Hopp til hovedinnhold
  • Plast

Er plast et problem i seg selv?

Publisert 12. desember 2018
Spørsmål Innsendt av Morten

Jeg lurer på om ting av plast egentlig et problem så lenge det ikke kastes i naturen? Ting av plast har ofte et mindre klimafotavtrykk enn andre naturlige materialer, for eksempel gir plastkopper og -poser mindre utslipp av klimagasser enn papir. Burde vi ikke fokusere på å få kontroll på avfallet, i stedet for å kutte bruken av plast?

Vårt svar

Hei, Morten.

Fossil plast laget av gass og olje er et miljøproblem i seg selv av mange grunner. Plast kan inneholde svært problematiske stoffer som tungmetaller og syntetiske miljøgifter som er svært helse- og miljøskadelige. Spesielt resirkulert plast kan inneholde mange uønskede stoffer. Tester viser at problemstoffene bly, ftalater, bromerte flammehemmere, klorparafiner og fenoler kan lekke fra plastprodukter under bruk, blant annet fra gjenbruksdrikkeflaskene i hardplast man tar med seg på trening eller sender med ungene i barnehagen. Selve produksjonen av plastting kan medføre til utslipp av både plast og prosesskjemikalier globalt og også her i Norge.

Vi bidrar også til at plast havner i naturen uten at vi kan ha noen kontroll med det. Slitasje fra bildekk, maling, skosåler og klær bidrar for eksempel til at store mengder mikroplast havner i havet og i naturen ellers. Det er svært problematisk å få samlet opp denne plasten. Avhengig av plasttype så kan mikroplasten inneholde flere problematiske stoffer, og i tillegg så fester flere forskjellige miljøgifter lett til mikroplast. Disse miljøgiftige stoffene kan dermed bli fraktet rundt over hele planeten med havstrømmer og vind, og plastbiter som blir spist gjør at både plasten og miljøgiftene kan samle seg i næringskjedene. Rovdyr, rovfugler og vi mennesker som befinner oss øverst i mange av næringskjedene er spesielt utsatt for høye konsentrasjoner av miljø- og helseskadelige stoffer.

I den store sammenhengen så må vi få ned forbruket av fossile ressurser hvis vi skal klare å unngå alvorlige klimaendringer. Olje og gass brukes til veldig mye annet enn til energiproduksjon og transport. Globalt går rundt 15 prosent av oljen til den petrokjemiske industrien, som blant annet lager råstoff til flere typer plast. Forbruket av olje og gass i den petrokjemiske industrien er ventet å mangedoble seg de kommende tiårene. Dette gir oljeselskapene betydelige inntekter og kan bidra til å forlenge avhengigheten til fossile ressurser.

I dette perspektivet må vi fokusere på å fase ut fossil plast med gode alternativer, så som glass, stål, aluminium, keramikk, tre, jern, plantefibre, naturgummi og kork. Disse naturmaterialene kan brukes i kvalitetsprodukter som holder livet ut og enda lengre. Plasttingene våre får stort sett merker og skader av bruk etter langt kortere tid, og bare en andel av plasten blir i dag gjenbrukt. En stor andel av kastet plast ender i forbrenningsanlegg. Studier som sammenligner klimafotavtrykket til plast med andre materialer avhenger ofte av hvor miljøvennlig energi som brukes i produksjonen og i bruksfasen. Hvis fornybar energi brukes i regnestykkene, så vil alternativer som keramikk, papir og stål ofte kommer bedre ut enn plast i klimafotavtrykk. De kommende tiårene må energiproduksjonen bli fornybar, og da vil også plast bli et svært dårlig materialvalg både med hensyn til miljø og klima.