Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Sjekk hvilken mat som er best for miljøet

Hvilke matvarer er best for klimaet? Hvilke trenger minst areal for å produseres? Hvilke trenger minst vann? Her finner du svaret.

Hvilke matvarer er best for klimaet? Hvilke trenger minst areal for å produseres? Hvilke trenger minst vann? Her finner du svaret.

Matproduksjon påvirker miljøet. Landbruket står for omtrent 70 prosent av vannforbruket i verden. Mer enn en tredel av alt landareal i verden brukes til matproduksjon. Jordbruket står for mellom 19 og 29 prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene.

Men hvilke matvarer er best for miljøet? Ikke overraskende kommer grønnsaker og frukt bra ut, mens kjøtt stort sett kommer dårlig ut. Kjøttproduksjon gir som hovedregel større klimagassutslipp, krever mer jordbruksareal (på grunn av fôrdyrking) og trenger mer vann enn plantekost.

Også viltfanget sjømat gjør det bra i miljøregnskapet. Sild og makrell kommer spesielt bra ut, fordi makrell- og sildefisket er mindre energikrevende (og dermed mer klimavennlig) enn annet fiske. 

I tabellen under kan du filtrere, søke og sortere deg fram til de matvarene du lurer på. Dette betyr kolonnene i tabellen: 

  • Vare: Type mat/drikkevare
  • Kategori: Varekategori, for eksempel kjøtt, grønnsaker, sjømat
  • CO2/kg: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i kilo CO2-ekvivalenter (alle klimagasser "omregnet" til CO2) per kilo produsert vare
  • CO2/1000kcal: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier
  • Vann: Antall liter vann som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen
  • Areal: Antall kvadratmeter jordbruksareal som trengs for å produsere en kilo av en aktuelle varen

Søk:
Vare Kategori CO2/kg CO2/1000 kcal Vann Areal
Sild (filet) Fisk og sjømat 0,9 0,5 0 0
Blomkål (importert) Grønnsaker 0,7 3,0 285 0,71
Blomkål (norsk) Grønnsaker 0,4 1,7 280 0,74
Brokkoli (importert) Grønnsaker 0,7 2,3 285 0,71
Hodekål Grønnsaker 0,3 0,9 280 0,435
Kinakål (importert) Grønnsaker 0,7 4,7 237 0,43
Kinakål (norsk) Grønnsaker 0,4 2,7 237 0,52
Løk (importert) Grønnsaker 0,8 2,5 272 0,67
Løk (norsk) Grønnsaker 0,5 1,6 272 0,48
Salat (importert) Grønnsaker 0,7 5,4 237 0,57
Gulrot Rotgrønnsaker 0,3 0,8 195 0,415
Poteter (importerte) Rotgrønnsaker 0,6 1,0 287 0,63
Poteter (norske) Rotgrønnsaker 0,4 0,6 287 0,51
Epler (europeiske) Frukt og bær 0,6 1,2 822 0,82
Jordbær (norske) Frukt og bær 0,2 0,6 347 1,96
Brokkoli (norsk) Grønnsaker 0,4 1,4 280 1,52
Makrell (frossen, filet) Fisk og sjømat 1 0,4 0
Sei (frossen, filet) Fisk og sjømat 2,6 3,8 0 0
Torsk (filet) Fisk og sjømat 2,8 3,5 0 0
Vannmelon Frukt og bær 1,3 3,7 235 0,44
Agurk (importert) Grønnsaker 1,2 12,0 353 0,02
Tomater (importert) Grønnsaker 1,2 10,0 214 0,04
Banan Frukt og bær 1,3 1,6 790 0,6
Epler (ikke-europeiske) Frukt og bær 1,3 2,7 822 0,82
Epler (norske) Frukt og bær 0,3 0,6 822 1,8
Kiwi Frukt og bær 1,2 2,0 514 0,91
Hyse (filet) Fisk og sjømat 3,8 5,6 0
Reker Fisk og sjømat 3 3,0 0 0
Agurk (norsk) Grønnsaker 3,5 35,0 353 0,02
Tomater (norske) Grønnsaker 3,5 19,4 214 0,04
Sukker Diverse 1,2 0,3 1782 1,16
Druer Frukt og bær 1,3 2,1 608 1,23
Avokado Grønnsaker 1,3 0,7 1000 1,11
Melk (hel) Meieriprodukter 1,2 1,9 1020 2,01
Melk (lett) Meieriprodukter 1,2 2,8 1020 2,01
Pærer Frukt og bær 0,3 0,7 922 3,39
Brød Kornvarer 0,9 0,4 1600 3,238
Byggryn Kornvarer 0,8 0,2 1977 3,53
Hvetemel Kornvarer 0,8 0,2 1300 3,05
Havregryn Kornvarer 0,8 0,2 2536 4,02
Planteoljer Vegetabilsk fett 1,3 0,1 2364 4,85
Rapsolje Vegetabilsk fett 1,3 0,1 2364 4,85
Erter (tørkede) Belgvekster 0,7 0,2 1979 10,38
Linser (tørkede) Belgvekster 0,9 0,3 5874 9,26
Egg Diverse 1,8 1,2 3265 7,46
Ris Kornvarer 4 1,1 3000 3,06
Appelsinjuice Diverse 1 2,3 1018 19
Nøtter Frukt og bær 2,3 0,4 9063 9,46
Bønner (tørkede) Belgvekster 0,7 0,2 5053 10,38
Kylling Kjøtt 3 1,8 4325 8,36
Svinekjøtt Kjøtt 4,5 1,9 5988 11,11
Gulost Meieriprodukter 9 2,6 5060 15,73
Fårekjøtt Kjøtt 17 6,8 8763 32,44
Smør Meieriprodukter 14 1,9 5553 13,66
Storfekjøtt Kjøtt 22,7 13,6 15415 42,09

Kilder

  • Climate  Footprints of Norwegian Dairy and Meat (CICERO, 2016). Viser klimafotavtrykket til norskprodusert kjøtt og andre animalske produkter, samt enkelte vegetabilske matvarer.  
  • Klimavennlig mat i sykehjem (Bioforsk, 2012), som inneholder en metastudie av rundt 80 livssyklusanalyser som viser klimafotavtrykket til forskjellige mat- og drikkevarer.
  • Slik spiser vi opp jorda (Framtiden i våre hender, 2016). Viser arealbehovet for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra FAO og Statistisk sentralbyrå.
  • Vår vannkrevende mat (Framtiden i våre hender, 2017). Viser hvor mye vann som trengs for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra The Water Footprint Network.
  • Matvaretabellen (Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo, 2017). Inneholder data om energi- og næringsinnhold i forskjellige mat- og drikkevarer.

Nettsaken er basert på rapporten Norges grønneste mat (Framtiden i våre hender, 2017). 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler