Hopp til hovedinnhold
  • Mat

Tre myter om maten vår

Publisert 08. april 2024

Hva er sant og hva er myter i debatten om maten vår? Vi prøver å rydde opp i de vanligste misforståelsene om hva slags mat vi kan dyrke i Norge og hva slags mat som er bra for kroppen og kloden.

MYTE 1: Norge er et gressland som kun egner seg til å dyrke gress til husdyra våre, så hvis vi skal spise mer plantebasert må vi bare importere mer mat.

Vi har store arealer i Norge som egner seg best til beite eller til å produsere gress til fôr. Men samtidig har vi rikelig med god matjord som egner seg til å dyrke matvekster over hele landet. De best egnede områdene for planteproduksjon er på Østlandet, Jæren og i Trønderlag, men over hele landet finnes det velegnede arealer for å dyrke grønnsaker, frukt, bær og korn – som er den maten myndighetene anbefaler oss å spise mer av for kloden og kroppens del.

Men for å få dette til, trenger vi en politisk satsning på grønt- og kornsektoren! I dag dominerer husdyrene landbrukssektoren, og over 90 prosent av arealet og av tilskuddene går til husdyrproduksjon. Det viser at det ikke er areal det er mangel på, men politiske insentiver for mer plantebasert matproduksjon.

Landbruksforskningen er tydelig: Vi kan mangedoble produksjonen av matvekster i Norge sammenlignet med i dag, med langt større avlinger av matkorn, poteter, grønnsaker, samt en betydelig økning av belgvekster, frukt og bær. Vi har både areal og klimatiske forhold over hele landet som egner seg til å produsere langt mer av disse matvekstene.

I dag importerer vi mye av dyrefôret og over halvparten av grønnsakene og frukten vi spiser. Det betyr at hvis vi skal øke selvforsyningen, er det ikke mer kjøttproduksjon som trengs: Vi må dyrke mer planter i Norge - først og fremst som mat til folk.

Det er ikke overalt i Norge det lønner seg med stordrift, monokultur og industrielt landbruk. I mange kuperte områder langs kysten og i fjellet vil det fungere bedre med mindre gårdsbruk der matproduksjonen er mer variert. Med en blanding av store og små bruk, kan vi ha et levende landbruk i hele landet med matvekster der vi har forholdene til det, og husdyr der jorden er for karrig eller bratt.

Du kan lese mer om hvordan vi kan omstille jordbruket og kostholdet vårt i miljøvennlig retning her.

Konklusjon:

Norge er MER enn et gressland: Vi kan produsere langt mer grønnsaker, frukt, belgvekster og korn enn det vi gjør i dag, og det er faktisk nødvendig dersom vi skal ha høyere selvforsyning og importere mindre mat. Det vi mangler er politiske insentiver som gjør det lønnsomt for bønder å produsere mer grønt - og gjør det lett for oss å velge rett i butikken!

MYTE 2: Det er bedre for klima med lokalt kjøtt enn langreist soya eller avokado.

Det finnes mye forskning på klimapåvirkningen fra matproduksjon, og både nasjonale og internasjonale forskningsrapporter kommer til den samme konklusjonen: Dersom vi spiser mer plantebasert kost og mindre kjøtt, vil det kunne redusere de globale klimagassutslippene betraktelig. Dette gjelder uavhengig av hvor plantematen er produsert, siden transport kun utgjør en ørliten del av klimaavtrykket til maten vår.

Miljødirektoratets klimautredninger viser at det å følge norske kostråd ved å spise mindre rødt kjøtt og mer grønnsaker, frukt, bær og korn, er det klimatiltaket med aller størst klimaeffekt frem mot 2030. Det er altså ikke et tiltak som krever at vi skal kutte ut kjøtt, men spise litt mindre enn i dag. I tillegg viser Klimautvalget 2050 at vi ikke kommer utenom omlegging av kostholdet dersom vi skal nå nasjonale klimamål.

