Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Sjekk hvilken mat som er best for miljøet

Hvilke matvarer har lavest klimaavtrykk? Hvilke trenger minst areal eller vann i produksjonen? Her er en oversikt over matvarenes klimaavtrykk, og noen tips til å spise mer bærekraftig.

Hvilke matvarer har lavest klimaavtrykk? Hvilke trenger minst areal eller vann i produksjonen? Her er en oversikt over matvarenes klimaavtrykk, og noen tips til å spise mer bærekraftig.

Matproduksjon står for nærmere en tredjedel av de globale klimagassutslippene. I denne tabellen ser du klimaavtrykket til ulike matvarer, og hvor mye vann og areal de ulike råvarene krever i produksjonen.

Grønnsaker, frukt og korn skiller seg ut ved å ha gjennomgående lavere klimaavtrykk enn kjøtt og animalske produkter. I tillegg krever plantene mindre ressurser som vann og areal enn det kjøttproduksjonen gjør. Villfanget fisk og sjømat gjør det også bra i klimaregnskapet.

Hva skal jeg spise?

Det er likevel viktig å huske på at bærekraft ikke kan reduseres til klimahensyn alene. I tillegg til klimautslippene, har matproduksjonen utfordringer som forurensning, avskoging, utarming av matjord, tap av biologisk mangfold – og dårlige arbeidsvilkår for bønder.

For å vite hvordan man kan spise mer bærekraftig og bidra til et solidarisk matsystem som holder oss innenfor planetens tålegrenser, finner du gode tips her.

I tabellen under kan du filtrere, søke og sortere deg fram til de matvarene du lurer på. Dette betyr kolonnene i tabellen: 

  • Vare: Type mat/drikkevare
  • Kategori: Varekategori, for eksempel kjøtt, grønnsaker, sjømat
  • CO2/kg: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i kilo CO2-ekvivalenter (alle klimagasser "omregnet" til CO2) per kilo produsert vare
  • CO2/1000kcal: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier
  • Vann: Antall liter vann som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen
  • Areal: Antall kvadratmeter jordbruksareal som trengs for å produsere en kilo av en aktuelle varen
VareKategoriCO2/kgCO2/1000 kcalVann (l/kg)Areal (kvm/kg)
Sild (filet)Fisk og sjømat0,90,500
Blomkål (importert)Grønnsaker0,73,02850,71
Blomkål (norsk)Grønnsaker0,41,72800,74
Brokkoli (importert)Grønnsaker0,72,32850,71
HodekålGrønnsaker0,30,92800,44
Kinakål (importert)Grønnsaker0,74,72370,43
Kinakål (norsk)Grønnsaker0,42,72370,52
Løk (importert)Grønnsaker0,82,52720,67
Løk (norsk)Grønnsaker0,51,62720,48
Salat (importert)Grønnsaker0,75,42370,57
GulrotRotgrønnsaker0,30,81950,42
Poteter (importerte)Rotgrønnsaker0,61,02870,63
Poteter (norske)Rotgrønnsaker0,40,62870,51
Epler (europeiske)Frukt og bær0,61,28220,82
Jordbær (norske)Frukt og bær0,20,63471,96
Brokkoli (norsk)Grønnsaker0,41,42801,52
Makrell (frossen, filet)Fisk og sjømat1,00,40
Sei (frossen, filet)Fisk og sjømat2,63,800
Torsk (filet)Fisk og sjømat2,83,500
Laks (Oppdrett - hel, fersk)Fisk og sjømat5,32,400
VannmelonFrukt og bær1,33,72350,44
Agurk (importert)Grønnsaker1,212,03530,02
Tomater (importert)Grønnsaker1,210,02140,04
BananFrukt og bær1,31,67900,60
Epler (ikke-europeiske)Frukt og bær1,32,78220,82
Epler (norske)Frukt og bær0,30,68221,80
KiwiFrukt og bær1,22,05140,91
Hyse (filet)Fisk og sjømat3,85,60
RekerFisk og sjømat3,03,000
SukkerDiverse1,20,317821,16
DruerFrukt og bær1,32,16081,23
AvokadoGrønnsaker1,30,710001,11
Melk (hel)Meieriprodukter1,21,910202,01
Melk (lett)Meieriprodukter1,22,810202,01
PærerFrukt og bær0,30,79223,39
BrødKornvarer0,90,416003,24
ByggrynKornvarer0,80,219773,53
HvetemelKornvarer0,80,213003,05
HavregrynKornvarer0,80,225364,02
PlanteoljerVegetabilsk fett1,30,123644,85
RapsoljeVegetabilsk fett1,30,123644,85
Erter (tørkede)Belgvekster0,70,2197910,38
Linser (tørkede)Belgvekster0,90,358749,26
EggDiverse1,81,232657,46
RisKornvarer4,01,130003,06
AppelsinjuiceDiverse1,02,3101819,00
NøtterFrukt og bær2,30,490639,46
Bønner (tørkede)Belgvekster0,70,2505310,38
KyllingKjøtt3,01,843258,36
SvinekjøttKjøtt4,51,9598811,11
GulostMeieriprodukter9,02,6506015,73
FårekjøttKjøtt17,06,8876332,44
SmørMeieriprodukter14,01,9555313,66
StorfekjøttKjøtt22,713,61541542,09

Kilder

  • Climate  Footprints of Norwegian Dairy and Meat (CICERO, 2016). Viser klimafotavtrykket til norskprodusert kjøtt og andre animalske produkter, samt enkelte vegetabilske matvarer.  
  • Klimavennlig mat i sykehjem (Bioforsk, 2012), som inneholder en metastudie av rundt 80 livssyklusanalyser som viser klimafotavtrykket til forskjellige mat- og drikkevarer.
  • Slik spiser vi opp jorda (Framtiden i våre hender, 2016). Viser arealbehovet for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra FAO og Statistisk sentralbyrå.
  • Vår vannkrevende mat (Framtiden i våre hender, 2017). Viser hvor mye vann som trengs for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra The Water Footprint Network.
  • Greenhouse gas emissions of Norwegian seafood products in 2017 (Sintef, 2017). Utslippstall for hel, fersk oppdrettslaks ved levering til slakt (farm-gate), inkludert utslipp knyttet til endring av arealbruk som følge av fôrproduksjon (LUC) på 1,6 kg CO2 per kg fisk.
  • Matvaretabellen (Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo, 2017). Inneholder data om energi- og næringsinnhold i forskjellige mat- og drikkevarer.

Nettsaken er basert på rapporten Norges grønneste mat (Framtiden i våre hender, 2017). 

Artikkelen er oppdatert. Den ble først publisert 31-05-2017