Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Bud leverer pakke til kunde

Nordmenn kjøpte mer i koronaåret 2020

Vi brukte mindre penger, sparte mer, men vi kjøpte likevel flere ting enn før. 2020 ble et jubelår for flere bransjer i varehandelen.

Netthandel var én av driverne for veksten i varehandelen i 2020. (Foto: DisobeyArt/iStock)
Netthandel var én av driverne for veksten i varehandelen i 2020. (Foto: DisobeyArt/iStock)

Vi brukte mindre penger, sparte mer, men vi kjøpte likevel flere ting enn før. 2020 ble et jubelår for flere bransjer i varehandelen.

Nordmenn ønsker å kjøpe færre ting, for å påvirke klimaet mindre. Men koronaåret 2020 viser at vi ikke fulgte opp dette ønsket med handling. Selv om sju av ti nordmenn sier de er villige til å redusere forbruket sitt til det beste for klimaet, gikk ikke handelen i 2020 ned.

Faktisk kjøpte vi flere ting i 2020. Bransjene som selger byggevarer, møbler, elektronikk og sportsutstyr hadde uvanlig høye salgstall

Se hele oversikten over handelen i 2020

Samlet sett kjøpte nordmenn mindre varer og tjenester i 2020 enn året før. Selv om forbruket av varer økte mye, så falt forbruket av tjenester enda mer, så vi brukte mindre penger. I stedet sparte vi mer penger i 2020 enn noen gang før.

Her er hovedtrekkene ved forbruket i 2020:

  • Netthandelen økte betydelig i 2020.
  • Handel av varer i butikk økte også betydelig i 2020.
  • Netthandel utgjør nå samlet ca. 11 prosent av alt vi kjøper. Norske nettbutikker står for nesten 7,5 prosent, og utenlandske for nesten 3,7 prosent.
  • Forbruket av varer økte i 2020, mens forbruket av tjenester gikk ned. Samlet sett har det skjedd en kraftig økning i sparing.
  • I 2020 brukte vi mer penger på hus og hjem, alkohol, dagligvarer, IKT-utstyr og fritidsutstyr, enn i 2019.
  • Vi brukte mindre penger på kosmetikk, klær og sko.
  • Vi beholder mobiltelefonene lenger.
  • Nesten halvparten av syklene vi importerer er nå el-sykler.
  • Vi fortsetter å kjøpe stadig større TV-er.
  • Klesforbruket har stabilisert seg på et høyt nivå.

For å gå nærmere inn på handelen, har vi undersøkt hva Statistisk Sentralbyrås importstatistikk viser om den generelle forbruksutviklingen i koronaåret 2020. Mer spesifikt har vi sett nærmere på de fire produktgruppene mobiltelefoner, TV-er, klær og sykler, og sett hvordan handelen med disse varene har utviklet seg siden 1990.

Se hele undersøkelsen her