Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Arbeidere plukker te på en plantasje på Sri Lanka.
Åpenhetsloven er en ny lov som gir deg som forbruker - rett til å få vite mer om hvordan selskapene jobber for å sikre menneskerettigheter i produksjonen av varer og tjenester.
Elektronikkproduksjon i Indonesia. (Foto: Asrian Mirza/ILO/CC 3.0/Flickr)
Tidligere har selskapenes arbeid for å sikre menneskerettigheter i sine leverandørkjeder i hovedsak vært basert på frivillighet, altså hva selskapene selv ønsker å gjøre. Åpenhetsloven betyr at selskapene nå har plikt til å ha oversikt og bidra til merkbare forbedringer.
Tekstilfabrikk i Vietnam. (Foto: Aaron Santos / ILO Asia-Pacific / CC 3.0 IGO / Flickr)
Den 1. juli trer åpenhetsloven i kraft. Loven vil gjøre at bedrifter må ta ansvar for arbeidsforhold og menneskerettigheter i sin leverandørkjede.
Det er umulig å håndtere alt klessøppelet. Derfor må vi gå til kilden av problemet, nemlig overproduksjonen av klær.
Er det mulig å lage en bærekraftig og etisk klesbransje, som ikke er basert på rask mote, høyt volum, billig arbeidskraft, lave priser, bruk-og-kast?

Nye norske klesmerker forsøker å veve etikk og bærekraft inn i klesproduksjonen. Hva kan de lære av de norske tekstilfabrikkene som aldri flagget ut?

ExxonMobil bensinstasjon

Oljefondet skal bli et nullutslippsfond! Men hvordan det skal skje, er fortsatt uklart.

Vi trenger å få på plass en matkastelov, og det kjapt. Den skyhøye mengden mat som kastes i Norge er absurd.

Vi kaster enorme mengder mat, og er nødt til å få på plass en matkastelov! Men hvordan skal den se ut?

Første juli trer Åpenhetsloven i kraft. Nå får du rett til informasjon om arbeidsforhold bak varene du kjøper. Hvordan virker loven, hvem kan bruke den og hva vil den bety for arbeiderne?

Istedenfor å tisse i buksa, bør vi nå heller se på hvordan vi reelt sett kan omstille oss slik at vi kan etablere bærekraftig reiselivsnæringer over hele landet som baserer seg på mindre bruk av fly. Illustrasjonsfoto: iStock/Roman Tiraspolsky

NHOs krav om tiltak for å stimulere til økt reiseaktivitet er umusikalsk i en tid hvor både Det Internasjonale Energibyrået (IEA) og EU oppfordrer oss til å droppe flyet.

Maten vi kaster i Norge alene, kunne gitt mat til mer enn én million mennesker og har en verdi på over 20 milliarder kroner.

Nylig presenterte Sverige mål og virkemidler for å kutte utslipp fra forbruket sitt til netto null innen 2045. Når får vi det samme i Norge?