Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Fiskearten det fiskes mest av i verden er en næringsbombe. Men den blir til fiske- og dyrefôr, istedet for å havne på tallerkenen til korona- og kriserammede fattige

Fiskearten det fiskes mest av i verden er en næringsbombe, men den blir til fiske- og dyrefôr, istedet for å havne på tallerkenen til korona- og kriserammede fattige.

Superfisk blir fôr, ikke mat

Fiskearten det fiskes mest av i verden er en næringsbombe. Men den blir til fiske- og dyrefôr, istedet for å havne på tallerkenen til korona- og kriserammede fattige.

Norge importerte om lag 73 000 tonn fiskemel og fiskeolje fra Peru i 2019. (Foto: Janet Abigail Díaz Moncada)
 

For an English version of this article, please click here

Fem timer til sjøs utenfor kysten av Peru glir trebåten María Maximiliana over bølgene. Mørket omfavner de åtte mennene som utgjør mannskapet. De driver med småskala fiske, og har begitt seg ut på havet under ledelsen til kaptein Joaquín Cruz Navarro (52) på jakt etter en liten, verdifull fisk.

Gårsdagens utflukt endte med tomme garn. Men i dag har de hellet med seg. Fiskerne har funnet en stim med ansjoveta, en type ansjos. En fisk du antageligvis har spist uten å ha visst det selv.  

 

Fiskerene i kaptein Navarros mannskap fisker anchoveta som neste morgen blir sendt til hermetikkfabrikkene. Storindustrien av fiske i Peru går på bekostning av småskala fiskere som de på trebåten til kaptein Navarro, som fisker til menneskemat. (Foto: Janet Abigail Díaz Moncada) 

 

Verdenskjent, men anonym

Ansjoveta er den mest fiskede arten i verden. Men du har nok ikke hørt om den. Den serveres ikke på pizza eller som juleansjos. I motsetning til sin fetter i Middelhavet, går nesten all ansjoveta til å fôre opp oppdrettsfisk og husdyr rundt om i verden.

Oppdrettslaksen på middagstallerkenen din har sannsynligvis spist peruansk ansjoveta. Omega-3 tablettene du tar hver morgen kan også inneholde olje fra den næringsrike fisken.  

Svimlende mengder fisk

Norge importerte om lag 73 000 tonn fiskemel og fiskeolje fra Peru i 2019. Brorparten gikk til fôrproduksjon, mens omtrent én-tredjedel er fiskeolje som antageligvis går til omega-3 kapsler.

Ifølge biologen Julio González Fernandez, dekan ved det nasjonale universitetet Agraria La Molina og tidligere visefiskeriminiser, krever det omtrent 4kg fisk for å produsere 1kg fiskemel. Det betyr at importen fra Peru i 2019 i realiteten krevde om lag 294 500 tonn fisk.

En delikatesse

Omtrent 98 prosent av ansjovetaen presses og kvernes til fiskemel og -olje. Men noe av fisken blir til menneskemat.

På den familiedrevne restauranten La Curva, i nærheten av havna i Chimbote, tilbereder eier Jhovana Díaz dagens retter til sultne gjester. 

 

Nam et metus sed libero tempus fermentum non non magna. (Foto: Fornavn Etternavn)

Jhovana Diaz tilbereder ceviche, en tradisjonell rett bestående av blant annet fersk fisk blandet med sitron, salt, hvitløk og chilli. (Foto: Janet Abigail Díaz Moncada)

 

- Ceviche og chilcano er etterspurte retter her, forteller Díaz. Ansjoveta er stjernen i begge rettene.    

- En godt tilberedt og fersk ansjoveta er det beste du kan spise, mener Patricia Majluf Chiok. Hun er biolog, tidligere visefiskeriminister og nestleder for organisasjonen Oceana i Peru. Chiok mener at ansjoveta er blant det mest næringsrike som finnes i verden, og har jobbet hardt for at fisken skal prioriteres til menneskemat.  

Full av næring

Ansjoveta, med sine 19 gram protein per 100 gram fisk, er en næringsbombe. Den er rik på flere vitaminer og viktige mineraler som kalsium, fosfor og jern. Ernæringsfysiologen Lilia Guzmán Palma ved sykehuset La Caleta i Chimbote forteller dessuten at ansjoveta er svært allsidig. 

- Den kan brukes som kosttilskudd for barn eller inngå i skolemat, men også i tradisjonelle peruanske retter, forteller hun. 

Likevel spises det ikke mye ansjoveta i Peru. På tross av at feilernæring og fattigdom allerede var et problem før covid-19 pandemien inntraff. 

 

En godt tilberedt og fersk ansjoveta er det beste du kan spise.
Patricia Majluf Chiok, nestleder Oceana

 

Et sterkt behov

En femtedel av befolkningen i Peru lever i fattigdom. 13,1 prosent av barn under fem år er kronisk feilernærte. Tallet er mer enn dobbelt så høyt i noen regioner. Peru er svært hardt rammet av covid-19 pandemien. Og sannsynligheten for at disse tallene forverres er stor. I en slik situasjon vil næringsrik og billig mat, som ansjoveta, kunne spille en viktig rolle.

