Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Sjekk hvilken mat som er best for miljøet

Hvilke matvarer er best for klimaet? Hvilke trenger minst areal for å produseres? Hvilke trenger minst vann? Her finner du svaret.

Hvilke matvarer er best for klimaet? Hvilke trenger minst areal for å produseres? Hvilke trenger minst vann? Her finner du svaret.

Matproduksjon påvirker miljøet. Landbruket står for omtrent 70 prosent av vannforbruket i verden. Mer enn en tredel av alt landareal i verden brukes til matproduksjon. Jordbruket står for mellom 19 og 29 prosent av de globale menneskeskapte klimagassutslippene.

Men hvilke matvarer er best for miljøet? Ikke overraskende kommer grønnsaker og frukt bra ut, mens kjøtt stort sett kommer dårlig ut. Kjøttproduksjon gir som hovedregel større klimagassutslipp, krever mer jordbruksareal (på grunn av fôrdyrking) og trenger mer vann enn plantekost.

Også viltfanget sjømat gjør det bra i miljøregnskapet. Sild og makrell kommer spesielt bra ut, fordi makrell- og sildefisket er mindre energikrevende (og dermed mer klimavennlig) enn annet fiske. 

I tabellen under kan du filtrere, søke og sortere deg fram til de matvarene du lurer på. Dette betyr kolonnene i tabellen: 

  • Vare: Type mat/drikkevare
  • Kategori: Varekategori, for eksempel kjøtt, grønnsaker, sjømat
  • CO2/kg: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i kilo CO2-ekvivalenter (alle klimagasser "omregnet" til CO2) per kilo produsert vare
  • CO2/1000kcal: Klimafotavtrykket til matvarene, målt i CO2-ekvivalenter per 1000 kalorier
  • Vann: Antall liter vann som trengs for å produsere en kilo av den aktuelle varen
  • Areal: Antall kvadratmeter jordbruksareal som trengs for å produsere en kilo av en aktuelle varen
  • Vurdering: Samlet vurdering av alle varene i tabellen, fra "Best" til "Ikke bra".

Søk:
Vare Kategori CO2/kg CO2/1000 kcal Vann Areal Vurdering
Sild (filet) Fisk og sjømat 0,9 0,5 0 0 Best
Blomkål (importert) Grønnsaker 0,7 3,0 285 0,71 Best
Blomkål (norsk) Grønnsaker 0,4 1,7 280 0,74 Best
Brokkoli (importert) Grønnsaker 0,7 2,3 285 0,71 Best
Hodekål Grønnsaker 0,3 0,9 280 0,435 Best
Kinakål (importert) Grønnsaker 0,7 4,7 237 0,43 Best
Kinakål (norsk) Grønnsaker 0,4 2,7 237 0,52 Best
Løk (importert) Grønnsaker 0,8 2,5 272 0,67 Best
Løk (norsk) Grønnsaker 0,5 1,6 272 0,48 Best
Salat (importert) Grønnsaker 0,7 5,4 237 0,57 Best
Gulrot Rotgrønnsaker 0,3 0,8 195 0,415 Best
Poteter (importerte) Rotgrønnsaker 0,6 1,0 287 0,63 Best
Poteter (norske) Rotgrønnsaker 0,4 0,6 287 0,51 Best
Epler (europeiske) Frukt og bær 0,6 1,2 822 0,82 Bra
Jordbær (norske) Frukt og bær 0,2 0,6 347 1,96 Bra
Brokkoli (norsk) Grønnsaker 0,4 1,4 280 1,52 Bra
Makrell (frossen, filet) Fisk og sjømat 1 0,4 0 Bra
Sei (frossen, filet) Fisk og sjømat 2,6 3,8 0 0 Bra
Torsk (filet) Fisk og sjømat 2,8 3,5 0 0 Bra
Vannmelon Frukt og bær 1,3 3,7 235 0,44 Bra
Agurk (importert) Grønnsaker 1,2 12,0 353 0,02 Bra
Tomater (importert) Grønnsaker 1,2 10,0 214 0,04 Bra
Banan Frukt og bær 1,3 1,6 790 0,6 Bra
Epler (ikke-europeiske) Frukt og bær 1,3 2,7 822 0,82 Bra
Epler (norske) Frukt og bær 0,3 0,6 822 1,8 Bra
Kiwi Frukt og bær 1,2 2,0 514 0,91 Bra
Hyse (filet) Fisk og sjømat 3,8 5,6 0 Bra
Reker Fisk og sjømat 3 3,0 0 0 Bra
Agurk (norsk) Grønnsaker 3,5 35,0 353 0,02 Bra
Tomater (norske) Grønnsaker 3,5 19,4 214 0,04 Bra
Sukker Diverse 1,2 0,3 1782 1,16 Bra
Druer Frukt og bær 1,3 2,1 608 1,23 Bra
Avokado Grønnsaker 1,3 0,7 1000 1,11 Bra
Melk (hel) Meieriprodukter 1,2 1,9 1020 2,01 Bra
Melk (lett) Meieriprodukter 1,2 2,8 1020 2,01 Bra
Pærer Frukt og bær 0,3 0,7 922 3,39 Bra
Brød Kornvarer 0,9 0,4 1600 3,238 Bra
Byggryn Kornvarer 0,8 0,2 1977 3,53 Bra
Hvetemel Kornvarer 0,8 0,2 1300 3,05 Bra
Havregryn Kornvarer 0,8 0,2 2536 4,02 Ok
Planteoljer Vegetabilsk fett 1,3 0,1 2364 4,85 Ok
Rapsolje Vegetabilsk fett 1,3 0,1 2364 4,85 Ok
Erter (tørkede) Belgvekster 0,7 0,2 1979 10,38 Ok
Linser (tørkede) Belgvekster 0,9 0,3 5874 9,26 Ok
Egg Diverse 1,8 1,2 3265 7,46 Ok
Ris Kornvarer 4 1,1 3000 3,06 Ok
Appelsinjuice Diverse 1 2,3 1018 19 Mindre bra
Nøtter Frukt og bær 2,3 0,4 9063 9,46 Mindre bra
Bønner (tørkede) Belgvekster 0,7 0,2 5053 10,38 Mindre bra
Kylling Kjøtt 3 1,8 4325 8,36 Mindre bra
Svinekjøtt Kjøtt 4,5 1,9 5988 11,11 Mindre bra
Gulost Meieriprodukter 9 2,6 5060 15,73 Ikke bra
Fårekjøtt Kjøtt 17 6,8 8763 32,44 Ikke bra
Smør Meieriprodukter 14 1,9 5553 13,66 Ikke bra
Storfekjøtt Kjøtt 22,7 13,6 15415 42,09 Ikke bra

