Vet regjeringen hvor bekymret folk er?

Folk føler seg ikke trygge. Det er det jeg sitter igjen med etter å ha sett Kantars siste klimabarometer, der et par tusen nordmenn er spurt om holdninger til klima og energi.

Halvparten av de spurte sier de tenker på klimaendringer når de skal finne et sted å bo. Hele 55 prosent sier også at de mener norske myndigheter gjør for lite for at vi skal tilpasse oss klimaendringene.

Jordskred, snøskred, flom, sterk vind og styrtregn er det folk er mest redd for.

Med god grunn. Flom og kraftig nedbør blir Norges store klimaproblemer i årene som kommer, meldte 70 forskere i den nye rapporten «Klima i Norge».

Nå knaker det i budsjett forhandlingene mellom Arbeiderpartiet og partiene Ap er avhengig av for å få flertall i Stortinget.

Hvis det finnes noen politikere som bor et sted mellom Radiumhospitalet og Sjølyst vest i Oslo, kan de ta jo ta en titt på NVEs temakart for kvikkleire, og lure på akkurat hvor mange boliger og barnehager som kan renne ut i Oslofjorden.

Det kan de ta med seg inn i forhandlingene som fortsetter denne uka.

For lite vann kan også bli et stort klimaproblem i Norge. Sommerens hetebølger var en stresstest for helsesektoren, sa en av forskerne til Bergens Tidende.

Folk som blir spurt i Kantars klimabarometer har ingen tro på at politikerne klarer å stanse forurensingen og bremse råkjøringen på vei mot naturens vippepunkter. Bare sju prosent tror at vi når det nye klimamålet vi meldte inn til FN i år.

Ikke så rart kanskje, når regjeringen nettopp gravla det forrige klimamålet i årets statsbudsjett, og trapper opp bruken av kvoter for å slippe å bremse forurensingen i Norge. Også det strider mot det folk mener regjeringen bør prioritere. Et stort flertall mener regjeringen bør kutte utslipp i Norge.

Når Norge i tillegg krangler med EU om hvilke kvoter som skal telle som utslippskutt i Norge, er vi på god vei fra tragedie til farse.

Samtidig bruker regjeringen bekymringer om legitimitet i befolkningen som unnskyldning for at de ikke gjør mer.

Da vår klimaminister Andreas Bjelland Eriksen la fram sin del av statsbudsjettet for en måned siden, forsvarte han de manglende ambisjonene med behovet for at klimapolitikken skulle være legitim.

Det er ikke folk i landet vårt som gjør at vi ikke har klimapolitikk i Norge. Den jobben klarer politikere helt fint på egenhånd. Den største utfordringen for klimapolitikkens legitimitet er regjeringens egen nedprioritering av klima.

Det som uroer oss mest, er hvordan regjeringens klimapolitikk har stivnet til. I dag handler klimapolitikken om å skru litt på noen få utvalgte avgifter.

Hele tiden kommer det unntak. Bilforurensere har i flere år på rad fått subsidier slik at CO2-avgiften blir nullet ut i pumpeprisen.

For neste år foreslår Arbeiderpartiet like så godt at luftfarten og deler av prosessindustrien fritas fra CO2-avgift. Vips, så forsvant det 500 millioner kroner fra statsbudsjettet.

Med tanke på hvor lite politikere faktisk gjør, blir jeg nesten overrasket over hvor stabil tilslutningen til klimapolitikk er i Norge.

Norsk medborgerpanel meldte i juni at klima er på topp tre blant nordmenns hjertesaker. 45 prosent sier de er bekymret eller svært bekymret for klimaendringene. Tallet har vært stabilt i over ti år.

To av tre arbeiderpartivelgere mener for eksempel at Norge enten må slutte å lete etter nye olje- og gassressurser, eller redusere tempoet i letingen, ifølge en undersøkelse gjort av Analyse og Tall.

Klima- og miljøministeren mener Norges satsing på kvoter «sender et tydelig signal til karbonmarkedet».

Ja, vel, ja. Avstanden til folks bekymringer kunne ikke vært større.

Hvis Arbeiderpartiet mener at de helt på ekte er et parti som skal gi folk trygghet, må de steppe opp innsatsen sin.

Vi vet at det finnes arbeiderpartipolitikere som vil mer. De vet at det er langt flere enn MDG-, Rødt- og SV-velgere som er bekymret om dagen.

Denne meningssaken ble først publisert på dagsavisen.no, 26.11.25