Sjekk hvilken mat som er best for miljøet
Hvilke matvarer er best for klimaet? Hvilke trenger minst areal for å produseres? Hvilke trenger minst vann? Her finner du svaret.
Av Håkon Lindahl
Hvilke matvarer er best for klimaet? Hvilke trenger minst areal for å produseres? Hvilke trenger minst vann? Her finner du svaret.
Matproduksjon påvirker miljøet. Landbruket står for omtrent 70 prosent av vannforbruket i verden. Mer enn en tredel av alt landareal i verden brukes til matproduksjon. Jordbruket står for mellom 19 og 29 prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene.
Men hvilke matvarer er best for miljøet? Ikke overraskende kommer grønnsaker og frukt bra ut, mens kjøtt stort sett kommer dårlig ut. Kjøttproduksjon gir som hovedregel større klimagassutslipp, krever mer jordbruksareal (på grunn av fôrdyrking) og trenger mer vann enn plantekost.
Også viltfanget sjømat gjør det bra i miljøregnskapet. Sild og makrell kommer spesielt bra ut, fordi makrell- og sildefisket er mindre energikrevende (og dermed mer klimavennlig) enn annet fiske.
I tabellen under kan du filtrere, søke og sortere deg fram til de matvarene du lurer på. Dette betyr kolonnene i tabellen:
- Vare: Type mat/drikkevare
- Kategori: Varekategori, for eksempel kjøtt, grønnsaker, sjømat
- CO2/kg: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i kilo CO2-ekvivalenter (alle klimagasser "omregnet" til CO2) per kilo produsert vare
- CO2/1000kcal: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier
- Vann: Antall liter vann som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen
- Areal: Antall kvadratmeter jordbruksareal som trengs for å produsere en kilo av en aktuelle varen
| Vare | Kategori | CO2/kg | CO2/1000 kcal | Vann | Areal |
|---|---|---|---|---|---|
| Sild (filet) | Fisk og sjømat | 0,9 | 0,5 | 0 | 0 |
| Blomkål (importert) | Grønnsaker | 0,7 | 3,0 | 285 | 0,71 |
| Blomkål (norsk) | Grønnsaker | 0,4 | 1,7 | 280 | 0,74 |
| Brokkoli (importert) | Grønnsaker | 0,7 | 2,3 | 285 | 0,71 |
| Hodekål | Grønnsaker | 0,3 | 0,9 | 280 | 0,435 |
| Kinakål (importert) | Grønnsaker | 0,7 | 4,7 | 237 | 0,43 |
| Kinakål (norsk) | Grønnsaker | 0,4 | 2,7 | 237 | 0,52 |
| Løk (importert) | Grønnsaker | 0,8 | 2,5 | 272 | 0,67 |
| Løk (norsk) | Grønnsaker | 0,5 | 1,6 | 272 | 0,48 |
| Salat (importert) | Grønnsaker | 0,7 | 5,4 | 237 | 0,57 |
| Gulrot | Rotgrønnsaker | 0,3 | 0,8 | 195 | 0,415 |
| Poteter (importerte) | Rotgrønnsaker | 0,6 | 1,0 | 287 | 0,63 |
| Poteter (norske) | Rotgrønnsaker | 0,4 | 0,6 | 287 | 0,51 |
| Epler (europeiske) | Frukt og bær | 0,6 | 1,2 | 822 | 0,82 |
| Jordbær (norske) | Frukt og bær | 0,2 | 0,6 | 347 | 1,96 |
| Brokkoli (norsk) | Grønnsaker | 0,4 | 1,4 | 280 | 1,52 |
| Makrell (frossen, filet) | Fisk og sjømat | 1 | 0,4 | 0 | |
| Sei (frossen, filet) | Fisk og sjømat | 2,6 | 3,8 | 0 | 0 |
| Torsk (filet) | Fisk og sjømat | 2,8 | 3,5 | 0 | 0 |
