Norske sparepenger i omstridt selskap – igjen
Det er lett for bankene og oljefondet å være etterpåkloke. Men det er viktig at de forebygger skaden før den skjer.
Det er ikke lenger tilstrekkelig å være etterpåklok, når standarden for etisk forvaltning har blitt høyere.
De siste ukene har vi sett groteske bilder fra Myanmar. Etter militærkuppet 1. februar har militæret gått til angrep på egen befolkning, og gjort seg skyldige i en rekke menneskerettighetsbrudd.
Grove overgrep
Vi i Framtiden i våre hender har avdekket at norske penger kan knyttes til selskapet Adani Ports & Special Economic Zone Ltd. Dette er et selskap med tette bindinger til militæret i Myanmar, som nå gjør seg skyldig i grove overgrep mot befolkningen.
Dette er alvorlige funn, og vi krever nå at både private banker og oljefondet selger seg ut. Selv om investorer selger seg ut etter avsløringene, viser denne saken at de må tenke nytt om hvordan de investerer.
Både oljefondet og norske banker bør endre praksis. Fra å selge seg ut av omstridte selskap i etterkant, til å heller gjøre grundige vurderinger av selskap, før de investerer. Det kaller vi forhåndsfiltrering.
Luke ut selskaper i forkant
En forhåndsfiltrering vurderer selskaper med høy risiko for uetisk atferd. Denne typen selskaper må da bevise at de opptrer ansvarlig, i stedet for at man må bruke store ressurser for å kunne dokumentere det motsatte.
I tillegg bør investorer vurdere selskaper fortløpende. Altfor ofte må banker ekskludere selskaper etter eksternt press.
Men de kunne selv avdekket overtrampene tidligere, gjennom aktsomhetsvurderinger som kartlegger, forebygger, gjør rede for og begrenser negative konsekvenser.
Om, og om igjen
Vi ser dessverre ofte at våre sparepenger er plassert i uetisk aktivitet. Framtiden i våre hender avslørte blant annet investeringer i North Dakota Access Pipeline og Formosa, som var ansvarlige for Vietnams største miljøkatastrofe.
Dagens reaktive utelukkelser er en minimumsløsning, og ikke en fremtidsrettet måte å drive etisk forvaltning på. Det gir rett og slett mer mening å sjekke hvor dyp isen er før du går over i stedet for å kave deg opp når uhellet først er ute.
Allerede i 2019 advarte FN om Adani Ports og rådet til å kutte økonomiske bånd til dem. Da er det utrolig at norske penger fortsatt er plassert i selskapet. Hvis oljefondet og bankene hadde forhåndsfiltrert selskapene, kunne de unngått å i årevis være investert i selskaper som bryter etiske retningslinjer.
Norske penger
Våre undersøkelser viser at norsk finans kan knyttes til Adani Ports gjennom sine aksjeinvesteringer. Disse investeringene har fortsatt også etter at FN advarte mot selskapet i 2019.
Det er uakseptabelt at våre sparepenger kan knyttes til militærregimet, og vi krever at oljefondet selger seg ut.
Oljefondet eier aksjer og rentepapirer i Adani Ports for over nærmere 1,4 milliarder kroner. Data vi har hentet fra Morningstar viser at KLP, DNB og Storebrand var investert i kontroversielle Adani Ports så sent som 15. mars.
Etter våre avsløringer solgte DNB seg raskt ut av selskapet. 23. juni ble det klart at også KLP og Storebrand ekskluderer selskapet. Det er veldig bra!
Nå krever vi at andre norske investorer følger etter, gjør en helhetlig analyse av risikoen for å bidra til menneskerettighetsbrudd i Myanmar og innfører en etisk forhåndsfiltrering.