv. Dette kan påvirke levetiden, selv om lite skiller dem fra andre laptoper på utseende og vekt. Hardføre laptoper har gjerne utside av aluminium-legeringer, i motsetning til billigere maskiner laget av hardplast.