| Vannmelon | Frukt og bær | 1,3 | 3,7 | 235 | 0,44 |
| Agurk (importert) | Grønnsaker | 1,2 | 12,0 | 353 | 0,02 |
| Tomater (importert) | Grønnsaker | 1,2 | 10,0 | 214 | 0,04 |
| Banan | Frukt og bær | 1,3 | 1,6 | 790 | 0,6 |
| Epler (ikke-europeiske) | Frukt og bær | 1,3 | 2,7 | 822 | 0,82 |
| Epler (norske) | Frukt og bær | 0,3 | 0,6 | 822 | 1,8 |
| Kiwi | Frukt og bær | 1,2 | 2,0 | 514 | 0,91 |
| Hyse (filet) | Fisk og sjømat | 3,8 | 5,6 | 0 | |
| Reker | Fisk og sjømat | 3 | 3,0 | 0 | 0 |
| Agurk (norsk) | Grønnsaker | 3,5 | 35,0 | 353 | 0,02 |
| Tomater (norske) | Grønnsaker | 3,5 | 19,4 | 214 | 0,04 |
| Sukker | Diverse | 1,2 | 0,3 | 1782 | 1,16 |
| Druer | Frukt og bær | 1,3 | 2,1 | 608 | 1,23 |
| Avokado | Grønnsaker | 1,3 | 0,7 | 1000 | 1,11 |
| Melk (hel) | Meieriprodukter | 1,2 | 1,9 | 1020 | 2,01 |
| Melk (lett) | Meieriprodukter | 1,2 | 2,8 | 1020 | 2,01 |
| Pærer | Frukt og bær | 0,3 | 0,7 | 922 | 3,39 |
| Brød | Kornvarer | 0,9 | 0,4 | 1600 | 3,238 |
| Byggryn | Kornvarer | 0,8 | 0,2 | 1977 | 3,53 |
| Hvetemel | Kornvarer | 0,8 | 0,2 | 1300 | 3,05 |
| Havregryn | Kornvarer | 0,8 | 0,2 | 2536 | 4,02 |
| Planteoljer | Vegetabilsk fett | 1,3 | 0,1 | 2364 | 4,85 |
| Rapsolje | Vegetabilsk fett | 1,3 | 0,1 | 2364 | 4,85 |
| Erter (tørkede) | Belgvekster | 0,7 | 0,2 | 1979 | 10,38 |
| Linser (tørkede) | Belgvekster | 0,9 | 0,3 | 5874 | 9,26 |
| Egg | Diverse | 1,8 | 1,2 | 3265 | 7,46 |
| Ris | Kornvarer | 4 | 1,1 | 3000 | 3,06 |
| Appelsinjuice | Diverse | 1 | 2,3 | 1018 | 19 |
| Nøtter | Frukt og bær | 2,3 | 0,4 | 9063 | 9,46 |
| Bønner (tørkede) | Belgvekster | 0,7 | 0,2 | 5053 | 10,38 |
| Kylling | Kjøtt | 3 | 1,8 | 4325 | 8,36 |
| Svinekjøtt | Kjøtt | 4,5 | 1,9 | 5988 | 11,11 |
| Gulost | Meieriprodukter | 9 | 2,6 | 5060 | 15,73 |
| Fårekjøtt | Kjøtt | 17 | 6,8 | 8763 | 32,44 |
| Smør | Meieriprodukter | 14 | 1,9 | 5553 | 13,66 |
| Storfekjøtt | Kjøtt | 22,7 | 13,6 | 15415 | 42,09 |
Kilder
- Climate Footprints of Norwegian Dairy and Meat (CICERO, 2016). Viser klimafotavtrykket til norskprodusert kjøtt og andre animalske produkter, samt enkelte vegetabilske matvarer.
- Klimavennlig mat i sykehjem (Bioforsk, 2012), som inneholder en metastudie av rundt 80 livssyklusanalyser som viser klimafotavtrykket til forskjellige mat- og drikkevarer.
- Slik spiser vi opp jorda (Framtiden i våre hender, 2016). Viser arealbehovet for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra FAO og Statistisk sentralbyrå.
- Vår vannkrevende mat (Framtiden i våre hender, 2017). Viser hvor mye vann som trengs for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra The Water Footprint Network.
- Matvaretabellen (Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo, 2017). Inneholder data om energi- og næringsinnhold i forskjellige mat- og drikkevarer.
Nettsaken er basert på rapporten Norges grønneste mat (Framtiden i våre hender, 2017).
Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!
