Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Vi står midt i en matkrise, en klimakrise, en naturkrise og en energikrise. Vi kan rett og slett ikke fortsette denne enorme sløsingen med spiselig mat. Det er usolidarisk og unødvendig.  (Foto: Anne Kristin Hjukse/Statsministerens kontor)

100 millioner brød har blitt kastet siden Støre og Vedum lovet en ny matkastelov

Regjeringen må gi oss mat på bordet, ikke mat i søpla.
Vi står midt i en matkrise, en klimakrise, en naturkrise og en energikrise. Vi kan rett og slett ikke fortsette denne enorme sløsingen med spiselig mat. Det er usolidarisk og unødvendig.  (Foto: Anne Kristin Hjukse/Statsministerens kontor)
Vi står midt i en matkrise, en klimakrise, en naturkrise og en energikrise. Vi kan rett og slett ikke fortsette denne enorme sløsingen med spiselig mat. Det er usolidarisk og unødvendig. (Foto: Anne Kristin Hjukse/Statsministerens kontor)
Regjeringen må gi oss mat på bordet, ikke mat i søpla.

Det sløses så mye mat i Norge at det er vanskelig å fatte:

100 millioner brød har blitt kastet siden Støre og Vedum skrev under på Hurdalsplattformen, hvor de lovet at vi skulle få en matkastelov.

Hver femte handlepose havner i søpla.

Mange bønder må ødelegge avlingene sine fordi allerede knappe marginer forsvinner helt i møte med høye strømpriser. Selv i vanlige år råtner mange av avlingene på rot fordi de ikke er pene nok eller i feil størrelse.

Skjult matsvinn er minst like stort som det som i dag telles i den offisielle matsvinn-statistikken.

Helt spiselig råvarer blir ikke brukt fordi det ikke blir regnet som mat. For eksempel er torskerogn kun mat deler av året og når vi eksporterer det, og søppel ellers.

Kornet som dyrkes i Norge i dag, men som ikke blir spist av mennesker, kunne mettet fire millioner, ifølge tall fra den nye Green House-rapporten.

Der fremkommer det dessuten at vi dreper tre millioner høner og 30 000 geitekillinger i året – ikke til mat, men for å putte de i blant annet asfalt, sement og lim. Samtidig er det historisk høye matvarepriser.

Oppmuntrer til storsløsing

Jeg tror ikke jeg er alene om å synes det er absurd og provoserende.

Vi står midt i en matkrise, en klimakrise, en naturkrise og en energikrise. Vi kan rett og slett ikke fortsette denne enorme sløsingen med spiselig mat. Det er usolidarisk og unødvendig.

For meg handler det også om å ta tilbake litt sunt bondevett: Mat er en verdifull ressurs vi ikke har råd til å sløse med. Da er det enda viktigere at vi bruker maten vi produserer for alt den er verdt.

I motsetning til hva mange tror, skjer faktisk litt over halvparten av matsvinnet før du og jeg kjøper maten i butikken. Helt systematisk havner spiselig mat i søpla. Dagligvarekjedene, grossistene og landbruksavtalene har fått skapt et system med lav lønnsomhet for bonden og som oppmuntrer til storsløsing, som har forverret seg over lang tid i fravær av politisk styring.

Hvordan kan regjeringen, med Senterpartiet ved roret, fortsette å godta det?

Det er mye som må endres med det norske matsystemet. Det trengs drastiske grep for et grønnere landbruk som viser skikkelig respekt for bonden, med økt selvforsyning, skikkelig levelønn og arbeidsforhold til bonden.

Vi trenger en matkastelov

Men et første steg må være at regjeringen gjør det de allerede har lovet at de skal og innfører en matkastelov. I dag har Norge en frivillig bransjeavtale, hvor mange bedrifter gjør mye bra arbeid. Men bransjen er langt unna å kutte nok til å nå egne mål, i tillegg til at store deler av matbransjen har valgt å ikke være med.

Regjeringen må innføre en lov som forplikter produsenter til å redusere matsvinn hos bøndene, grossistene, i butikkene, og gjøre det lettere å for deg og meg å kaste mindre mat.

Spiselig mat butikkene ikke får solgt må doneres bort til de som trenger det, som for eksempel gjennom Matsentralen og Kirkens Bymisjon.

Butikkene må gjøre det lett å bare kjøpe det man faktisk trenger, og ikke lokke oss til å sløse. Ikke minst må dagligvarekjedene ta inn alle slags frukt og grønnsaker fra bøndene på fast basis, ikke bare de som ser helt perfekte ut.

Snål mat smaker tross alt akkurat like godt. Framtiden i våre hender har allerede skrevet et forslag til hvordan en helhetlig matkastelov, så det er ingen grunn for regjeringen å somle mer.