Allikevel er ikke fisken tilgjengelig for de som trenger den mest. 

- De selger den ikke i alle markeder, og folk vet heller ikke alltid hvordan den skal tilberedes. Hermetisert ansjoveta er i tillegg veldig dyrt, forteller ernæringsfysiolog Palma.  

Fisken som i dag presses til olje og sendes ut av landet, kunne vært med på å redusere ernæringsproblemer og øke selvforsyningen, mener flere vi har snakket med i Peru.  

– Hvis matvarer som ansjoveta ble gitt i områder med høy underernæring, som i fjellet, ville det være svært gunstig, sier biolog Fernandez. 

Doblet etterspørsel

Likevel ser det ut til at pandemien endrer folks forhold til den lille fisken.  

Selgeren Armando Purizaca García har viet hele livet sitt til å selge fisk. Hver eneste morgen står han på fiskemarkedet i Chimbote og selger fersk fisk i grålysningen til lokale kunder. 

 

Nam et metus sed libero tempus fermentum non non magna. (Foto: Fornavn Etternavn)

På fiskemarkedet La Perla er det kun to boder som selger ansjoveta, tross at markedet er det største forsyningssenteret for grossister i Chimbote. (Foto: Janet Abigail Díaz Moncada)

 

;– Før valgte folk heller andre arter, men nå kjøper de mer ansjoveta. Forbruket av fisken har doblet seg i løpet av pandemien, forteller Garcia 

Kundene anser fisken som sunn, mener han. Samtidig som det er en fisk mange har råd til. 

Én kilo ansjoveta koster vanligvis 1 peruansk sol, omtrent 2 kroner og 50 øre. Prisen gjør det mulig for selv ekstremt fattige familier å skaffe seg fisken. Tross dette er det kun to boder som selger ansjoveta på det største fiskemarkedet i havnebyen. Og hermetikkvarer med fisk fra Peru skal du lete lenge etter i de lokale butikkene. Hvorfor er det slik? 

En mektig industri

Fiskemelindustrien er en sentral del av peruansk økonomi, som i stor grad belager seg på eksport.  

– Industrien ser på ansjoveta som en ressurs som først og fremst skal brukes til fiskemel og fiskeolje, forteller biolog og tidligere visefiskeriminister Chiok.  

 

Nam et metus sed libero tempus fermentum non non magna. (Foto: Fornavn Etternavn)

Fisken som ble fanget om natten av losses av båtene. Under lossingen gir båteierne vanligvis noen bøtter fulle av ansjos til folk med begrensede økonomiske midler. (Foto: Janet Abigail Díaz Moncada)

 

Selv er hun del av organisasjonen Oceana som jobber for at fisken skal bli prioritert til menneskemat heller enn fôr, og forteller om en  industri som er mektig og opprettholder sine egne interesser.  

– Industrien påstår at det ikke er hensiktsmessig med ansjoveta til menneskemat, sier hun. – Selv om forvaltningen av fisket vårt hadde av høyeste kvalitet, hadde ernæring i Peru forblitt neglisjert fordi eksportinteressene er så store. Det er det som er lukrativt. 

 

Nam et metus sed libero tempus fermentum non non magna. (Foto: Fornavn Etternavn)

Vår Fotograf møtte Marta (65) på brygga. Hver dag reiser Marta til havna, og får fisk i gave av fiskerene. I likhet med mange andre med begrensede ressurser har hun funnet muligheter i den lille fisken. Hun tilbereder den og selger mat til arbeidere i industrisonen utenfor brygga. (Foto: Janet Abigail Díaz Moncada)

 

Småskala-fiskere taper

Storindustrien av fiske i Peru går på bekostning av småskala fiskere, som fisker til menneskemat. 

 

Vi peruanere er de store taperene
Wilmer Lòpez Lauri

 

Wilmer López Lauri er leder for en organisasjon som promoterer fiske til direkte konsum i regionen. Han beskylder den peruanske staten for å ha skapt forhold som lammer hermetikksektoren og diskriminerer mot småskala fiske. Fiskebåtene til småskala fiske er i dårlig stand, og får lite støtte fra myndighetene til forbedringer. Forholdene legger først og fremst til rette for eksportrettet industrifiske til mel og olje. 

– Vi peruanere er de store taperne mener Lauri. Det er Sociedad Nacional Pesquera organisasjonen for industrifiske som drar nytte av den nåværende bruken av ansjoveta. 

Han får støtte fra fagforeningslederen Antonio Modesto Menzón Mendoza. Han har jobbet som fisker siden 1976, og representerer småskala fiskere i regionen.  

– Myndighetene gir oss ikke de fasilitetene vi trenger. Situasjonen vår er kaotisk, fordi det ikke finnes noe arbeid forteller Mendoza.

