Nå må landbruksministeren trå til

Det virket som en lett oppgave bøndene hadde gitt landbruksministeren i årets forhandlinger om rammevilkårene for norsk matproduksjon.

Godtatt var utregningen av gjennomsnittsinntekten til bøndene, og prioriterte områder for landbruket var tett opp mot det Nils Kristen Sandtrøen selv har løftet før forhandlingene: Beredskap og mat fra hele landet, satsing på korn og grønt og mer økologisk produksjon.

Framtiden i våre hender har vært tydelige i våre innspill til jordbruksforhandlingene. Det vi trenger nå er en dobling av norsk grøntproduksjon, av hensyn til klima, folkehelse og matberedskap, vi trenger et inntektsløft for norske bønder, og vi trenger mer matproduksjon på norske ressurser for å nå målet om 50 prosent selvforsyning innen 2030.

Blant bøndenes krav ligger det flere gode tiltak for å oppnå dette. Forslag om tilskudd til markedshager, å fortsette prøveordningen med teigbaserte tilskudd, en større satsing på potet.

Bøndene ber også staten ta sin del for å oppnå det nye målet om ti prosent økologisk produksjon ved å sørge for offentlig innkjøp av norsk økologisk mat.

De ønsker økt tilskudd ved produksjonssvikt og at klimarisikoen for grøntprodusentene skal vurderes igjen. Dette er viktig grep for en stadig mer utsatt del av landbruket.

Målprisene på grønnsaker er også foreslått økt, men ikke på langt nær nok, forteller økologiske volumprodusenter. Norsk Gartnerforbund melder at forslaget vil lede til realnedgang i inntekter. Vi må ha mer på bordet for å sikre økt grøntproduksjon.

Derfor var det desto mer skuffende at statens tilbud ikke følger opp og bygger videre på det bøndene har lagt fram. I stedet legger statens tilbud opp til en svekkelse av inntekten til bøndene sett mot resten av samfunnet, tilbyr lavere målpris på frukt, bær og grønnsaker, svakere potet-satsing og markedshage-tilskudd er tatt bort.

Borte er også tiltakene knyttet til å minske klimarisiko for bonden. Det er vanskelig å forstå når vi vet at grøntprodusenter har størst risiko i landbruket, og vil bli stadig mer utsatt i tiden fremover.

Skal vi nå målet om 50 prosent selvforsyning er økt grønnsakproduksjon en viktig og nødvendig nøkkel. Blant annet NIBIO har vist at å doble grøntproduksjonen er mulig. I tillegg er jordbrukspolitikk også helsepolitikk og klimapolitikk. For når myndighetene selv viser til at bedre kosthold kan spare samfunnet for over 150 milliarder kroner årlig, samtidig som mer grønt i kostholdet er klimatiltak nummer én fra Miljødirektoratet kan det ikke være et spørsmål: grønt må satses på i en avtale mellom staten og faglag.

Sandtrøen er ny minister, og har i tillegg til jordbruksforhandlingene fått en annen stor oppgave: å sørge for at bøndene i landet ser lyst på framtida.

Heldigvis: Nå har Sandtrøen mulighet til å trå til og øke optimisme og framtidstro. For flere norske bønder, og mer grønnsaker.

Kronikken var først publisert på Nationen.no 12.05.25