Sjekk hvilken mat som er best for miljøet
Hvilke matvarer har lavest klimaavtrykk? Hvilke trenger minst areal eller vann i produksjonen? Her er en oversikt over matvarenes klimaavtrykk, og noen tips til å spise mer bærekraftig.
Av Håkon Lindahl Hvilke matvarer har lavest klimaavtrykk? Hvilke trenger minst areal eller vann i produksjonen? Her er en oversikt over matvarenes klimaavtrykk, og noen tips til å spise mer bærekraftig.
Matproduksjon står for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. I denne tabellen ser du klimaavtrykket til ulike matvarer, og hvor mye vann og areal de ulike råvarene krever i produksjonen.
Grønnsaker, frukt og korn skiller seg ut ved å ha gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter. I tillegg krever plantene mindre ressurser som vann og areal enn det kjøttproduksjonen gjør. Villfanget fisk og sjømat gjør det også bra i klimaregnskapet.
Hva skal jeg spise?
Det er likevel viktig å huske på at bærekraft ikke kan reduseres til klimahensyn alene. I tillegg til klimautslippene, har matproduksjonen utfordringer som forurensning, avskoging, utarming av matjord, tap av biologisk mangfold – og dårlige arbeidsvilkår for bønder.
For å vite hvordan man kan spise mer bærekraftig og bidra til et solidarisk matsystem som holder oss innenfor planetens tålegrenser, finner du gode tips her.
I tabellen under kan du filtrere, søke og sortere deg fram til de matvarene du lurer på. Dette betyr kolonnene i tabellen:
- Vare: Type mat/drikkevare
- Kategori: Varekategori, for eksempel kjøtt, grønnsaker, sjømat
- CO2/kg: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i kilo CO2-ekvivalenter (alle klimagasser "omregnet" til CO2) per kilo produsert vare
- CO2/1000kcal: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier
- Vann: Antall liter vann som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen
- Areal: Antall kvadratmeter jordbruksareal som trengs for å produsere en kilo av en aktuelle varen
| Vare | Kategori | CO2/kg | CO2/1000 kcal | Vann | Areal |
|---|---|---|---|---|---|
| Sild (filet) | Fisk og sjømat | 0,9 | 0,5 | 0 | 0 |
| Blomkål (importert) | Grønnsaker | 0,7 | 3,0 | 285 | 0,71 |
| Blomkål (norsk) | Grønnsaker | 0,4 | 1,7 | 280 | 0,74 |
| Brokkoli (importert) | Grønnsaker | 0,7 | 2,3 | 285 | 0,71 |
| Hodekål | Grønnsaker | 0,3 | 0,9 | 280 | 0,435 |
| Kinakål (importert) | Grønnsaker | 0,7 | 4,7 | 237 | 0,43 |
| Kinakål (norsk) | Grønnsaker | 0,4 | 2,7 | 237 | 0,52 |
| Løk (importert) | Grønnsaker | 0,8 | 2,5 | 272 | 0,67 |
| Løk (norsk) | Grønnsaker | 0,5 | 1,6 | 272 | 0,48 |
| Salat (importert) | Grønnsaker | 0,7 | 5,4 | 237 | 0,57 |
| Gulrot | Rotgrønnsaker | 0,3 | 0,8 | 195 | 0,415 |
| Poteter (importerte) | Rotgrønnsaker | 0,6 | 1,0 | 287 | 0,63 |
| Poteter (norske) | Rotgrønnsaker | 0,4 | 0,6 | 287 | 0,51 |
| Epler (europeiske) | Frukt og bær | 0,6 | 1,2 | 822 | 0,82 |
| Jordbær (norske) | Frukt og bær | 0,2 | 0,6 | 347 | 1,96 |
| Brokkoli (norsk) | Grønnsaker | 0,4 | 1,4 | 280 | 1,52 |
| Makrell (frossen, filet) | Fisk og sjømat | 1 | 0,4 | 0 | |
| Sei (frossen, filet) | Fisk og sjømat | 2,6 | 3,8 | 0 | 0 |
| Torsk (filet) | Fisk og sjømat | 2,8 | 3,5 | 0 | 0 |
| Laks (Oppdrett - hel, fersk) | Fisk og sjømat | 5,3 | 2,4 | 0 | 0 |
| Vannmelon | Frukt og bær | 1,3 | 3,7 | 235 | 0,44 |
