Hopp til hovedinnhold
  • Klær

Pakistan trenger en livreddende sikkerhetsavtale

Publisert 15. februar 2022
Den livreddende sikkerhetsavtalen som kom på plass i Bangladesh i 2013 har gitt imponerende resultater. Her fra Dhaka i Bangladesh i 2021. Foto: Sultan Mahmud Mukut/SOPA Image/Sipa USA

I 2012 døde 258 arbeidere og 33 ble alvorlig skadet i den verste fabrikkbrannen i Pakistan noensinne. Ti år senere er forholdene ved landets tekstilfabrikker like farlige.

Fabrikken Ali Enterprise hadde ingen brannalarm, heller ikke brannslukningsutstyr. Låste utgangsdører og gitter foran vinduene gjorde mange av arbeiderne sjanseløse.

Mange av klesmerkene som dominerer det norske markedet produserer klær i Pakistan. Nå kan landet bli det neste som omfattes av sikkerhetsavtalen.

Hyppige ulykker

I dag går mange pakistanske arbeidere fortsatt til livsfarlige arbeidsplasser. Bare de siste syv ukene har det vært branner og andre ulykker ved fem klesfabrikker og en veskefabrikk i landet. Fire arbeidere har fått bøte med livet, 11 har blitt skadet og mange flere har så vidt sluppet unna tragedier som kunne vært unngått.

Pakistan trenger sårt en sikkerhetsavtale for å gjøre fabrikkene trygge.

Svake kontrollregimer

Statlig ansatte sikkerhetsinspektører rekker bare å kontrollere en liten andel av landets kles- og tekstilfabrikker som sysselsetter rundt fire millioner arbeidere. De private kontrollselskapene som mange merkevarekjeder har gjort seg avhengig av viser gang på gang at de ikke klarer å avdekke de alvorlige sikkerhetsrisikoene.

Den livreddende sikkerhetsavtalen som kom på plass i Bangladesh i 2013 har gitt imponerende resultater. I disse dager blir det avgjort hvilket land avtalen skal utvides til. Hvis valget faller på Pakistan vil det bidra til at millioner av arbeidere ikke lengre trenger risikere livet for å gå på jobb.

Skandinaviske selskaper tar ansvar

Alle klesselskapene som dominerer det norske markedet – Varner Gruppen, Voice, H&M, Lindex, KappAhl, Bestseller og Gina Tricot – har signert sikkerhetsavtalen for Bangladesh. Det samme gjelder interiørselskapene Kid Interiør og Princess. Alle selskaper, unntatt Gina Tricot, produserer også varer i Pakistan. Det vet man fordi de er åpne om sine leverandører, takket være påtrykk fra Framtiden i våre hender og andre organisasjoner. Disse nordiske selskapene får sine vare produsert ved opp imot 90 fabrikker i landet, fabrikker som kunne blitt dekket av en mulig sikkerhetsavtale for landet.

IKEA nekter

Møbel- og interiørgiganten IKEA har derimot valgt et helt annet løp. Ikke bare hemmeligholder de hvor varene deres blir produsert. De har i en årrekke også nektet å signere på sikkerhetsavtalen, selv om selskapets representanter er klar over at arbeidernes liv står på spill.

Hver gang Framtiden i våre hender, og det globale nettverket vi tilhører, Clean Clothes Campaign, har kontaktet selskapet med oppfordringer om å skrive under på avtalen gjentar IKEA at de vil jobbe etter sine selvpålagte, frivillige retningslinjer (IWAY).

Disse retningslinjene og praksisen som er knyttet til gir arbeiderne en mye dårligere sikkerhet sammenlignet med sikkerhetsavtalens bindende krav som helt og fullt ansvarliggjør selskapene. Til tross for hemmeligholdet vet vi at IKEA produserer i Pakistan – et lavkostland der mange arbeideres liv hver dag er i fare.

Pakistan ønsker sikkerhetsavtalen

Fagforeninger og frivillige organisasjoner i Pakistan har i mange år kjent behovet og jobbet for at landets tekstilsektor underlegges en sikkerhetsavtale som vil forvandle landets farlige fabrikker til sikre arbeidsplasser.

Les mer om Pakistans farlige tekstilfabrikker og behovet for en sikkerhetsavtale i rapporten “Pakistan’s garment workers need a Safety Accord”.

Se kortfilmen “Discount workers” om arbeidernes kamp for kompensasjon etter ulykken ved Ali Enterprise.