Hopp til hovedinnhold
  • Mat

  • Hjem og hage

Slik dyrker du egne grønnsaker

Publisert 20. april 2021

Å dyrke grønnsaker og bær gir trivsel og et viktig bidrag for bedre klima og miljø. Du unngår giftige sprøytemidler og gir barna viktig kunnskap.

Våren er tiden for å starte arbeidet med egen kjøkkenhage. Den kan etableres i hagen, på balkongen, i vinduskarmen, bakgården og på et flatt hustak. Også i barnehager, på skoler og i parker.

Ved at barn og voksne får et nærere forhold til maten, vil vi også kaste mindre mat. Etter hvert får man mer kunnskap og en morsom hobby.

De fleste grønnsaker og urter kan dyrkes i potter, bøtter og verandakasser. Hvis du kan tilby plantene en lun plass med mye sol og jevnt med vann og næring, vil du mest sannsynlig lykkes. Og husk at du kan utvide sesongen med drivhus i alle størrelser, og sjonglere med tidlige og sene avlinger.

Økologiske frø

solhatt.no kan du kjøpe økologiske frø som er tilpasset norske forhold gjennom tiår med naturlig seleksjon. Dette gir mer robuste planter enn for eksempel hybridfrø, som selges på hagesentre og som er avlet i laboratorier. Slike laboratoriefrø bærer ofte bare en sesong, slik at man ikke kan spare frø fra egne planter til senere år. Her kan du lese mer om hvordan multinasjonale frøselskaper produserer slike frø.

Start i vinduskarmen

Det er lurt å begynne å så innendørs i mars. Har du plass i vinduskarmen, fyller du melkekartonger og plastemballasje fra druer og lignende, med jord. Klipp små hull i bunnen, så vannet renner ut. Det holder med 3-4 frø i hver kartong.

Du kan også brette små "kurver" av avispapir. Disse kan settes hele i jorda senere. Dekk frøene med litt jord, og vann lett gjerne med dusjflaske. Det er best å dekke til med en brukt, gjennomsiktig plastpose, slik at plantene får det lunt og godt.

Fuktig jord er viktig

Jorda må holdes fuktig til frøene har spiret, da kan du begynne å lufte litt. Men jorda må ikke tørke ut! Pass på som en smed med vanningen, uansett hva du dyrker. Bladsalat i god vekst er kronisk tørst og må ha nok næring.

Plantene over i potter

Sjekk anvisningen på frøposene, her angis det hvor stor avstand du trenger mellom plantene. Når plantene har fått gro litt mer enn bare de første to småbladene, begynner det å bli trangt for dem. Da prikles plantene over i større potter – én i hver potte.

Økologisk gjødsel

Dette får du kjøpt på de fleste hagesentre og lignende. Du kan også bruke fortynnede kaffe- og te-rester, potet- og grønnsaksvann eller kaffegrut.

Brennesle- eller valurtvann er også gode som gjødsel. La friske, oppkuttede urter ligge i vann i 2-3 uker. Blandingen lukter ikke godt, men den gjør godt. Husk at den må tynnes ut med 10 deler vann før bruk. Et annet godt tips er å bruke uttynnet urin - også det i forholdet 1:10. Urinblandingen må nyttes med en gang. Har du pottebarn, er det jo veldig enkelt. Se Mojo magasin for flere tips.

Gradvis tilvenning til utelivet

Sett pottene ut noen timer hver dag, i skyggen en ukes tid før de plantes ut. Ellers blir overgangen for brutal.

Tomater og squash kan dyrkes i store bøtter med småsteiner eller leca i bunnen, så røttene ikke drukner i vann (husk hull i bunnen). Poteter, rødbeter, chilipepper, grønnkål og sukkererter kan også dyrkes i bøtter og kar i en dybde på minst 25 cm.

Sjekk jordtemperaturen i hagen

Har du en hage, må jorda være minst 5 grader, for erter og spinat, mens bønner må ha høyere jordtemperatur (minst 12 grader). Stikk et termometer i jorda og sjekk, stort sett er det riktige angivelser på frøposene om såtidspunkt som stemmer bra med jordtemperaturen, men bor du langt nord må du legge til tid.

Det beste er opphøyde bed med snekrede rammer eller kantebånd (fåes kjøpt på plantesentre). Slike bed blir raskt varme i sola. Men husk å rense vekk alt ugress først. En fiberduk kan være nyttig for å begrense ugresset. Klipp hull til de små stiklingene, og dekk over duken med bark eller jord.