Vurdering og vekting

For mat- og drikkevarer vi har alle data for, legger vi inn en poengsum. 4 poeng er høyeste mulige poengsum, mens 0 poeng er den laveste. 

Poeng for klimafotavtrykk:

  • Under 1 kilo CO2-ekvivalenter per kilo vare: 4 poeng
  • 1-3 kilo CO2-ekvivalenter per kilo vare: 3 poeng
  • 3-6 kilo CO2-ekvivalenter per kilo vare: 2 poeng
  • 6-10 kilo CO2-ekvivalenter per kilo vare: 1 poeng
  • Over 10 kilo CO2-ekvivalenter per kilo vare: 0 poeng

Poeng for arealbruk: 

  • Under 1 m2 jordbruksareal per kilo vare: 4 poeng
  • 1-3 m2 jordbruksareal per kilo vare: 3 poeng
  • 3-6 m2 jordbruksareal per kilo vare: 2 poeng
  • 6-20 m2 jordbruksareal per kilo vare: 1 poeng
  • Over 20 m2 jordbruksareal per kilo vare: 0 poeng

Poeng for vannforbruk: 

  • Under 500 liter vann per kilo vare: 4 poeng
  • 500-2.000 liter vann per kilo vare: 3 poeng
  • 2.000-5.000 liter vann per kilo vare: 2 poeng
  • 5.000-10.000 liter vann per kilo vare: 1 poeng
  • Over 10.000 liter vann per kilo vare: 0 poeng

Basert på dette gir vi alle matvarer en samlet poengsum fra 0 til 4 poeng, der 4 er best. Vi tillegger CO2-avrykk 40 prosent vekt, arealbruk 40 prosent vekt og vannforbruk 20 prosent vekt. Vi vekter vann lavere enn de to andre kategoriene fordi tallene for vannforbruk er globale, fordi de er beheftet med en del usikkerhet, og fordi det varierer sterkt fra land til land hvor stort problem et høyt vannforbruk er.

Rangeringen gir ikke et komplett bilde av matvarers miljøbelastning, selv om den gir en indikasjon. Vi mangler blant annet data for sprøytemiddelbruk, påvirkning på kulturlandskap mv. Tabellen over gir likevel en tydelig indikasjon på hvilke matvarer som er mest og minst miljøvennlige.

Kilder

  • Climate  Footprints of Norwegian Dairy and Meat (CICERO, 2016). Viser klimafotavtrykket til norskprodusert kjøtt og andre animalske produkter, samt enkelte vegetabilske matvarer.  
  • Klimavennlig mat i sykehjem (Bioforsk, 2012), som inneholder en metastudie av rundt 80 livssyklusanalyser som viser klimafotavtrykket til forskjellige mat- og drikkevarer.
  • Slik spiser vi opp jorda (Framtiden i våre hender, 2016). Viser arealbehovet for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra FAO og Statistisk sentralbyrå.
  • Vår vannkrevende mat (Framtiden i våre hender, 2017). Viser hvor mye vann som trengs for å produsere forskjellige matvarer. Hovedsakelig basert på data fra The Water Footprint Network.
  • Matvaretabellen (Mattilsynet, Helsedirektoratet og Universitetet i Oslo, 2017). Inneholder data om energi- og næringsinnhold i forskjellige mat- og drikkevarer.

Nettsaken er basert på rapporten Norges grønneste mat (Framtiden i våre hender, 2017). 

blog comments powered by Disqus