| Agurk (importert) | Grønnsaker | 1,2 | 12,0 | 353 | 0,02 |
| Tomater (importert) | Grønnsaker | 1,2 | 10,0 | 214 | 0,04 |
| Banan | Frukt og bær | 1,3 | 1,6 | 790 | 0,6 |
| Epler (ikke-europeiske) | Frukt og bær | 1,3 | 2,7 | 822 | 0,82 |
| Epler (norske) | Frukt og bær | 0,3 | 0,6 | 822 | 1,8 |
| Kiwi | Frukt og bær | 1,2 | 2,0 | 514 | 0,91 |
| Hyse (filet) | Fisk og sjømat | 3,8 | 5,6 | 0 | |
| Reker | Fisk og sjømat | 3 | 3,0 | 0 | 0 |
| Agurk (norsk) | Grønnsaker | 3,5 | 35,0 | 353 | 0,02 |
| Tomater (norske) | Grønnsaker | 3,5 | 19,4 | 214 | 0,04 |
| Sukker | Diverse | 1,2 | 0,3 | 1782 | 1,16 |
| Druer | Frukt og bær | 1,3 | 2,1 | 608 | 1,23 |
| Avokado | Grønnsaker | 1,3 | 0,7 | 1000 | 1,11 |
| Melk (hel) | Meieriprodukter | 1,2 | 1,9 | 1020 | 2,01 |
| Melk (lett) | Meieriprodukter | 1,2 | 2,8 | 1020 | 2,01 |
| Pærer | Frukt og bær | 0,3 | 0,7 | 922 | 3,39 |
| Brød | Kornvarer | 0,9 | 0,4 | 1600 | 3,238 |
| Byggryn | Kornvarer | 0,8 | 0,2 | 1977 | 3,53 |
| Hvetemel | Kornvarer | 0,8 | 0,2 | 1300 | 3,05 |
| Havregryn | Kornvarer | 0,8 | 0,2 | 2536 | 4,02 |
| Planteoljer | Vegetabilsk fett | 1,3 | 0,1 | 2364 | 4,85 |
| Rapsolje | Vegetabilsk fett | 1,3 | 0,1 | 2364 | 4,85 |
| Erter (tørkede) | Belgvekster | 0,7 | 0,2 | 1979 | 10,38 |
| Linser (tørkede) | Belgvekster | 0,9 | 0,3 | 5874 | 9,26 |
| Egg | Diverse | 1,8 | 1,2 | 3265 | 7,46 |
| Ris | Kornvarer | 4 | 1,1 | 3000 | 3,06 |
| Appelsinjuice | Diverse | 1 | 2,3 | 1018 | 19 |
| Nøtter | Frukt og bær | 2,3 | 0,4 | 9063 | 9,46 |
| Bønner (tørkede) | Belgvekster | 0,7 | 0,2 | 5053 | 10,38 |
| Kylling | Kjøtt | 3 | 1,8 | 4325 | 8,36 |
| Svinekjøtt | Kjøtt | 4,5 | 1,9 | 5988 | 11,11 |
| Gulost | Meieriprodukter | 9 | 2,6 | 5060 | 15,73 |
| Fårekjøtt | Kjøtt | 17 | 6,8 | 8763 | 32,44 |
| Smør | Meieriprodukter | 14 | 1,9 | 5553 | 13,66 |
| Storfekjøtt | Kjøtt | 22,7 | 13,6 | 15415 | 42,09 |
Kilder
- Climate Footprints of Norwegian Dairy and Meat (CICERO, 2016). Viser klimafotavtrykket til norskprodusert kjøtt og andre animalske produkter, samt enkelte vegetabilske matvarer.
- Klimavennlig mat i sykehjem (Bioforsk, 2012), som inneholder en metastudie av rundt 80 livssyklusanalyser som viser klimafotavtrykket til forskjellige mat- og drikkevarer.
- Slik spiser vi opp jorda (Framtiden i våre hender, 2016). Viser arealbehovet for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra FAO og Statistisk sentralbyrå.
- Vår vannkrevende mat (Framtiden i våre hender, 2017). Viser hvor mye vann som trengs for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra The Water Footprint Network.
- Greenhouse gas emissions of Norwegian seafood products in 2017 (Sintef, 2017). Utslippstall for hel, fersk oppdrettslaks ved levering til slakt (farm-gate), inkludert utslipp knyttet til endring av arealbruk som følge av fôrproduksjon (LUC) på 1,6 kg CO2 per kg fisk.
- Matvaretabellen (Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo, 2017). Inneholder data om energi- og næringsinnhold i forskjellige mat- og drikkevarer.
Nettsaken er basert på rapporten Norges grønneste mat (Framtiden i våre hender, 2017).
Bli med på tidenes klimadugnad!
Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.
Bli med!Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!
