Hopp til hovedinnhold
  • Mat

Vi kan både redusere kjøtt og ha levende landbruk i hele landet

Publisert 25. mai 2021

Vi må tenke nytt om jordbrukspolitikken for at vi skal kunne ha et mer klimavennlig og levedyktig jordbruk i Norge. Her er et forslag til hvordan vi kan gjøre det.

Miljødirektoratets «Klimakur» anbefalte i 2020 å kutte klimagassutslipp i jordbruket ved å endre kostholdet til mindre kjøtt og mer korn, frukt og grønt. Da svarte Bondelaget at dette i praksis var å legge ned store deler av norsk jordbruk.

Med dagens jordbrukspolitikk ville en slik omstilling være et problem. Men med en ny jordbrukspolitikk med andre forutsetninger for støtte, vil det være mulig å redusere klimagassutslipp ved å redusere kjøttproduksjon, øke grøntproduksjon, og samtidig opprettholde dagens jordbruksareal.

Mer korn, frukt og grønt

Dette kommer fram i en ny rapport som Ruralis har utført i samarbeid med Framtiden i våre hender. Den utforsker en ny økonomisk modell for norsk jordbruk, sammenlignet med en videreføring av dagens jordbrukspolitikk.

Rapporten viser at det er mulig å redusere det norske kjøttforbruket med 30 prosent, som er i tråd med Helsedirektoratets kostholdsråd. Samtidig kan produksjonen av korn, frukt og grønt øke med opptil 30 prosent, siden det er gode markedsmuligheter for å øke denne produksjonen i Norge.

Se hele rapporten her

Analysen er gjort med en økonomisk modell for norsk jordbruk. Resultatene gjelder for 2030 og de relative endringene er beregnet sammenlignet med en videreføring av dagens jordbrukspolitikk.

Slik ser kuttene i kjøttproduksjon ut:

  • Ammekyr reduseres med 50-60 prosent
  • Okser, kalver og kviger reduseres 15-22 prosent
  • Sau reduseres med 12-20 prosent
  • Svin reduseres med 30-37 prosent
  • Melkekyr, geiter og fjørfe holdes omtrent uendret.

Virkemidlene

For å få til dette må vi legge om tilskuddsordningene. Spesielt må vi legge om fra dyretilskudd til arealtilskudd, som også OECD anbefaler. Vi må også øke tilskudd til klimatiltak i jordbruket, og innføre en kraftfôravgift. I tillegg må vi ha en avgift på mineralgjødsel, slik regjeringen foreslo i sin klimamelding tidligere i år.

Dette vil øke bruken av gras og redusere kraftfôr. Det blir færre beitedyr, særlig ammekyr. Men når vi bruker mer gras per dyr, vil vi likevel kunne opprettholde jordbruksarealet. Svin, fjærkre- og eggprodusenter vil få et dyretilskudd som kompensasjon for kraftfôravgiften.

Økt lønnsomhet

En slik politikkendring vil øke overføringene til landbruket sammenliknet med dagens nivå, og det vil øke lønnsomheten for den enkelte bonde.

Det har vært en enorm nedgang i antall årsverk i landbruket de siste tiårene. Scenarioene i denne rapporten gir ingen mirakelkur for økt sysselsetting i landbruket, men vil heller ikke føre til den dramatiske nedgangen i årsverk som flere hevder ville bli en konsekvens av anbefalingene i Klimakur.

Selvforsyningsgraden kan holdes stabil både gjennom økt produksjon av grønt her hjemme, og ved lavere import av både husdyrfôr – deriblant soya og grønnsaker.

Hvis vi endrer forutsetningene for jordbrukspolitikken på denne måten, er det mulig å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Ved å redusere kjøttproduksjonen og samtidig opprettholde dagens jordbruksareal. I tillegg kan bondens lønnsomhet øke, og det norske folk kan spise både sunnere og mer bærekraftig mat.