Småskala fiske har blitt spesielt sterkt rammet av pandemien, da flere av hermetikk-fabrikkene de selger til har vært stengt, og det ikke har vært mulig for dem å dra ut på havet i lange perioder. 

 

Nam et metus sed libero tempus fermentum non non magna. (Foto: Fornavn Etternavn)

Pandemien har vært hard mot både de småskala fiskerene og disse arbeiderene som jobber for en fabrikk som hermetiserer fisken. Arbeidet var i lang tid stoppet, men de er nå tilbake på jobb. De får betalt ut ifra hvor mye fisk de renser. (Foto: Janet Abigail Díaz Moncada)

 

Patricia Maljuf Chiok gir dem også støtte.  

– Det er en veldig dårlig situasjon for fiskerne. Ingen tar seg av dem. Småskala fiskere blir forsømt og får ikke sosial støtte, sier hun. - De har ingen form for sikkerhet eller livsforsikring, heller ikke utstyr for å gå trygt ut på sjøen. 

Anklager om diskriminering

Fagforeningsleder Mendoza forteller at myndighetene sanksjonerer småskala fiskere i mye større grad enn industrifisket for å fiske yngel.  

Mens industrifisket kun selv rapporterer om at de har fanget yngel og betaler bøter, blir småskala fiske sjekket av myndighetene til stadighet, sier Mendoza. Han mener det også burde gjelde industrifisket, og sier det er uholdbart at fiske av yngel i praksis er tillatt for storindustrien. 

 

Nam et metus sed libero tempus fermentum non non magna. (Foto: Fornavn Etternavn)

Nulltoleranse for yngel: På brygga Cridani står inspektører autorisert av myndighetene for å måle fisken for å beskytte arten. Fagforeningsleder Mendoza mener denne praksisen i større grad også burde gjelde industrifisket. (Foto: Janet Abigail Díaz Moncada)

 

– Hvis arten fiskes før den når voksenstørrelse og de ikke teller yngel som hekter seg på garnene, er det “brød for i dag, men sult for morgendagen”. Det er et utryddelsesdekret, mener Mendoza

Sårbart økosystem

Måten ansjoveta forvaltes på går ikke bare utover den lille næringsrike fisken, men også resten av økosystemet. Fisken er viktig mat for mange arter: alt fra større fisk som bonito til akkar, sjøfugler og marine pattedyr som sjøløver spiser ansjoveta.  

Fisken beveger seg i store stimer, og er en nøkkelart som spiller en helt sentral rolle i økosystemet. Men per i dag forvaltes ikke ansjoveta fra et økosystemperspektiv, forteller biolog Patricia Majluf Chiok.  

– Alle artene som er avhengige av ansjoveta blir berørt, og blir mindre motstandsdyktige mot miljøendringer som El Niño og La Niña, som det blir mer av med klimaendringene, sier hun.

 

Ansjoveta forvaltes ikke ut i fra et økosystemperspektiv per i dag
Patricia Majluf Chiok, nestleder Oceana

 

Forurenset bukt

Chimbote var lenge kjent som byen som stinker. Bukten i Chimbote ble sterkt forurenset, blant annet på grunn av tidligere ukontrollerte utslipp av fiskeslam i bukta. Det er bearbeidingen av ansjoveta til fiskemel og fiskeolje som forurenset både bukt og luft. 

 

Nam et metus sed libero tempus fermentum non non magna. (Foto: Fornavn Etternavn)

En av de viktigste økonomiske aktivitetene i Chimbote er fiske, både småskala og industrielt. (Foto: Janet Abigail Díaz Moncada)

 

Lokale chimbotanos sa at byen stinker “fordi det finnes penger”, altså at stanken fra fiskemelfabrikkene ikke betydde så mye, fordi det ga inntekter. Men konsekvensene er ikke til å kimse av.

Ifølge en undersøkelse fra journalistorganisasjonen Danwatch fra 2020, er havbunnen i Chimbote dekket av et tre meter tykt lag med slam. Lukten fra fabrikkene sprer seg dessuten i lufta og flere  Danwatch har intervjuet hevder at utslippene fra industrien fører til helsekonsekvenser for lokalbefolkningen.  

Det er fortsatt problemer med håndheving og opprettholdelse av miljølover hos industrien, og ulovlig aktivitet forekommer urovekkende ofte langs kysten.  

Fisk blir fôr, ikke mat

Den lille fisken er en enorm ressurs – både for mennesker og økosystem. Og den vil bli stadig viktigere i møte med en klima-, natur- og helsekrise. Norsk oppdrettslaks har gjort seg avhengig av ressurser med stort potensiale for å bidra til bedre ernæring der det sårt trengs. Fisk som betyr mye for småskala fiskere og økosystem. 

Det er på tide at vi tar på alvor spørsmålet om hvilke ressurser som skal være del av framtidens fôr. 

 

Alle Foto (i Peru): Janet Abigail Díaz Moncada

Research (i Peru): Magali Estrada Astiquipan

 
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!