Kompostjord

Kompost er et fint jordforbedringsmiddel som tilfører organisk materiale og næringsstoffer. Mange gjenvinningsstasjoner selger kompostjord i løs vekt. Sjekk www.kompostportalen.no for en oversikt.

Du kan også lage din egen jord ved å kompostere matavfallet eller hageavfallet ditt.

Unngå torvjord

Torvuttaket bidrar hvert år med enorme mengder klimagassutslipp, fordi torvmyrene binder store mengder CO2 og metangass, og dette frigjøres når torva graves opp. Torv regnes som en fossil råvare og er forstadiet til kull og olje. Myr lagrer tre ganger så mye karbon per arealenhet som skog. Norge har 5 prosent av verdens myrforekomster og den norske myra reduseres med 5 km2 årlig, hovedsakelig på grunn av torvuttak til hagejord. Torvmyrene våre har et svært stort biologisk mangfold, og lagrer enorme mengder vann. Sjekk alternativene her.

Hjelperne

Blomster som ringblomst og tagetes er vakre, fargerike hjelpere, som beskytter kjøkkenhagen mot småkryp som vil spise av godsakene. Er du plaget med bladlus fra før, kan blomkarse lokke dem til seg, så kjøkkenhagen får være i fred. Agurkurt er også en fin plante som trekker til seg nytteinsekter. Felles for alle disse hjelperne er at de kan såes ute mellom grønnsakene.

Strø også kaffegrut rundt i bedet. Lukten av kaffe holder en del smådyr og maur, katter og snegler borte fra plantene. Er du veldig plaget med snegler, kan det hjelpe å strø kalk rundt bedet.

Hjelp en bie

Biene er helt vesentlige i vår matproduksjon, men de dør i hopetall. For å gjøre livet litt lettere for våre små bestøvere, kan du gjerne plante noen av bienes favorittblomster.

  • Vårplanter: Krokus, Prydløk (allium), Løytnantshjerte, Vårlyng, Lungeurt og Bondepeon.
  • Sommerplanter: Akeleie, Revebjelle, Storkenebb, Iris, Fjellflokk, Tyrihjelm, Pyramidelyng, Lammeøre og Revebjelle.
  • Høstplanter: Agurkurt, Ridderspore, Lyng, Lavendel, Blomkarse, Kattemynte, Vanlig honningurt, Bringebær, erteblomster
  • Busker og trær: Selje, frukttrær, Sommerfuglbusk, Spirea, Klokkebusk, Rhododendron
  • Urter: Rosmarin, Salvie, Timian, Merian, Mynte

Lærebøker

Her finner du et godt utvalg lærebøker som kan bestilles direkte på nett. Eksempler er: «Rett fra jorda: en håndbok i selvforsyning» av Bella Linde og Lena Granefelt og «Kjøkkenhage – dyrke økologisk for norsk klima» av Kirsty McKinnon. «Dyrking på liten plass» av Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen, er også praktisk for mange.

«Dyrk dine egne grønnsaker» av Lena Israelsson, handler om hvordan du dyrker mat uten sprøytemidler. Hun skriver også om plantebeskyttelse, og gir tips om hva du kan gjøre for å bli kvitt snegler og andre smådyr. La deg også inspirere av bloggen Det grønne skafferi, Kari Gaasvatns «Geriljahagen», og Novella Carpenter som forvandlet et stykke urban asfalt til et komplett selvforsyningsbruk med grønnsaker, kaniner og griser i boka «Farm City».

Kurs

Det arrangeres kurs i dyrking av egne grønnsaker over hele landet. Følg med på facebooksider som grønnsaker fra hagen, grønne fingre ol., og sjekk nettet og lokalavisene for kurs der du bor.

Organisasjonen WWOOF formidler kontakt mellom økologiske bønder og privatpersoner. Til gjengjeld for frivillig hjelp, tilbyr vertene mat, overnatting og kunnskap om økologiske dyrkingsmetoder.

Byhager

Byhager er en fin arena der innbyggere kan knytte kontakter, skape seg et nettverk og jobbe sammen for å forbedre sitt bo- og nærmiljø. Her er litt lesestoff til inspirasjon fra Senter for byøkologi.

Artikkelen er oppdatert. Den ble først publisert 05-03-2015