Hopp til hovedinnhold
  • Hjem og hage

Ville dyr i hagen din

Publisert 22. juli 2020

Med ville dyr og planter rundt deg kan hagen bli en liten, grønn oase. Også en liten storbybalkong kan få et villere liv. Mangfoldet gir skadedyrene flere fiender.

Skrevet av:
Håkon Lindahl

Hagen din er avhengig av sommerfugler, bier og andre insekter for å holde seg frodig, og for å kunne bekjempe skadedyrangrep. Derfor bør du legge forholdene til rette for dem, i stedet for å ta knekken på dem med giftige sprøytemidler og ensformig beplantning.

I Norge er 2398 arter vurdert å være truet. Det vil si at de er klassifisert som kritisk truet, direkte truet eller sårbare i den norske rødlista for truede arter. De fleste truede arter lever i naturmiljøer, men noen trives godt i hager. Det gjelder for eksempel salamander, som liker seg i små dammer. Pinnsvinet, som tidligere ble regnet som truet, trives også godt i hagen.

Sett opp en fuglekasse

Lag den gjerne selv! Du finner mange oppskrifter på nett, blant annet denne på UT.no. Du kan også kjøpe fuglekasser på hagesentre.

Velg planter som fuglene liker

Vil du ha flere fuglenaboer, kan du prøve å plante noen av fuglenes favorittplanter som solsikke, rogn, einer, svartsurbær (Aronia), raps og hagtorn. Om vinteren kan du sette opp fôrautomater eller henge opp talgboller for fugler. Du kan bruke usaltede frø og nøtter, havre og hvete.

Lag en sommerfuglrestaurant

Akeleie, kaprifol, prestekrage, smørbukk, såpeurt, bergmynte og lavendel er snadder for sommerfugler.

Du er heldig hvis du har brennesle i hagen. Mange sommerfugler legger eggene sine her. De unge skuddene er dessuten nydelige i suppe og stuing, og du kan bruke neslen som gjødsel på andre planter.

Lag en blomstereng

De ville naboene dine vil ha mangfold, ikke ugressfrie gressplener. Har du en liten jordplett kan du så din egen, lille sommereng med frø av kornblomster, valmuer og kamille. Frø til såkalt "åkerugras" kan du sanke i nærmiljøet eller kjøpe i butikken. Prøv å skaffe så lokale frø som mulig, slik at planten er tilpasset klimaet og miljøet der du bor.

Komposter kjøkken- og matavfallet

Da får du god og næringsrik jord og masse meitemark på besøk. Meitemark gjør jordkvaliteten bedre, og er mat for mange fugler.

Lag en krok til pinnsvin

Har du hage, kan du lage en kosekrok for pinnsvin ved å legge kvister og løv under busken eller grave ganger i komposten. Pinnsvin liker også hekker. Du kan også friste pinnsvinet med en bolle med friskt vann.

Lag en vanndam

Mange ville dyr som frosk og salamander setter pris på en liten vanndam. Du kan gjøre det enkelt ved å grave en plastbalje ned i jorda.

Plant krydderurter

Timian, rosmarin, lavendel og oregano lukter deilig og er populære blant insekter.

Les også: Slik dyrker du dine egne grønnsaker

Dekk til åpen jord

Da tar du vare på næringsstoffene i jorda, og gir beskyttelse og mat til meitemark og biller. Løv og visne planter er godt egnet. Husk å fjerne dekket tidlig på våren slik at sola får slippe til.

Unngå kjemisk-syntetiske sprøytemidler

Dyr og insekter liker ikke sprøyting. Husk at sprøytemidler og andre gifter ikke bare dreper skadedyr, men også skadedyrenes fiender.

Ikke drep boasneglen

Boasneglen (også kalt tigersnegl og leopardsnegl) er en stor snegl som noen ganger forveksles med brunsneglen, men denne må du ta godt vare på! Boasneglen gjør lite skade på planter, og spiser brunsnegler og brunsnegleegg. Boasneglen er lysebrun med mørke prikker og striper på kroppen, og kalles også leopardsnegl. Også løpebiller og skolopendere ("tusenbein") spiser eggene til brunsneglen.

Ta vare på biene

Blomster, frukt, grønnsaker og bær er avhengige av humler og bier for pollinering. Biebestandene er på vei nedover, og det kan få dramatiske konsekvenser for den globale landbruksproduksjonen. Som hageeier kan du selvfølgelig ikke redde biene alene, men kanskje du kan hjelpe noen enslige bier som ikke har noe sted å bo. Skaff dem en “hybel” ved å bunte sammen et knippe med hule pinner, som du fester til en trestamme eller et gjerde. Dekk til den ene enden av knippet slik at det blir mørkt og rolig på hybelen.

Artikkelen er oppdatert. Den ble først publisert 18-03-2015