5 av 7-utfordringen: spørsmål og svar

Hvorfor har vi 5 av 7-utfordringen?

Å spise mer frukt, grønt og korn er en av de viktigste tingene vi kan gjøre for en levelig planet. I tillegg er det det beste vi kan gjøre for helsa vår. Mange ønsker å spise mer grønt, men har kanskje ikke knekt koden for gode hverdagsmiddager uten kjøtt. Derfor har vi 5 av 7-utfordringen – hvor du får enkle oppskrifter på deilige hverdagsmiddager med masse grønnsaker, som er både sunne og bærekraftige.

Følger de fleste kostrådene?

Vi er langt unna å spise i tråd med kostrådene i dag: 88% av norske menn og 83% av norske kvinner spiser for lite frukt og grønt. Det vil si at bare 14% spiser anbefalt mengde frukt og grønt (500 g/dagen). Anbefalingen er på minst 500 gr, helst 800 gr om dagen. Men de siste årene har folk begynt å spise mer frukt og grønt - og kjøttforbruket har faktisk vært på vei nedover helt siden 2016, så det går riktig vei!

Kan jeg spise litt kjøtt?

5 av 7-utfordringen følger kostrådene, det vil si at du spiser fem middager uten kjøtt, og hvis du vil, kan de to resterende middagene være med kjøtt. Velg gjerne kjøtt fra dyr som har beitet i norsk utmark, som er en fin utnyttelse av de norske naturressursene.

De norske kostrådene anbefaler at man spiser maks 350 gram rødt kjøtt i uka. At det er en maksgrense betyr at det går helt fint å droppe kjøtt fullstendig også. Helsemyndighetene anbefaler også at du unngår bearbeidet kjøtt. Dette er kjøtt som er saltet, røkt eller tilsatt konserveringsstoffer, som bacon, spekemat og ferdigmat som nuggets eller pølser. Et høyt inntak av bearbeidet kjøtt er forbundet med økt risiko for kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Kan jeg spise mer grønt - og samtidig støtte den norske bonden?

Ja – det kan du. Det er utrolig hvor mye forskjellig vi kan dyrke i Norge. Visste du for eksempel at det finnes bønder som dyrker quinoa, søtpoteter, vindruer, asparges og aprikos i Norge?

Norge har masse jordbruksareal som egner seg til de vanligste matvekstene: Potet, gulrot, rotgrønnsaker, løker, kålplanter, brokkoli, jordbær, epler osv. I tillegg har vi en stor drivhusindustri som produserer agurk, tomat, urter. Jordbruksforskerne mener vi kan 5-6 doble produksjonen av matvekster i Norge. Så det er ikke mangel på areal som er utfordringen. Det vi mangler er en politisk satsning på mer grøntproduksjon i Norge!

I dag importerer vi over halvparten av grønnsakene vi spiser, og hele 94% av frukten og bærene! Noe av grunnen til dette, er at mesteparten av subsidiene går til melk- og kjøttproduksjon: 83% av jordbrukstilskuddene går til melk og kjøtt. Grønnsaker får under 3% av tilskuddene. I tillegg har kjøtt- og melkeprodusentene en rekke rettigheter, som mottaks- og leveringsplikt, som gjør at de alltid får levert det de produserer. Grøntprodusentene må forhandle med de mektige dagligvarekjedene og er også mer utsatt for klimarisiko enn de som har husdyr. Dette gjør det svært risikofylt å være grønnsaksbonde i dag. Det trengs en grøntsatsning i Norge – som gjør planteproduksjon til en vinnersak for norske bønder.

Les mer om dette her.

Hvorfor er det så mange importerte råvarer i ukesmenyene?

Med unntak av tropiske frukter, kaffe og sjokolade, er det faktisk utrolig mye vi kan dyrke i Norge. Men det er ikke alt man finner i dagligvarekjedene. Hvis du bor et sted med en REKO-ring, en andelsgård eller Bondens marked, kan du kjøpe lokale grønnsaker rett fra småbønder i området. De har ofte et imponerende utvalg grønnsaker! Nå som det er høst, er det også høysesong for norske råvarer. Det er ikke noe problem å bytte ut nektarin med for eksempel norske plommer, eller kikerter med norske gule erter. Smaken vil være litt annerledes, men fortsatt god! I noen av oppskriftene har vi skrevet inn forslag til erstatningsråvarer for de som er opptatt av å støtte lokale bønder.

Får jeg i meg nok proteiner med denne ukesmenyen?

Vi er ikke ernæringseksperter, og det er heller ikke influencerne som har laget ukesmenyene. Men vi har basert ukesmenyene på de nye, norske kostrådene og på data fra Helsedirektoratet om kostholdet vårt.

Det er en myte at vi trenger masse kjøtt for å få i oss nok proteiner: 28% av proteinene vi spiser i dag, kommer fra kjøtt - resten er fra korn, grønnsaker, fisk og meieriprodukter. De aller fleste råvarer har proteiner i seg, mens kjøtt har et mer konsentrert proteininnhold enn de fleste planteråvarer. Unntaket er belgvekstene: Erter, bønner og linser har høyt proteininnhold – og det samme har grove kornprodukter.

Helsedirektoratet sier også at vi i dag spiser langt mer proteiner enn anbefalt – og at du faktisk ikke trenger kjøtt i kostholdet for å få dekket behovet for næringsstoffer.

De fleste av oss spiser langt mer kjøtt enn anbefalt. Samtidig spiser vi mindre frukt, grønt og korn enn det vi burde. Kostrådene anbefaler oss å spise 5-8 porsjoner frukt og grønt per dag – og begrense antallet kjøttmiddager til 1-2 dager i uka. Derfor handler 5 av 7-utfordringen om å spise grønne saker til middag fem dager i uka.

Les mer om proteiner og planter her.

Hva med sprøytemidler?

Vi må redusere bruken av sprøytemidler, med hensyn til artsmangfoldet i og rundt åkeren, og også med hensyn til helsa vår. Men helsemyndighetene våre sier at det er kjøtt, fisk og meieriprodukter som er den største kilden til miljøgifter - ikke frukt og grønt. I tillegg sier de at den positive effekten av å spise mer frukt og grønt overgår faren ved å få i seg sprøytemidler.

Så velg økologisk når du finner det i butikken – da unngår du miljøgifter i kroppen og bidrar til at vi får flere økologiske bønder i Norge. Og hvis du erstatter noe av kjøttet med frukt og grønt, reduserer du mengden miljøgifter du får i deg! 

Hvorfor 21-dager?

Målet er at du skal være inspirert og motivert til å spise mer vegetarretter etter 5av7-utfordringen. Vi endrer ikke en vane på 21 dager, men vi er veldig godt på vei! Og tar du alle tre oppskriftsløpene (15 oppskrifter x 3), så har du opparbeidet deg masse erfaring til å bli en ekspert på vegetarmiddager.