Norsk oppdrett krever stadig mer soya

Forbruket av den problematiske råvaren økte med 40 prosent fra 2017 til 2020^*. I samme periode gikk soyaforbruket til husdyrfôr ned.

Mesteparten av soyaen kommer fortsatt fra Brasil. Landet har opplevd rekordhøy avskoging de siste årene og har en stadig mer prekær situasjon for menneskerettigheter og miljøvern.

Disse funnene kan du lese mer om i vårt nye notat “Soya i norsk fôr” her.

Soyaindustrien pådriver for avskoging

Økt forbruk av brasiliansk soya i Norge bidrar til økt press på verdifulle økosystemer som regnskog og savanneskog. Soyaindustrien er en viktig pådriver for avskoging i Brasil, og forbruker mye miljøskadelige sprøytemidler.

En kjent utfordring i Brasil er at soya dyrkes på tidligere beiteområder, som igjen fører til at kvegdrift flytter inn i regnskogen. Høy etterspørsel etter råvarer som soya gir også insentiver til å bygge ut infrastruktur, som veier, i sårbare områder. Effektene er indirekte, og derfor ofte vanskelige å måle, samtidig som de utgjør en alvorlig risiko for oppdrettsnæringen i Norge.

Oppdrettsnæringen i Norge har på ulike måter forsøkt å løse utfordringene knyttet til soyaindustrien. De kjøper kun sertifisert soya, og har nylig innført et svært viktig tiltak ved å stille krav om en cut off-dato for avskoging for hele virksomheten til leverandørene sine i Brasil.

Det er like fullt problematisk at soyaforbruket til norsk oppdrett øker. Det legger beslag på knappe ressurser i Brasil og bidrar til en høy global etterspørsel med konsekvenser for folk og natur. De negative effektene vil bli større i takt med at oppdrettsnæringen vokser, hvis mengder av nye laks skal fôres på problematisk soya.

Regjeringen må på banen for bærekraftige alternativer

Vi har i flere år advart mot soyaimport fra Brasil og krevd storstilt satsing på norske, bærekraftige alternativer.

Den nye regjeringen har som mål at alt fôr skal komme fra bærekraftige kilder innen 2030. Nå må de gi klar beskjed om hva det betyr i praksis. Problematisk soya bør fases ut, og det er på tide å gjøre alvor av løftene om å satse på norskproduserte alternativer. Det finnes mange muligheter for kortreiste alternative fôrråvarer, alt fra insekter produsert på matavfall, til blåskjellmel, gjærprotein fra treflis, marint restråstoff og mikroalger.

Saken har vært omtalt i NRK.

Les vår reportasje om sprøytemilder i soya i samarbeid med O Eco her.

^*I januar 2022 oppdaget vi en feil i tallene våre for soyaforbruk til fiskefôr i 2017. Det medfører at økningen i forbruket til fiskefôr fra 2017 til 2020 var ca. 40 prosent, ikke 46 prosent som tidligere antatt. Vi har gjort endringer i rapporten og omtalen vår av den for å rette opp feilen.