Kullskandalen i Oljefondet

For ti år siden fattet Stortinget et historisk vedtak: Oljefondet skulle ut av kull. Likevel er virkeligheten i dag at fondet fortsatt er dypt investert i selskaper som planlegger, bygger og driver kullprosjekter. Ifølge en rapport fra Nordisk Senter for Bærekraftig Finans, laget i samarbeid med Framtiden i våre hender, er Oljefondet nå Europas største kullinvestor.

Stortingsviljen satt på vent

I 2015 vedtok et enstemmig Storting å trekke fondet ut av de mest forurensende kullselskapene. Intensjonen var tydelig: en gradvis utfasing av kullinvesteringer. Men hva har egentlig skjedd siden? Svært lite. Siden 2019 har utviklingen nærmest stoppet opp.

Dette skjer samtidig som klimakrisen eskalerer. Kull er ikke lenger bare en trussel en mot liv, helse og natur, det er også en dårlig investering. Likevel har Oljefondet i dag over 69 milliarder kroner investert i selskaper som aktivt utvider sin kullvirksomhet. Det er i direkte strid med Parisavtalens mål.

Bare Oljefondet sier ja

Budskapet fra det internasjonale energibyrået (IEA) er krystallklart: det finnes ikke rom for nye kullprosjekter hvis vi skal holde den globale oppvarmingen under 1,5 grader. Likevel er fondet investert i ti selskaper som planlegger nye metallurgiske kullgruver – i et marked som allerede er overmettet.

Kull er den mest klimaskadelige energikilden vi har. Den forårsaker omfattende klimagassutslipp, helseplager og ødeleggelser av økosystemer.

Økonomien taler for utfasing

Ironisk nok viser Oljefondets egne rapporter at det lønner seg å trekke seg ut av kull. Fondet har hatt høyere avkastning ved å kvitte seg med selskaper med høy klimarisiko – særlig kullselskaper. Likevel påstår Norges Bank Investment Management (NBIM) at et fullt nedsalg ville føre til for store avvik fra referanseindeksen. Det holder ikke. Når både etikken og økonomien peker i samme retning, er det bare unnfallenhet som står igjen.

Oljefondet må helt ut av kull

Norge kan ikke være verdens rikeste land og samtidig Europas største bremsekloss i klimakampen. Det er på høy tid at Stortinget tar grep og oppdaterer det etiske rammeverket for fondet. Oljefondet må ut av kull – en gang for alle.

Blant de mest problematiske investeringene:

• BHP Group: Fondets største kullinvestering – 21,5 milliarder kroner. Selskapet har nylig fått forlenget levetiden til kullgruven Caval Ridge helt til 2056. I 2024 stemte fondet mot BHPs klimaplan, fordi den manglet substans.
• The Southern Company: 14,6 milliarder kroner investert i et av USAs største kullkraftselskaper. Ikke bare driver de fortsatt kullkraftverk – de har også utvidet levetiden på flere anlegg til 2039, og driver aktiv lobbyvirksomhet mot ny klimalovgivning.

Vi krever handling – ikke flere unnskyldninger

Alle partiene som ser ut til å komme på Stortinget, har lagt grunnlaget for å støtte en endelig utfasing. Nå må de levere.

Framtiden i våre hender krever:

• At de relative og absolutte tersklene for kullinvesteringer strammes kraftig inn – blant annet ved å senke grensen for andel kull i inntekter og produksjon fra 30 % til 5 %.
• At det innføres et nytt eksklusjonskriterium for selskaper som planlegger å utvide sin virksomhet innen kull.

Det er nå eller aldri

Vi har ikke tid til små, kosmetiske justeringer. Oljefondet må ut av kull for helsens, klimaets og framtidens skyld.