Husdyrproduksjon – det vil si kjøtt, egg, meieri og andre animalske produkter – står for så mye som 57 prosent av alle klimautslipp fra matproduksjon på verdensbasis, som er dobbelt så mye som utslippene fra planteproduksjon. Kjøttproduksjon står for rundt 90 prosent av utslippene fra norsk matproduksjon.

Proteinholdige planter slipper ut rundt en tiendedel av det rødt kjøtt gjør per kilo råvare. Denne forskjellen er så stor at selv hvis man måler på næringsstoffer, som utslipp per kilo protein, opprettholdes forholdet med at plantebaserte proteinkilder er mindre klimaintensive enn rødt kjøtt.

Det er store forskjeller i utslippsintensitet på ulike matvarer innen kategoriene kjøtt og grønt. Her er det spesielt avgjørende hva slags innsatsfaktorer som trengs i produksjonen, som hvor mye – og hva slags – fôr, vann og gjødsel som brukes, om produksjonen bidrar til arealendringer og hvorvidt produksjon er på friland eller inne i energikrevende driftsbygg.

Samtidig er de store linjene så tydelige at vi med sikkerhet kan si at dersom vi både spiser og produserer mer grønt og matkorn, ville dette være positivt for klimaet. Denne påstanden er understøttet av data fra FN og norske myndigheter.

Ved siden av klimaspørsmålet er det viktig å vurdere hvilken påvirkning matproduksjonen har på naturen. Bærekraft handler om mer enn kun klimautslipp. Det er også et godt naturtiltak å spise mer plantebasert, fordi det gir langt mer avling per dekar og krever færre naturressurser.

Naturpanelet (IPBES) peker på industriell husdyrproduksjon som en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold globalt, i stor grad fordi hele 30 prosent av verdens nyttbare landareal brukes til beite og fôrdyrking. Dermed legger kjøttproduksjonen beslag på mye areal og medfører mye nedbygging av natur. I et naturperspektiv er kampen om knappe arealer helt sentral. Mer nedbygging av natur til matproduksjon eller veibygging betyr færre leveområder for ville planter, dyr og insekter – og færre naturlige karbonlagre.

Det er naturlig at en så sentral næring som matproduksjon opptar store arealer globalt. Men når planteproduksjon gir opptil ti ganger så mye energi per dekar som kjøttproduksjon, er det ineffektiv arealbruk å bruke mesteparten av matjorda til kjøttproduksjon. Dersom vi spiser mer plantebasert, vil vi trenge mindre areal til matproduksjonen som helhet, og dette vil gjøre det mulig å bevare mer uberørt natur og gjenopprette naturområder som har vært ødelagt av annen bruk. Mer naturskog og representativt vern av økosystemer vil kunne styrke det biologiske mangfoldet.

Samtidig er det slik at ekstensivt husdyrhold, hvor dyrene går ute på beite, har skapt gode forhold for enkelte arter og et særegent biologisk mangfold. Det såkalte kulturlandskapet – tradisjonelle beitemarker og slåttemarker hvor det ikke gjødsles med mineralgjødsel – er artsrike områder. Når disse områdene ikke beites ned, kan rødlista arter gå tapt. Samtidig kan det å tilbakeføre noe av dette arealet til vill natur gi gode levevilkår for andre arter og andre naturtyper.

Fordi en intensivering av kjøttproduksjonen har ført til nedleggelse av gårder og at husdyrene våre står mer på bås og spiser kraftfôr, gror mange av disse kulturlandskapene igjen. Kraftfôret bidrar også til et annet stort miljøproblem utenfor Norges grenser, da det medvirker til avskoging i regnskogene med påfølgende store klimagassutslipp og artstap.

Det vil derfor være bra for natur og biologisk mangfold om det ble produsert mer planter og mindre kjøtt, samtidig som husdyrene går mer ute og beiter på kystlynghei, på setrer og ellers på utmark og eksisterende kulturlandskap med rikt artsmangfold. Mer beite for dyrene er god dyrevelferd, og dessuten god ressursutnyttelse siden vi er et land med store eksisterende utmarksbeiteområder.

