Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

PCer utstilt i butikk

Enorme utslipp fra elektronikk

Norge er på forbrukstoppen i verden, og vi kjøper vanvittig mange elektroniske dingser. Her er noen grunner til hvorfor det er smart å bremse dette overforbruket med en el-shoppestopp.

Norge er på forbrukstoppen i verden, og vi kjøper vanvittig mange elektroniske dingser. Her er noen grunner til hvorfor det er smart å bremse dette overforbruket med en el-shoppestopp.

Totalt står husholdningers forbruk av varer for ca 13 prosent av norske klimagassutslipp, og nordmenns forbruk av elektronikk er høyt.

I 2018 importerte vi hele 2,3 millioner mobiltelefoner til Norge. Norske husstander har i gjennomsnitt kjøpt 4,6 nye flatskjermer hver de ti siste årene. I løpet av et liv vil hver og en av oss i gjennomsnitt kjøpe over 36 mobiltelefoner og 14 TV-er. Nordmenn ligger også på Europatoppen for elektronisk avfall, med 28,5 kilo avfall per person per år. Og da har de ikke tatt med mobiltelefonene som ligger ubrukt hjemme.

Det rekordhøye forbruket av elektronikk, har en skjult kostnad: Produksjonen har et stort klima- og miljøavtrykk. Og bare et fåtall av materialene og naturressursene som benyttes, blir gjenvunnet og brukt på nytt.

Store klimagassutslipp

En rapport fra European Environmental Bureau (EEB), et nettverk bestående av 150 miljøvernorganisasjoner, har estimert de årlige klimautslipp for alle vaskemaskiner, PCer, støvsugere og smarttelefoner i EU. Produktene står årlig for:

  • Vaskemaskiner: 17,62 millioner tonn CO2-ekvivalenter
  • PCer: 12,82 millioner tonn CO2-ekvivalenter
  • Støvsugere: 4,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter
  • Smarttelefoner: 14,12 millioner tonn CO2-ekvivalenter

Studien finner videre at smarttelefoner har størst klimapåvirkning, fordi flere av komponentene i telefonen inneholder grunnstoffer regnet som kritiske råvarer. Hvis vi klarer å forlenge levetiden på tingene våre, kan vi bidra med store klimakutt. Et eksempel: Hvis alle i Europa beholder mobilen sin ett år lenger, vil det spare CO2-utslipp tilsvarende det én million fossilbiler slipper ut i året. EEBs regnestykke tar utgangspunkt i at forvent levetid for en telefon i Europa er tre år,

Gruver og miljøfarlig avfall

Fra gruvene henter vi både verdier i form av metaller som går inn i elektronikken vår, og store mengder miljøfarlig avfall. Bare en liten del av det som hentes ut av gruvene kan brukes. Kobbermalm inneholder i gjennomsnitt bare 0,6 prosent kobber. En utregning fra svensk avfallsbransje har regnet ut at avfallsmengden fra en mobiltelefon på 169 gram er hele 86 kilo, det meste fra gull i kretskortet. Karbonavtrykket fra den samme telefonen ligger på rundt 62 kilo CO2 per telefon, ser man på gjennomsnittet av Restarters beregning.

Mennesker som bor i nærheten av verdens mange gruver, må ofte leve med store miljøkonsekvenser. De største åpne gruvene, kjent som dagbrudd, er flere hundre meter dype og flere kilometer i bredde. Dagbrudd skaper ofte konflikter fordi skog, beiteområder eller matjord går tapt i jakten på ressursene.

Gruveutvinning krever også store mengder vann, til nedkjøling, for å forhindre støv og til prosessering fra malm til metall. Avfallsvann fra gruveindustrien utgjør et enormt miljøproblem, med giftige kjemikalier og tungmetaller. Kollaps i gruvedammer har de siste årene tatt livet av flere hundre mennesker og skapt enorme miljøkatastrofer.

Kamp om metaller

Bare noen få av de over 30 grunnstoffer i telefonen din blir gjenvunnet og brukt om igjen. Resten kastes. Veksten i forbruk og kast av elektronikk har ført til at det utvinnes for mye verdifulle metaller.

Det er store utfordringer i produksjonen av kobolt som brukes i batterier, men også andre metaller, som kobber, tinn og gull. Dette har fått en stor gruppe forskere til å advare mot at vi om noen år vil oppleve kritisk mangel på mange viktige grunnstoffer.

Hvordan kan vi snu utviklingen?

Hvis flere stiller krav til produsentene, vil de måtte ta utfordringene på alvor. Det er blant annet viktig å få opp graden av gjenvinning av grunnstoffene i smarttelefoner og annen elektronikk. Vi som forbrukere kan bidra med å bli flinkere til å levere inn ødelagte telefoner, PCer og nettbrett til gjenvinning, i stedet for at de ligger og samler støv i boder og skuffer.

Vi kan også prøve å redusere forbruket vårt ved å ta godt vare på elektronikken vår, reparere når noe blir ødelagt, kjøpe brukt elektronikk, kreve momskutt på reparasjon, levere til gjenvinning, etterspørre miljømerket elektronikk og kreve økt åpenhet for sikkerhet for arbeidere i gruver og fabrikker.

Slik kan du bidra til lavere elektronikk-forbruk:

  • Gi mobilen et langt liv
  • Reparer telefonen og annen elektronikk når den går i stykker, selv om flere butikker hevder det ikke «lønner seg»
  • Kjøp gjerne brukt elektronikk
  • Still kritiske spørsmål og krav til butikken hvor du kjøper elektronikk, og merket du ønsker å kjøpe. Da må de ta spørsmålene fra deg – og mange andre – på alvor.
  • Lever inn brukt elektronikk til gjenvinning. Noen mobiloperatører betaler pant for ødelagte mobiler, sletter all data, reparer dem og selger dem igjen brukt.
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!