Hopp til hovedinnhold
  • Klær

Stikke hodet i kleshaugen

Publisert 27. juni 2022

Det er umulig å håndtere alt klessøppelet. Derfor må vi gå til kilden av problemet, nemlig overproduksjonen av klær.

Nordmenn kjøper like mye nytt som de donerer vekk eller kaster. Resultatet er bruk og kast på enorm skala. Tonnevis av uønskede plagg ender opp hos Fretex og UFF hver eneste dag og svært lite blir solgt på nytt i Norge. Samtidig har EU bestemt at klær ikke lenger skal kastes i søpla. Istedenfor må det samles inn separat, så det er lettere å gjenbruke eller resirkulere.

Tidligere denne uka viste NRK at det er lettere sagt enn gjort å bli kvitt klessøppelhaugene. Klær og sko står for 8-10 prosent av verdens CO2-utslipp. Vi kjøper over dobbelt så mye klær som for 15 år siden og hver nordmann har i gjennomsnitt 359 klesplagg. Likevel bli hvert plagg brukt halvparten så lenge, og 1 av 5 plagg blir aldri brukt.

I Norge har vi løst overforbruket av klær ved å sende 97 prosent av alle brukte tekstiler ut av landet. Det er et økende problem at billige fast fashion-plagg i plast er i så dårlig kvalitet at det blir vanskeligere å selge de på nytt eller resirkulere de. Enorme mengder klessøppel ender opp i land som ikke har systemer for å håndtere det, slik som «kleskirkegården» i Atacamaørkenen i Chile, hvor miljøgifter og mikroplast spres i naturen.

Globalt blir faktisk under én prosent av klær resirkulert og nesten 9 av 10 plagg blir brent eller havner på dynga, samtidig som 100 milliarder nye plagg pumpes ut på markedet hvert eneste år.

Når vi snakker om en bærekraftig klesindustri, må vi derfor først spørre oss: Hvordan kan vi forhindre at klær blir søppel i utgangspunktet?

Det er bra at Stortinget har kommet med strengere regler for klesindustrien. Men det er fortsatt mye som gjenstår! Her er våre tre forslag som vil ta oss et langt steg i riktig retning:

  1. Det viktigste vi gjør er å begrense mengden klær som produseres hvert år, og særlig det fra fast fashion-kjedene. Klesindustrien må ta ansvar for å redusere overproduksjonen, gjennom en såkalt produsentansvarsordning. En utvidet produsentansvarsordning for klær vil tvinge bransjen til å produsere færre klær i bedre kvalitet, større åpenhet om hva som skjer med klærne de ikke får solgt, og til å ta mer ansvar for de enorme volumene brukte klær som sendes ut av landet.
  2. Det må koste dyrt å lage klær som skader planeten og det må lønne seg å drive bærekraftig, ved for eksempel å innføre en miljøavgift på klærne som en del av strengere regelverk for kleskjedene.
  3. Nå med det også bli enkelt og billig å reparere. I dag er det ofte billigere å kjøpe nytt istedenfor å ta vare på det man har. Det må også bli rimeligere å leie og kjøpe brukt. Dessuten må det bli slutt på bakvendte skatteregler som gjør det billigere å kaste klær heller enn å donere de, og regelverk som gjør det unødvendig vanskelig å drive bruktbutikk.

Det er på høy tid å si takk og farvel til fast fashion-karusellen.