Nå er vi 50 000 klimaengasjerte!

Den stille majoriteten blir oversett når ungdomspolitikere og medier kappes om å definere tidsånden.

Det skrives såpass mye om nordmenns dalende klimaengasjement, at påstanden knapt må begrunnes. Norske politikere har snakket lite om klimapolitikk i dette valget. Befolkningen har andre bekymringer.

Det er helt riktig at klima og miljø ikke blir rangert som det aller viktigste for folk når de blir spurt. Her svinger det mye fra valg til valg, og fra måned til måned. For eksempel tronet «forsvar og sikkerhet» høyest i en måling fra april, mens en ny måling i august viste at de spurte var mer opptatt av klima og miljø enn forsvar og sikkerhet.

Det eneste slike undersøkelser viser, er hva folk er mest opptatt av, akkurat nå.

Stiller du andre spørsmål, får du vite at verdigrunnlaget i den norske befolkningen er langt mer stabilt.

Norsk Medborgerpanel meldte i juni at klima er på topp tre blant nordmenns hjertesaker. 45 prosent sier de er bekymret eller svært bekymret for klimaendringene. Tallet har vært stabilt i over ti år.

65 prosent av den norske befolkningen ønsker seg strengere politisk regulering som får folk og næringsliv til å bli mer bærekraftig, ifølge Opinion. Overraskende 9 av 10 nordmenn sa vinteren 2024 at de kan redusere forbruket sitt uten å miste livskvalitet. Videre mener 7 av 10 at politikerne må begrense bygging av nye hytter, og kjøp av nye klær, mens over halvparten syntes de må begrense mengden private flyreiser vi kan ta, ifølge Norsk Medborgerpanel.

Når det er så mange som etterlyser modig miljøpolitikk, hvorfor ser vi ikke mer handlekraft fra våre folkevalgte?

En mulighet er at politikerne rett og slett ikke har fått med seg den store oppslutningen blant folk, men fortsatt går rundt og frykter at det skal gjøre dem upopulære.

To av tre Arbeiderparti-velgere mener for eksempel at Norge enten må slutte å lete etter nye olje- og gassressurser, eller redusere tempoet i letingen, ifølge en undersøkelse gjort av Analyse og Tall. 40 prosent av Høyres velgere er mot olje- og gassvirksomhet i arktiske områder.

Er ikke norske politikere klare for hva folk i Norge mener om klima- og miljøpolitikk? Eller er det politikere som ikke er så opptatt av klimaendringer som får styre showet? Eller har politikere tettere bånd til fossilindustrien enn andre industrier?

Svaret kan også være mye enklere: Politikere er mennesker. Og mennesker har en tendens til å undervurdere sin neste.

En stor global studie med nesten 130 000 respondenter i 125 land, deriblant Norge, publisert i Nature Climate Change, konkluderer med at folk systematisk undervurderer sine medmenneskers vilje til å bidra til klimaomstilling.

I Norge oppga 67 prosent at de selv er villige til å betale én prosent av inntekten sin for å bekjempe klimakrisen. Bare 28 prosent trodde at et flertall av befolkningen var villige til dette.

Studien viser også at folks egen vilje til å bidra med klimahandling øker dersom vi har høy tillit til at andre også vil bidra, mens den blir lavere dersom vi tror de andre vil snike seg unna. Derfor er det et stort problem hvis både folk flest og politikere undervurderer hverandre.

Dette understreker også nødvendigheten av at omstillingen må være rettferdig. En politikk som belemrer lavtlønnede med økte klimaavgifter, mens de i toppen av inntektsskalaen bare kan betale avgiftene og fortsette og forurense som før, er umusikalsk i folks ører. Politikken må få med alle, og særlig de som tjener best og forbruker mest, for det er de gruppene som har størst kuttpotensial.

Men viktigst av alt, viser denne innsikten at klimapolitikken har en hel haug av kloke, modige og fornuftige støttespillere der ute. Kanskje roper de ikke like høyt som en ungdomspolitiker på vei opp i livet, men desto viktigere er det å høre på dem.

Lørdag 30. august arrangerer over 50 organisasjoner en markering for klima og miljø i forbindelse med valget. «Stå opp» er navnet på markeringen, og foregår på 13 forskjellige steder over hele landet.

Hvis det virkelig stemmer at politikere er folk de også, tar de kanskje turen?

Mer informasjon om «Stå opp»-markeringen finner du her.

Saken var først publisert i Klassekampen 28. august 2025, og er redigert til framtiden.no