Flere rapporter har konkludert med at en kombinasjon av mer plantebaserte kosthold og bruk av agroøkologiske jordbruksmetoder, vil ha en svært positiv effekt på klima og natur. På økologiske gårder er det dokumentert høyere artsmangfold, bedre vannkvalitet og bedre jordhelse. Mer planteproduksjon og mindre kjøtt vil kreve mindre areal og ressurser, så derfor kan mer natur få stå uberørt. Bruk av agroøkologiske metoder vil bidra til mer robuste økosystemer og mindre miljøskade i jordbruksarealene.

Konklusjon:

Plantebasert mat har langt lavere klimaavtrykk enn kjøtt, og forskjellene er så store at det er uavhengig av hvor langt maten har reist før den havner på tallerkenen din. Det gir også store positive natureffekter å velge mer plantebasert mat. Men samtidig som vi går over til mer plantebasert mat, bør vi også gjøre matproduksjonen mer bærekraftig ved å redusere bruk av sprøytemidler og velge miljøvennlige driftsmetoder som styrke biomangfold og matjord. Det er også mange gode grunner til å velge lokal mat (som ikke handler om klima eller natur), så det beste er å både spise endel plantebasert og lokal mat som er i sesong.

MYTE 3: Vi trenger kjøtt i et sunt kosthold.

Dette er et vanlig utsagn fra kjøttbransjen selv, og her har faktisk.no gjort jobben for oss, ved å gjennomgå hva kostrådene og helseforskningen anbefaler: Helsemyndighetene sier nemlig at det ikke er nødvendig med kjøtt for å ha et sunt kosthold og få dekket behovet for næringsstoffer. Det betyr ikke at det er usunt å spise moderate mengder kjøtt, men at det også går fint an å ha et sunt kosthold uten kjøtt.

Det første rådet i de nye kostrådsanbefalingene lyder: “Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede”. Altså går klima- og helseforskningen hånd i hånd og anbefaler at vi spiser mest mat fra planteriket – det betyr grønnsaker, belgvekster, frukt, bær og korn.

Kostrådene anbefaler at frukt, grønnsaker og grove kornprodukter bør være del av alle måltider. De anbefaler også villfisk, bønner og linser som gode proteinkilder. Her er det ingen anbefalt maksgrense, men en anbefalt minimumsgrense for et sunt kosthold.

Kjøtt er blant de matgruppene hvor man har en anbefalt maksgrense, sammen med sukker og salt. Spesielt rødt kjøtt (storfe, sau og svin) bør begrenses av ernæringshensyn. Kostrådene fraråder altså ikke å spise kjøtt overhodet, men sier at man bør begrense det til rundt 350 gr rødt eller bearbeidet kjøtt i uka. 350 gr er nok til rundt to middager med kjøtt og noe kjøttpålegg gjennom uka, så med andre ord vil mange oppleve at de allerede lever innenfor kostrådenes anbefalinger her.

Ernæringsmessig er det ikke slik at dersom vi spiser mindre kjøtt, må kjøttet erstattes gram for gram med plantebaserte proteiner som erter og linser. Nordmenn flest får allerede i seg mer enn nok proteiner i kostholdet, og «kun» 27 prosent av dette kommer fra kjøtt. Brød (18 prosent) er den nest viktigste proteinkilden i gjennomsnittskostholdet, og deretter fisk (11 prosent) og meieriprodukter (melk og yoghurt 11 prosent; ost 7 prosent). Når vi skal spise mindre kjøtt, kan vi også spise mer av råvarer som har noe lavere proteininnhold uten at dette gir negativ helseeffekt: Grønnsaker, nøtter, villfisk, grove kornprodukter, og en moderat mengde meieriprodukter. Her vil det selvfølgelig være variasjon i behov og forbruk mellom befolkningsgrupper av ulik alder og kjønn.

Konklusjon:

Du kan ha et sunt kosthold også uten kjøtt. Kostrådene har ingen minsteanbefaling for kjøttspising, slik de har med blant annet frukt, grønnsaker og korn. Kostrådene anbefaler at man spiser maksimalt 350 gram rødt eller bearbeidet kjøtt i uka, som holder til et par kjøttmiddager og litt kjøttpålegg hver uke.