Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Sjekk hvilken mat som er best for miljøet

Hvilke matvarer har lavest klimaavtrykk? Hvilke trenger minst areal eller vann i produksjonen? Her er en oversikt over matvarenes klimaavtrykk, og noen tips til å spise mer bærekraftig.

Hvilke matvarer har lavest klimaavtrykk? Hvilke trenger minst areal eller vann i produksjonen? Her er en oversikt over matvarenes klimaavtrykk, og noen tips til å spise mer bærekraftig.

Matproduksjon står for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. I denne tabellen ser du klimaavtrykket til ulike matvarer, og hvor mye vann og areal de ulike råvarene krever i produksjonen.

Grønnsaker, frukt og korn skiller seg ut ved å ha gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter. I tillegg krever plantene mindre ressurser som vann og areal enn det kjøttproduksjonen gjør. Villfanget fisk og sjømat gjør det også bra i klimaregnskapet.

Hva skal jeg spise?

Det er likevel viktig å huske på at bærekraft ikke kan reduseres til klimahensyn alene. I tillegg til klimautslippene, har matproduksjonen utfordringer som forurensning, avskoging, utarming av matjord, tap av biologisk mangfold – og dårlige arbeidsvilkår for bønder.

For å vite hvordan man kan spise mer bærekraftig og bidra til et solidarisk matsystem som holder oss innenfor planetens tålegrenser, finner du gode tips her.

I tabellen under kan du filtrere, søke og sortere deg fram til de matvarene du lurer på. Dette betyr kolonnene i tabellen: 

  • Vare: Type mat/drikkevare
  • Kategori: Varekategori, for eksempel kjøtt, grønnsaker, sjømat
  • CO2/kg: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i kilo CO2-ekvivalenter (alle klimagasser "omregnet" til CO2) per kilo produsert vare
  • CO2/1000kcal: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier
  • Vann: Antall liter vann som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen
  • Areal: Antall kvadratmeter jordbruksareal som trengs for å produsere en kilo av en aktuelle varen

Søk:
Vare Kategori CO2/kg CO2/1000 kcal Vann Areal
Sild (filet) Fisk og sjømat 0,9 0,5 0 0
Blomkål (importert) Grønnsaker 0,7 3,0 285 0,71
Blomkål (norsk) Grønnsaker 0,4 1,7 280 0,74
Brokkoli (importert) Grønnsaker 0,7 2,3 285 0,71
Hodekål Grønnsaker 0,3 0,9 280 0,435
Kinakål (importert) Grønnsaker 0,7 4,7 237 0,43
Kinakål (norsk) Grønnsaker 0,4 2,7 237 0,52
Løk (importert) Grønnsaker 0,8 2,5 272 0,67
Løk (norsk) Grønnsaker 0,5 1,6 272 0,48
Salat (importert) Grønnsaker 0,7 5,4 237 0,57
Gulrot Rotgrønnsaker 0,3 0,8 195 0,415
Poteter (importerte) Rotgrønnsaker 0,6 1,0 287 0,63
Poteter (norske) Rotgrønnsaker 0,4 0,6 287 0,51
Epler (europeiske) Frukt og bær 0,6 1,2 822 0,82
Jordbær (norske) Frukt og bær 0,2 0,6 347 1,96
Brokkoli (norsk) Grønnsaker 0,4 1,4 280 1,52
Makrell (frossen, filet) Fisk og sjømat 1 0,4 0
Sei (frossen, filet) Fisk og sjømat 2,6 3,8 0 0
Torsk (filet) Fisk og sjømat 2,8 3,5 0 0
Laks (Oppdrett - hel, fersk) Fisk og sjømat 5,3 2,4 0 0
Vannmelon Frukt og bær 1,3 3,7 235 0,44
Agurk (importert) Grønnsaker 1,2 12,0 353 0,02
Tomater (importert) Grønnsaker 1,2 10,0 214 0,04
Banan Frukt og bær 1,3 1,6 790 0,6
Epler (ikke-europeiske) Frukt og bær 1,3 2,7 822 0,82
Epler (norske) Frukt og bær 0,3 0,6 822 1,8
Kiwi Frukt og bær 1,2 2,0 514 0,91
Hyse (filet) Fisk og sjømat 3,8 5,6 0
Reker Fisk og sjømat 3 3,0 0 0
Agurk (norsk) Grønnsaker 3,5 35,0 353 0,02
Tomater (norske) Grønnsaker 3,5 19,4 214 0,04
Sukker Diverse 1,2 0,3 1782 1,16
Druer Frukt og bær 1,3 2,1 608 1,23
Avokado Grønnsaker 1,3 0,7 1000 1,11
Melk (hel) Meieriprodukter 1,2 1,9 1020 2,01
Melk (lett) Meieriprodukter 1,2 2,8 1020 2,01
Pærer Frukt og bær 0,3 0,7 922 3,39
Brød Kornvarer 0,9 0,4 1600 3,238
Byggryn Kornvarer 0,8 0,2 1977 3,53
Hvetemel Kornvarer 0,8 0,2 1300 3,05
Havregryn Kornvarer 0,8 0,2 2536 4,02
Planteoljer Vegetabilsk fett 1,3 0,1 2364 4,85
Rapsolje Vegetabilsk fett 1,3 0,1 2364 4,85
Erter (tørkede) Belgvekster 0,7 0,2 1979 10,38
Linser (tørkede) Belgvekster 0,9 0,3 5874 9,26
Egg Diverse 1,8 1,2 3265 7,46
Ris Kornvarer 4 1,1 3000 3,06
Appelsinjuice Diverse 1 2,3 1018 19
Nøtter Frukt og bær 2,3 0,4 9063 9,46
Bønner (tørkede) Belgvekster 0,7 0,2 5053 10,38
Kylling Kjøtt 3 1,8 4325 8,36
Svinekjøtt Kjøtt 4,5 1,9 5988 11,11
Gulost Meieriprodukter 9 2,6 5060 15,73
Fårekjøtt Kjøtt 17 6,8 8763 32,44
Smør Meieriprodukter 14 1,9 5553 13,66
Storfekjøtt Kjøtt 22,7 13,6 15415 42,09

Kilder

  • Climate  Footprints of Norwegian Dairy and Meat (CICERO, 2016). Viser klimafotavtrykket til norskprodusert kjøtt og andre animalske produkter, samt enkelte vegetabilske matvarer.  
  • Klimavennlig mat i sykehjem (Bioforsk, 2012), som inneholder en metastudie av rundt 80 livssyklusanalyser som viser klimafotavtrykket til forskjellige mat- og drikkevarer.
  • Slik spiser vi opp jorda (Framtiden i våre hender, 2016). Viser arealbehovet for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra FAO og Statistisk sentralbyrå.
  • Vår vannkrevende mat (Framtiden i våre hender, 2017). Viser hvor mye vann som trengs for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra The Water Footprint Network.
  • Greenhouse gas emissions of Norwegian seafood products in 2017 (Sintef, 2017). Utslippstall for hel, fersk oppdrettslaks ved levering til slakt (farm-gate), inkludert utslipp knyttet til endring av arealbruk som følge av fôrproduksjon (LUC) på 1,6 kg CO2 per kg fisk.
  • Matvaretabellen (Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo, 2017). Inneholder data om energi- og næringsinnhold i forskjellige mat- og drikkevarer.

Nettsaken er basert på rapporten Norges grønneste mat (Framtiden i våre hender, 2017). 

Artikkelen er oppdatert. Den ble først publisert 31-05-2017
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -