Temu og turboselskapene
137 000 varer fra turboselskapene kommer til Norge hver dag. Mange er direkte farlige og nesten alltid laget for bruk-og-kast. Vi må sette en stopper for den nye overforbruksbølgen.
Hvem er turboselskapene?
Turboselskapene er de kinesiske nettgigantene som de siste årene har tatt over stadig større deler av den norske netthandelen. De største er Temu, Shein, AliExpress og Wish.
Temu er den klart dominerende, men forretningsmodellen er den samme: varene sendes direkte fra kinesiske fabrikker til postkassa di, uten norsk butikk, norsk lager eller noen ansvarlig importør i Europa. Det er et juridisk smutthull. Når en butikk i Drammen selger en leke med bly, får butikken svi. Når Temu gjør det samme, forsvinner ansvaret ut av landet.
Appene er bygget som kasinoer, med falske nedtellinger, sprettende rabattkuponger og konstante varsler laget for å presse deg til å kjøpe mer. Og prisene er urealistisk lave fordi noen andre betaler – arbeideren som syr t-skjorta for nesten ingenting, elvene som tar imot kjemikalieavrenningen, klimaet som betaler for flyfrakten, barnet som får tungmetaller fra leken i munnen. Til sammen utgjør dette en ny type selskap: ikke en butikk og ikke en markedsplass slik vi har kjent det, men en hybrid av app, logistikkselskap og fabrikkforbindelse – med tempo og volum som gjør at vanlig forbrukerlovgivning ikke rekker å fange dem inn. Det er derfor vi kaller dem turboselskaper.
