Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Foto: Rob Wilson

Slik er norske banker og fond involvert i Dakota Access

Flere norske banker og fond er med på finansieringen av Oljerørledningen Dakota Access. Her er en oppsummering om avsløringene som har skapt mye engasjement.

Flere norske banker og fond er med på finansieringen av Oljerørledningen Dakota Access. Her er en oppsummering om avsløringene som har skapt mye engasjement.

(Oppdatert 27.03.2017) Utbyggingen av Dakota Access Pipeline i USA har blitt sammenliknet med kampen mot utbyggingen av demningen i Alta-vassdraget på begynnelsen av 1980-tallet i Norge. Samiske organisasjoner og norske miljøorganisasjoner forsøkte å stanse demningen i Alta. I dag deltar samiske organisasjoner i protestene mot Dakota Access, med støtte fra miljøorganisasjoner over hele verden, inkludert norske.

Tidlig i november tipset Framtiden i våre hender Aftenposten om DNBs store lån og aksjeinvesteringer i selskapene bak Dakota Access. (Det var FIVAS som var en av de som omtalte saken først). Deretter har stadig nye norske investorer blitt avslørt som delaktige i den kontroversielle rørledningen:

DNB

DNB har lånt ut 4,5 milliarder til selskapene som bygger Dakota Access. Under lanseringen av Etisk bankguide varslet DNB at de hadde solgt sine aksjer pålydende 28 millioner i selskapene bak rørledningen. Å trekke seg fra de kontroversielle lånene er komplisert juridisk, men DNB sier de nå har fått bankene som gir lån til prosjektet til å gjennomføre en uavhengig granskning. 

Avsløringen om DNB har ført til et enormt press fra opprørte kunder mot DNBs facebook-sider og demonstrasjoner utenfor bankens filialer. DNBs involvering har fått internasjonal omtale

Den 26. april 2017 kvittet DNB seg med lånet på 4,5 milliarder etter vedvarende press

Oljefondet

Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) har plassert hele 10 milliarder i aksjer og rentepapirer i selskapene som bygger ut Dakota Access. Norges Bank gir aldri kommentarer til sine enkeltinvesteringer, men Etikkrådet sier de vil vurdere om investeringene bryter menneskerettighetene.

KLP

KLP var neste norske fond som ble avslørt som investor i Dakota Access, med 480 millioner i aksjer og rentepapirer (obligasjoner) i selskapene Phillips 66, Marathon Petroleum, Enbridge og Energy Transfer Partners.
KLP valgte å selge seg ut i mars 2017.

Storebrand

Storebrand er en av Norges største fonds- og pensjonsforvaltere, og har plassert 292 millioner i de samme selskapene som KLP (minus ETP), ifølge en undersøkelse fra Framtiden i våre hender. Storebrand solgte seg ut  mars 2017.

Sparebank 1

Framtiden i våre hender avslørte i november at Sparebank1-gruppen som nok en investor i Dakota Access. Sparebankene tilbyr sine kunder fondene til ODIN-fondene, som igjen har investert 243 millioner i Marathon Petroleum. Banken varslet umiddelbart at ODIN solgte seg ut av Marathon Petroleum. Utsalget har fått internasjonal mediedekning.

Andre banker

I Sverige har Fair Finance Guide, som FIVH er en del av gjennom etiskbankguide.no, satt søkelyset på Nordeas investering på 359 mill SEK i Nord Dakota. Nordea valgte senere å selge seg ut. Fair Finance Sverige peker også på hvordan fond i banker som Skandia og Handelsbanken har plasseringer i tilknyttede selskaper. 

Trump vil bygge

Trump signerte i sin første uke som president en ordre om å fullføre ledningen. Det er flere miljømessige vurderinger, og rettsaker, som fåregår om rørledningen som gjør at det er mye som er usikkert med tanke på den videre prosessen.

blog comments powered by Disqus